Han la til at USA skulle «vise dem hvordan det gjøres» .

For Kyiv ble uttalelsen oppfattet som et stort gjennombrudd etter flere år med forespørsler om tilgang til den sensitive teknologien. Patriot-systemet er det eneste våpensystemet Ukraina har som pålitelig kan avskjære russiske ballistiske missiler .

Det var imidlertid uklart hvor raskt en slik lisens kunne føre til faktisk produksjon. Patriot-avskjærere er avanserte og komplekse våpen, og eksperter har tidligere anslått at det kan ta minst ett år å få produksjonen i gang .

Tre uker senere kom helomvendingen

31. juli ga Trump et helt annet inntrykk under et regjeringsmøte på Camp David.

«Vi har ikke blitt enige om det. Vi snakker om det, men det er vanskelig å gi fra seg den typen teknologi», sa han .

Trump understreket at USA måtte være «svært forsiktig med å la noen bygge dem» . Uttalelsene ble av The New York Times, BBC, Reuters, ABC News og andre store medier omtalt som en tydelig reversering av det tidligere løftet .

Helomvendingen kom kort tid etter at Trump hadde tatt imot Zelenskyj i Det hvite hus . Dermed ble det klart at uttalelsen i Ankara ikke hadde resultert i en ferdig eller bindende avtale.

Forhandlingene fortsetter bak kulissene

Selv om Trump offentlig trakk i tvil omfanget av avtalen, har amerikanske og ukrainske tjenestepersoner fortsatt samtalene. Matthew Whitaker, USAs ambassadør til NATO, reiste til Kyiv i juli for å møte Zelenskyj og vurdere mulige modeller .

Whitaker har bekreftet at forhandlingene pågår, men sa 3. august at en langsiktig avtale om samproduksjon ikke vil bli inngått før vinteren . Han har også sagt at den umiddelbare prioriteten er å få ferdige missiler til Ukraina – ikke å bygge nye fabrikker i landet .

PAC-3-avskjærerne er dessuten underlagt strenge amerikanske eksportregler. Whitaker sa at USA ikke tillater andre enn amerikanske produsenter å fremstille denne typen missil .

Modellene som diskuteres

Ifølge Reuters 5. august vurderer partene flere muligheter :

• Ukrainske komponenter, sluttmontering i Tyskland: Ukrainsk industri kan produsere enkelte deler, mens sluttmontering og integrasjon skjer ved et anlegg i Tyskland. Det vil holde den mest sensitive amerikanske teknologien utenfor Ukraina .
• Ukraina inn i et eksisterende amerikansk-europeisk program: I stedet for en egen, full produksjonslisens kan Ukraina kobles til et allerede pågående samarbeidsprogram mellom USA og europeiske land .
• En rimeligere PAC-3-variant: Partene diskuterer også en billigere variant som kan produseres raskere og i større volum enn den mest avanserte versjonen av Patriot-avskjæreren .

Brian Hughes, talsperson for Det hvite hus’ nasjonale sikkerhetsråd, sa at «ingenting er sluttført», men at USA fortsatt er forpliktet til å hjelpe Ukraina med luftvernet .

Ukraina mangler missilene nå

Forhandlingene skjer mens Ukrainas luftvern står overfor en akutt mangel på avskjæringsmissiler.

• De allierte leverte bare en tredel så mange luftvernmissiler til Ukraina i 2026 som i 2025, ifølge Zelenskyj .
• Under et russisk angrep mot Kyiv 5. august klarte Ukraina ikke å stanse ett eneste russisk missil, etter at lageret av Patriot-avskjærere var tømt .
• Zelenskyj skrev at ballistiske avskjæringsmissiler kunne ha reddet livene til mennesker som ble drept i angrepet .
• Etterspørsel fra Israel og andre land i Midtøsten har lagt ytterligere press på den globale produksjonen og gjort det vanskeligere å prioritere leveranser til Ukraina .
• Zelenskyj advarte allerede i slutten av juli om at Ukraina nesten ikke hadde flere avskjærere igjen. Han ba Trump om en akutt «vinterpakke» med Patriot-missiler .

