Dronevideo fra Kherson utløser krigsforbrytelsesanklage mot Russland

Yurii overlevde, men fikk alvorlige sprengskader i beina, splintsår, hjernerystelse og andre traumatiske skader. Fra sykehuset fortalte han at han forsøkte å signalisere til droneoperatøren at han var sivil og bare solgte grønnsaker.

Ukrainsk politi sa at mannen «ikke viser tegn til å være stridende; han selger ganske enkelt varer på markedet» .

Ukraina: «Dette er en krigsforbrytelse»

Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha anklaget Russland for å ha begått en krigsforbrytelse. Han sa videoen dokumenterte et bevisst angrep på en sivil person .

President Volodymyr Zelenskyj delte også opptakene i sosiale medier. Han beskrev angrepet som del av det han kalte en russisk «drone-safari» eller «menneskesafari» – en betegnelse på det Ukraina hevder er en praksis der sivile i frontområdene spores og angripes med droner .

Betegnelsen er en politisk karakteristikk fra ukrainske myndigheter, mens den endelige juridiske vurderingen av hendelsen må gjøres gjennom en uavhengig etterforskning.

Flere sivile ofre i samme angrepsbølge

Angrepet på markedsplassen skjedde samtidig som flere ukrainske regioner meldte om sivile tap.

• Kherson-regionen: Russiske angrep 3. august drepte minst én sivil og såret åtte . Dagen etter fortsatte beskytningen og droneangrepene; én person ble drept og sju såret .
• Sumy: Natt til 4. august traff russiske KAB-styrte bomber sivil infrastruktur. To jenter på fem og ti år og en 75 år gammel kvinne ble drept. Redningsmannskaper hentet barnas kropper ut fra ruinene av hjemmet deres. Fire andre oppsøkte helsehjelp .
• Andre regioner: Det ble også meldt om sivile tap i Odesa-, Donetsk- og Mykolajiv-regionene under den samme bølgen av angrep .

Et tall som er omtalt i den opprinnelige forespørselen – 18 sårede og to drepte i Kherson på «søndagen» – lar seg ikke knytte entydig til samme rapporteringsperiode. Tilgjengelige meldinger for 3. og 4. august oppgir andre tall, og dette bør derfor ikke presenteres som et sikkert samlet døgnstall.

FN-tall for første halvår

Ifølge tall oppgitt i materialet dokumenterte FN 1 396 drepte og 7 978 sårede sivile i Ukraina i første halvår av 2026. Det skal være en økning på 37 prosent fra 2025 og mer enn en dobling sammenlignet med 2024.

Den konkrete FN-rapporten og kildehenvisningen til tallene kunne imidlertid ikke verifiseres uavhengig innenfor det tilgjengelige søket. Tallene bør derfor behandles med dette forbeholdet, selv om flere kilder samtidig beskriver en økende sivil belastning.

Russlands motanklage etter hendelsen i Gelendzjik

Russiske myndigheter anklaget Ukraina for et «terrorangrep» etter et angrep i Gelendzjik i Krasnodar-regionen. Russland sa at sju personer, blant dem tre barn, ble drept.

De nærmere omstendighetene rundt hendelsen kunne ikke verifiseres uavhengig i kildematerialet. Moskva avviser regelmessig at russiske styrker angriper sivile i Ukraina og anklager på sin side Ukraina for lignende brudd.

Tyrkisk lasteskip rammet i Svartehavet

Et droneangrep traff også et tyrkisk-eid lasteskip i nærheten av Novorossijsk. Tyrkia ba etterpå om bedre sikkerhet for skipsfarten i Svartehavet og oppfordret alle parter til å beskytte kommersiell sjøtrafikk.

Det ble ikke meldt om drepte eller sårede i denne hendelsen. Også her er flere detaljer ikke uavhengig verifisert i materialet.

Begge sider avviser angrep på sivile

Russland hevder at landets angrep i Ukraina bare rammer militær infrastruktur, og har ikke gitt noen spesifikk offentlig kommentar til videoen fra markedet i Kherson.

Ukraina avviser at landet med vilje angriper sivile i Russland, inkludert i forbindelse med hendelsen i Gelendzjik, og har ikke tatt på seg ansvaret for angrepet der.

Det sentrale Kherson-angrepet, dødsfallene i Sumy og de ukrainske fordømmelsene er omtalt og bekreftet gjennom Reuters, BBC og ukrainske myndigheter . Samtidig er det fortsatt usikkerhet rundt den eksakte FN-kilden, det omtalte søndagstallet for Kherson og de fulle detaljene om Gelendzjik- og skipsangrepene.