Dette er ikke en enkelt robot du kan bestille fra en hylle, men en detaljert referansearkitektur som forener tre essensielle komponenter i én utviklingsplattform:

• Kroppen: Unitree H2 Plus – Et chassis i menneskestørrelse på omtrent 1,8 meter og rundt 68 kilo. Den har 31 frihetsgrader i kroppen, med kraftige armer (opptil 120 Nm dreiemoment) og bein (opptil 360 Nm), og kan håndtere en nyttelast på 7 kg kontinuerlig (opptil 15 kg i korte perioder) .
• Hendene: Dobbelt sett Sharpa Wave – Her skiller H2+ seg virkelig fra mengden. Det singaporske firmaet har bidratt med sine taktile, femfingrede hender som gir 22 ekstra frihetsgrader for finmotorisk manipulasjon. Totalt har roboten nå hele 75 frihetsgrader . Disse hendene er designet for presisjonsoppgaver de fleste humanoide roboter i dag ikke behersker, som å sette sammen elektronikk eller sette et intravenøst drypp .
• Hjernen: NVIDIA Jetson AGX Thor T5000 – Den innebygde datamaskinen er et lite kraftverk. Den kjører på en NVIDIA Blackwell GPU og leverer 2 070 FP4 teraflops med AI-ytelse, kombinert med en 14-kjerners Arm-prosessor og 128 GB delt minne. Alt dette kommer forhåndslastet med den åpne programvaren NVIDIA Isaac GR00T, inkludert grunnmodeller, simuleringsverktøy og arbeidsflyter for datafangst, trening og utrulling .

Resultatet er en «kropp» og «hjerne» som leveres som en samlet pakke, og som løser en enorm integrasjonshodepine fra dag én .

Hvorfor er en «åpen referanseblåkopi» så viktig?

Den virkelige historien handler ikke bare om imponerende spesifikasjoner, men om strategien for å rydde opp i et fragmentert felt. I dag kan et laboratorium for humanoide roboter bruke årevis på å skaffe en kropp, integrere hender, sette opp en datamaskin og skreddersy programvare før de i det hele tatt kan begynne på den virkelige forskningen: å lære roboten å utføre praktisk arbeid .

H2+-referansedesignet har som mål å fjerne denne tidstyven. Ved å tilby et åpent, ikke-proprietært utgangspunkt får enhver forskningsinstitusjon et felles startpunkt i verdensklasse. Programvaren er Isaac GR00T. Datakraften er Jetson Thor. Kropp og hender er allerede sømløst integrert. Forskere kan umiddelbart begynne å bruke et komplett system for fangst, simulering, trening og implementering .

Jensen Huang beskrev det selv som en plattform for en ny dataalder: «NVIDIA Isaac GR00T Reference Humanoid Robot gir forskere en enkelt, åpen plattform for å gjøre banebrytende oppdagelser mot generell fysisk intelligens» .

Den første bølgen av forskningspartnere reflekterer allerede denne ambisjonen. Blant de første som får tilgang er Ai2, ETH Zürich, Stanford Robotics Center og UC San Diego’s Advanced Robotics and Controls Laboratory. De første enhetene skal etter planen sendes ut til forskere senere i 2026 .

Mot en felles standard for robothjerner

Samarbeidet er også et betydelig geopolitisk og industrielt maktspill. Det binder sammen en amerikansk AI-gigant med en kinesisk maskinvareleder og en singaporsk spesialist, og skaper et felles referansedesign som andre selskaper kan adoptere, tilpasse og bygge videre på . Håpet er at denne åpne blåkopien vil bli en standard som hjelper den globale robotindustrien med å skalere raskere ved å samles rundt et felles maskinvare- og programvarefundament.

I en verden der proprietære robotsystemer truer med å skape nye, lukkede økosystemer, er H2+ et bevisst, åpent veddemål om at den raskeste veien til roboter som kan utføre ekte arbeid, er å bygge en felles startstrek – ikke en rekke låste dører.