Behovet er særlig kritisk fordi Patriot-systemet er det eneste systemet i Ukrainas arsenal som pålitelig kan stanse russiske ballistiske missiler . Når avskjærerne tar slutt, hjelper det lite at selve utskytningsrampene fortsatt står klare.

Kyiv leter etter midlertidige løsninger

Mens lisensforhandlingene trekker ut, forsøker Ukraina å sikre seg missiler på andre måter.

Langsiktige bestillinger

Kyiv arbeider med flerårige kjøpsavtaler direkte med amerikanske produsenter, blant annet Raytheon og Lockheed Martin, for å sikre seg produksjonskapasitet fremover . Zelenskyj sa 23. juli at Raytheon hadde uttrykt interesse for samproduksjon av Patriot-avskjærere .

Bytte av leveranser

Ukraina vurderer også bytteordninger med andre land. En mulig modell er at Ukraina overtar Patriot-systemer eller missiler som egentlig skulle leveres til et annet land, mens dette landet får tilsvarende leveranser senere fra amerikanske fabrikker . Målet er å få mer kapasitet til Ukraina raskere, uten å vente på at ny produksjon i landet skal komme i gang.

Konklusjonen: Et løfte er ikke det samme som en produksjonslinje

Status er derfor fortsatt uavklart. Trump lovet en lisens i Ankara, men sa senere at USA ikke hadde godkjent en slik ordning. Samtalene Whitaker leder, handler nå om å utvide den samlede forsvarsindustrien gjennom samarbeid mellom USA, Ukraina og Europa .

Men selv den mest realistiske modellen vil ikke løse Ukrainas akutte mangel før vinteren 2026, ifølge Whitaker . Frem til da må Kyiv lene seg på nødforsendelser, langsiktige bestillinger og bytteavtaler – løsninger som så langt ikke har holdt tritt med omfanget av Russlands missilangrep.

Han la til at USA skulle «vise dem hvordan det gjøres» .

For Kyiv ble uttalelsen oppfattet som et stort gjennombrudd etter flere år med forespørsler om tilgang til den sensitive teknologien. Patriot-systemet er det eneste våpensystemet Ukraina har som pålitelig kan avskjære russiske ballistiske missiler .

Det var imidlertid uklart hvor raskt en slik lisens kunne føre til faktisk produksjon. Patriot-avskjærere er avanserte og komplekse våpen, og eksperter har tidligere anslått at det kan ta minst ett år å få produksjonen i gang .

Tre uker senere kom helomvendingen

31. juli ga Trump et helt annet inntrykk under et regjeringsmøte på Camp David.

«Vi har ikke blitt enige om det. Vi snakker om det, men det er vanskelig å gi fra seg den typen teknologi», sa han .

Trump understreket at USA måtte være «svært forsiktig med å la noen bygge dem» . Uttalelsene ble av The New York Times, BBC, Reuters, ABC News og andre store medier omtalt som en tydelig reversering av det tidligere løftet .

Helomvendingen kom kort tid etter at Trump hadde tatt imot Zelenskyj i Det hvite hus . Dermed ble det klart at uttalelsen i Ankara ikke hadde resultert i en ferdig eller bindende avtale.

Forhandlingene fortsetter bak kulissene

Selv om Trump offentlig trakk i tvil omfanget av avtalen, har amerikanske og ukrainske tjenestepersoner fortsatt samtalene. Matthew Whitaker, USAs ambassadør til NATO, reiste til Kyiv i juli for å møte Zelenskyj og vurdere mulige modeller .

Whitaker har bekreftet at forhandlingene pågår, men sa 3. august at en langsiktig avtale om samproduksjon ikke vil bli inngått før vinteren . Han har også sagt at den umiddelbare prioriteten er å få ferdige missiler til Ukraina – ikke å bygge nye fabrikker i landet .

