I den nåværende versjonen kan Goose blant annet:

• hente rå biometriske data direkte fra armbåndet via Bluetooth Low Energy (BLE), inkludert puls, SpO2, pulsvariabilitet (HRV), hudtemperatur og målinger fra akselerometeret
• registrere aktiviteter og søvn lokalt
• eksportere innsamlede data til Apple Helse, slik at de kan brukes i andre apper uten WHOOPs offisielle programvare

WHOOP 5.0 har ingen skjerm. All informasjon vises normalt i mobilappen, noe som betyr at armbåndets nytteverdi i praksis er tett knyttet til abonnementet .

Reverserte protokollen på under ett døgn

Det som virkelig har satt fart på oppmerksomheten rundt Goose, er utviklingstempoet. Bennett skal ha brukt omtrent 23,5 timer på å reversere WHOOP 5.0s Bluetooth Low Energy-protokoll .

Prosessen ble dokumentert fortløpende på X, tidligere kjent som Twitter. Oppdateringene viste veien fra analyse av Bluetooth-pakker til en fungerende Swift-app for iPhone . Kildekoden ble deretter lagt ut i GitHub-repositoriet b-nnett/goose, og prosjektet ble omtalt av flere teknologimedier .

Goose er heller ikke det første forsøket på å hente data ut av WHOOP-maskinvare. Prosjektene my-whoop og GoWhoop har tidligere forsøkt å lese data lokalt fra WHOOP 4.0 . Det tyder på at interessen for å bruke armbåndene uavhengig av WHOOPs plattform har vært vedvarende.

Abonnementet koster mer enn selve armbåndet

WHOOPs forretningsmodell skiller seg fra mange andre produsenter av treningsutstyr. Armbåndet kan tilbys til en lav pris eller inkluderes i et medlemskap, men tilgang til dataene krever et aktivt abonnement. For WHOOP 5.0-generasjonen koster den rimeligste planen, WHOOP One, 199 dollar i året. WHOOP Peak koster 299 dollar årlig, mens WHOOP Life – som leveres sammen med WHOOP MG – koster 399 dollar per år .

Det er her Goose treffer en nerve. Appen viser at rådataene faktisk er tilgjengelige på Bluetooth-nivå. Abonnementet handler derfor ikke nødvendigvis om selve målingene, men om skylagring, analyse og algoritmiske anbefalinger som WHOOP legger oppå sensorverdiene .

Med andre ord: Goose skiller mellom maskinvarens grunnleggende funksjon og verdien av den proprietære programvaren. Det reiser et enkelt spørsmål: Hvor mye av årsavgiften betaler brukeren for sensorene – og hvor mye betaler de for blant annet Strain Score, Recovery Score og personlig treningsveiledning?

Dette kan Goose ikke gjøre

Goose er ikke ment å være en fullverdig erstatning for WHOOP-appen. Begrensningene er foreløpig betydelige.

Et rått utviklerprosjekt

Appen er i pre-alpha og er ikke tilgjengelig i App Store. Den som vil prøve den, må trolig bygge appen fra kildekoden eller installere den manuelt på en iPhone. Det krever teknisk erfaring .

Ingen WHOOP-analyse

WHOOPs mest kjente funksjoner – blant annet Strain Score, Recovery Score, Sleep Performance og personlige treningsråd – beregnes av selskapets egne algoritmer . Goose leser sensorverdiene, men gjenskaper ikke disse analysene.

For brukere som trener etter WHOOPs konkrete poengsummer, leverer Goose altså råvarene, ikke den ferdige oppskriften.

Ingen sikkerhetskopi eller skysynkronisering

Dataene blir på enheten med mindre brukeren selv eksporterer dem. Appen har foreløpig ingen automatisk sikkerhetskopi, synkronisering mellom enheter eller nettbasert oversikt .

Juridisk usikkerhet

Reversering av kommunikasjonsprotokollen i et kommersielt produkt kan komme i konflikt med bruksvilkår eller utløse spørsmål om immaterielle rettigheter. Enkelte reaksjoner i nettmiljøer har allerede spekulert i om WHOOP kan gå til juridiske skritt .

README-filen til Goose beskriver prosjektet som et personlig forskningsprosjekt, men den juridiske situasjonen er fortsatt uprøvd.

Begrenset kompatibilitet

Appen er testet på WHOOP 5.0. Det er ikke bekreftet at den fungerer med den medisinske WHOOP MG-varianten. Goose støtter iOS og Bluetooth LE, men ikke Android.