Dette er ikke en enkelt robot du kan bestille fra en hylle, men en detaljert referansearkitektur som forener tre essensielle komponenter i én utviklingsplattform:

• Kroppen: Unitree H2 Plus – Et chassis i menneskestørrelse på omtrent 1,8 meter og rundt 68 kilo. Den har 31 frihetsgrader i kroppen, med kraftige armer (opptil 120 Nm dreiemoment) og bein (opptil 360 Nm), og kan håndtere en nyttelast på 7 kg kontinuerlig (opptil 15 kg i korte perioder) .
• Hendene: Dobbelt sett Sharpa Wave – Her skiller H2+ seg virkelig fra mengden. Det singaporske firmaet har bidratt med sine taktile, femfingrede hender som gir 22 ekstra frihetsgrader for finmotorisk manipulasjon. Totalt har roboten nå hele 75 frihetsgrader . Disse hendene er designet for presisjonsoppgaver de fleste humanoide roboter i dag ikke behersker, som å sette sammen elektronikk eller sette et intravenøst drypp .
• Hjernen: NVIDIA Jetson AGX Thor T5000 – Den innebygde datamaskinen er et lite kraftverk. Den kjører på en NVIDIA Blackwell GPU og leverer 2 070 FP4 teraflops med AI-ytelse, kombinert med en 14-kjerners Arm-prosessor og 128 GB delt minne. Alt dette kommer forhåndslastet med den åpne programvaren NVIDIA Isaac GR00T, inkludert grunnmodeller, simuleringsverktøy og arbeidsflyter for datafangst, trening og utrulling .

Resultatet er en «kropp» og «hjerne» som leveres som en samlet pakke, og som løser en enorm integrasjonshodepine fra dag én .

Hvorfor er en «åpen referanseblåkopi» så viktig?

Den virkelige historien handler ikke bare om imponerende spesifikasjoner, men om strategien for å rydde opp i et fragmentert felt. I dag kan et laboratorium for humanoide roboter bruke årevis på å skaffe en kropp, integrere hender, sette opp en datamaskin og skreddersy programvare før de i det hele tatt kan begynne på den virkelige forskningen: å lære roboten å utføre praktisk arbeid .

H2+-referansedesignet har som mål å fjerne denne tidstyven. Ved å tilby et åpent, ikke-proprietært utgangspunkt får enhver forskningsinstitusjon et felles startpunkt i verdensklasse. Programvaren er Isaac GR00T. Datakraften er Jetson Thor. Kropp og hender er allerede sømløst integrert. Forskere kan umiddelbart begynne å bruke et komplett system for fangst, simulering, trening og implementering .

Jensen Huang beskrev det selv som en plattform for en ny dataalder: «NVIDIA Isaac GR00T Reference Humanoid Robot gir forskere en enkelt, åpen plattform for å gjøre banebrytende oppdagelser mot generell fysisk intelligens» .

Den første bølgen av forskningspartnere reflekterer allerede denne ambisjonen. Blant de første som får tilgang er Ai2, ETH Zürich, Stanford Robotics Center og UC San Diego’s Advanced Robotics and Controls Laboratory. De første enhetene skal etter planen sendes ut til forskere senere i 2026 .

Mot en felles standard for robothjerner

Samarbeidet er også et betydelig geopolitisk og industrielt maktspill. Det binder sammen en amerikansk AI-gigant med en kinesisk maskinvareleder og en singaporsk spesialist, og skaper et felles referansedesign som andre selskaper kan adoptere, tilpasse og bygge videre på . Håpet er at denne åpne blåkopien vil bli en standard som hjelper den globale robotindustrien med å skalere raskere ved å samles rundt et felles maskinvare- og programvarefundament.

I en verden der proprietære robotsystemer truer med å skape nye, lukkede økosystemer, er H2+ et bevisst, åpent veddemål om at den raskeste veien til roboter som kan utføre ekte arbeid, er å bygge en felles startstrek – ikke en rekke låste dører.