PAC-3-avskjærerne er dessuten underlagt strenge amerikanske eksportregler. Whitaker sa at USA ikke tillater andre enn amerikanske produsenter å fremstille denne typen missil .

Modellene som diskuteres

Ifølge Reuters 5. august vurderer partene flere muligheter :

• Ukrainske komponenter, sluttmontering i Tyskland: Ukrainsk industri kan produsere enkelte deler, mens sluttmontering og integrasjon skjer ved et anlegg i Tyskland. Det vil holde den mest sensitive amerikanske teknologien utenfor Ukraina .
• Ukraina inn i et eksisterende amerikansk-europeisk program: I stedet for en egen, full produksjonslisens kan Ukraina kobles til et allerede pågående samarbeidsprogram mellom USA og europeiske land .
• En rimeligere PAC-3-variant: Partene diskuterer også en billigere variant som kan produseres raskere og i større volum enn den mest avanserte versjonen av Patriot-avskjæreren .

Brian Hughes, talsperson for Det hvite hus’ nasjonale sikkerhetsråd, sa at «ingenting er sluttført», men at USA fortsatt er forpliktet til å hjelpe Ukraina med luftvernet .

Ukraina mangler missilene nå

Forhandlingene skjer mens Ukrainas luftvern står overfor en akutt mangel på avskjæringsmissiler.

• De allierte leverte bare en tredel så mange luftvernmissiler til Ukraina i 2026 som i 2025, ifølge Zelenskyj .
• Under et russisk angrep mot Kyiv 5. august klarte Ukraina ikke å stanse ett eneste russisk missil, etter at lageret av Patriot-avskjærere var tømt .
• Zelenskyj skrev at ballistiske avskjæringsmissiler kunne ha reddet livene til mennesker som ble drept i angrepet .
• Etterspørsel fra Israel og andre land i Midtøsten har lagt ytterligere press på den globale produksjonen og gjort det vanskeligere å prioritere leveranser til Ukraina .
• Zelenskyj advarte allerede i slutten av juli om at Ukraina nesten ikke hadde flere avskjærere igjen. Han ba Trump om en akutt «vinterpakke» med Patriot-missiler .

Behovet er særlig kritisk fordi Patriot-systemet er det eneste systemet i Ukrainas arsenal som pålitelig kan stanse russiske ballistiske missiler . Når avskjærerne tar slutt, hjelper det lite at selve utskytningsrampene fortsatt står klare.

Kyiv leter etter midlertidige løsninger

Mens lisensforhandlingene trekker ut, forsøker Ukraina å sikre seg missiler på andre måter.

Langsiktige bestillinger

Kyiv arbeider med flerårige kjøpsavtaler direkte med amerikanske produsenter, blant annet Raytheon og Lockheed Martin, for å sikre seg produksjonskapasitet fremover . Zelenskyj sa 23. juli at Raytheon hadde uttrykt interesse for samproduksjon av Patriot-avskjærere .

Bytte av leveranser

Ukraina vurderer også bytteordninger med andre land. En mulig modell er at Ukraina overtar Patriot-systemer eller missiler som egentlig skulle leveres til et annet land, mens dette landet får tilsvarende leveranser senere fra amerikanske fabrikker . Målet er å få mer kapasitet til Ukraina raskere, uten å vente på at ny produksjon i landet skal komme i gang.

Konklusjonen: Et løfte er ikke det samme som en produksjonslinje

Status er derfor fortsatt uavklart. Trump lovet en lisens i Ankara, men sa senere at USA ikke hadde godkjent en slik ordning. Samtalene Whitaker leder, handler nå om å utvide den samlede forsvarsindustrien gjennom samarbeid mellom USA, Ukraina og Europa .

Men selv den mest realistiske modellen vil ikke løse Ukrainas akutte mangel før vinteren 2026, ifølge Whitaker . Frem til da må Kyiv lene seg på nødforsendelser, langsiktige bestillinger og bytteavtaler – løsninger som så langt ikke har holdt tritt med omfanget av Russlands missilangrep.