En del av en større open source-bevegelse

Goose oppstår ikke i et vakuum. Appen er det nyeste og mest synlige eksempelet på en bredere motreaksjon mot produkter der maskinvare blir bundet til løpende betaling.

Gadgetbridge er blant de mest etablerte prosjektene. Den gratis Android-appen fungerer som et skyfritt alternativ til produsentenes lukkede følgeapper for blant annet Xiaomi, Amazfit og Pebble. Den kan håndtere varsler, synkronisere treningsdata og konfigurere enheter uten brukerkonto hos produsenten eller overføring til eksterne servere .

Wasp-os går enda lenger ved å erstatte selve fastvaren. Det MicroPython-baserte operativsystemet fungerer på smartklokker med nRF52-mikrokontrollere, blant annet PineTime fra PINE64, og kan brukes sammen med Gadgetbridge . PineTime ble utviklet med tanke på å kjøre åpen programvare, og prosjekter som InfiniTime og Wasp-os gir brukerne alternativer til produsentenes lukkede systemer .

Nye maskinvareprosjekter følger samme idé. Den modulære og reparerbare GPS-sportsklokken UNA Watch ble lansert uten abonnement og med mulighet for at brukeren selv kan installere oppgraderinger, som mer lagringsplass for musikk eller en mikrofonmodul. Samtidig åpnet forhåndsbestillingene for de relanserte Pebble Core-klokkene .

Hvem eier egentlig dataene?

Felles for disse prosjektene er en grunnleggende tanke: Sensorene sitter på brukerens kropp, og dataene de samler inn, bør ikke nødvendigvis være ubrukelige uten tilgang til produsentens nettsky.

Open source-prosjekter som Goose, Gadgetbridge og Wasp-os viser at dataene kan være tilgjengelige på protokollnivå. Det legger press på produsentene til å forklare hva abonnementet faktisk tilfører – og til å levere analyser som er gode nok til å forsvare den løpende kostnaden.

Goose er fortsatt en uferdig prototype laget av én utvikler på omtrent én dag. Men nettopp derfor har prosjektet fått så mye oppmerksomhet: Det gjør en mistanke mange brukere har hatt, konkret. Maskinvaren de allerede eier, kan være i stand til langt mer enn abonnementet lar dem se.

I den nåværende versjonen kan Goose blant annet:

• hente rå biometriske data direkte fra armbåndet via Bluetooth Low Energy (BLE), inkludert puls, SpO2, pulsvariabilitet (HRV), hudtemperatur og målinger fra akselerometeret
• registrere aktiviteter og søvn lokalt
• eksportere innsamlede data til Apple Helse, slik at de kan brukes i andre apper uten WHOOPs offisielle programvare

WHOOP 5.0 har ingen skjerm. All informasjon vises normalt i mobilappen, noe som betyr at armbåndets nytteverdi i praksis er tett knyttet til abonnementet .

Reverserte protokollen på under ett døgn

Det som virkelig har satt fart på oppmerksomheten rundt Goose, er utviklingstempoet. Bennett skal ha brukt omtrent 23,5 timer på å reversere WHOOP 5.0s Bluetooth Low Energy-protokoll .

Prosessen ble dokumentert fortløpende på X, tidligere kjent som Twitter. Oppdateringene viste veien fra analyse av Bluetooth-pakker til en fungerende Swift-app for iPhone . Kildekoden ble deretter lagt ut i GitHub-repositoriet b-nnett/goose, og prosjektet ble omtalt av flere teknologimedier .

Goose er heller ikke det første forsøket på å hente data ut av WHOOP-maskinvare. Prosjektene my-whoop og GoWhoop har tidligere forsøkt å lese data lokalt fra WHOOP 4.0 . Det tyder på at interessen for å bruke armbåndene uavhengig av WHOOPs plattform har vært vedvarende.

Abonnementet koster mer enn selve armbåndet

WHOOPs forretningsmodell skiller seg fra mange andre produsenter av treningsutstyr. Armbåndet kan tilbys til en lav pris eller inkluderes i et medlemskap, men tilgang til dataene krever et aktivt abonnement. For WHOOP 5.0-generasjonen koster den rimeligste planen, WHOOP One, 199 dollar i året. WHOOP Peak koster 299 dollar årlig, mens WHOOP Life – som leveres sammen med WHOOP MG – koster 399 dollar per år .

Det er her Goose treffer en nerve. Appen viser at rådataene faktisk er tilgjengelige på Bluetooth-nivå. Abonnementet handler derfor ikke nødvendigvis om selve målingene, men om skylagring, analyse og algoritmiske anbefalinger som WHOOP legger oppå sensorverdiene .

Med andre ord: Goose skiller mellom maskinvarens grunnleggende funksjon og verdien av den proprietære programvaren. Det reiser et enkelt spørsmål: Hvor mye av årsavgiften betaler brukeren for sensorene – og hvor mye betaler de for blant annet Strain Score, Recovery Score og personlig treningsveiledning?

Dette kan Goose ikke gjøre

Goose er ikke ment å være en fullverdig erstatning for WHOOP-appen. Begrensningene er foreløpig betydelige.

Et rått utviklerprosjekt

Appen er i pre-alpha og er ikke tilgjengelig i App Store. Den som vil prøve den, må trolig bygge appen fra kildekoden eller installere den manuelt på en iPhone. Det krever teknisk erfaring .

Ingen WHOOP-analyse

WHOOPs mest kjente funksjoner – blant annet Strain Score, Recovery Score, Sleep Performance og personlige treningsråd – beregnes av selskapets egne algoritmer . Goose leser sensorverdiene, men gjenskaper ikke disse analysene.

For brukere som trener etter WHOOPs konkrete poengsummer, leverer Goose altså råvarene, ikke den ferdige oppskriften.

Ingen sikkerhetskopi eller skysynkronisering

Dataene blir på enheten med mindre brukeren selv eksporterer dem. Appen har foreløpig ingen automatisk sikkerhetskopi, synkronisering mellom enheter eller nettbasert oversikt .

Juridisk usikkerhet

Reversering av kommunikasjonsprotokollen i et kommersielt produkt kan komme i konflikt med bruksvilkår eller utløse spørsmål om immaterielle rettigheter. Enkelte reaksjoner i nettmiljøer har allerede spekulert i om WHOOP kan gå til juridiske skritt .

README-filen til Goose beskriver prosjektet som et personlig forskningsprosjekt, men den juridiske situasjonen er fortsatt uprøvd.

Begrenset kompatibilitet

Appen er testet på WHOOP 5.0. Det er ikke bekreftet at den fungerer med den medisinske WHOOP MG-varianten. Goose støtter iOS og Bluetooth LE, men ikke Android.

En del av en større open source-bevegelse

Goose oppstår ikke i et vakuum. Appen er det nyeste og mest synlige eksempelet på en bredere motreaksjon mot produkter der maskinvare blir bundet til løpende betaling.

Gadgetbridge er blant de mest etablerte prosjektene. Den gratis Android-appen fungerer som et skyfritt alternativ til produsentenes lukkede følgeapper for blant annet Xiaomi, Amazfit og Pebble. Den kan håndtere varsler, synkronisere treningsdata og konfigurere enheter uten brukerkonto hos produsenten eller overføring til eksterne servere .

Wasp-os går enda lenger ved å erstatte selve fastvaren. Det MicroPython-baserte operativsystemet fungerer på smartklokker med nRF52-mikrokontrollere, blant annet PineTime fra PINE64, og kan brukes sammen med Gadgetbridge . PineTime ble utviklet med tanke på å kjøre åpen programvare, og prosjekter som InfiniTime og Wasp-os gir brukerne alternativer til produsentenes lukkede systemer .

Nye maskinvareprosjekter følger samme idé. Den modulære og reparerbare GPS-sportsklokken UNA Watch ble lansert uten abonnement og med mulighet for at brukeren selv kan installere oppgraderinger, som mer lagringsplass for musikk eller en mikrofonmodul. Samtidig åpnet forhåndsbestillingene for de relanserte Pebble Core-klokkene .

Hvem eier egentlig dataene?

Felles for disse prosjektene er en grunnleggende tanke: Sensorene sitter på brukerens kropp, og dataene de samler inn, bør ikke nødvendigvis være ubrukelige uten tilgang til produsentens nettsky.

Open source-prosjekter som Goose, Gadgetbridge og Wasp-os viser at dataene kan være tilgjengelige på protokollnivå. Det legger press på produsentene til å forklare hva abonnementet faktisk tilfører – og til å levere analyser som er gode nok til å forsvare den løpende kostnaden.

Goose er fortsatt en uferdig prototype laget av én utvikler på omtrent én dag. Men nettopp derfor har prosjektet fått så mye oppmerksomhet: Det gjør en mistanke mange brukere har hatt, konkret. Maskinvaren de allerede eier, kan være i stand til langt mer enn abonnementet lar dem se.