FN-lederjakten går inn i ny fase – men ingen kandidat er klar

Michelle Bachelet fra Chile, María Fernanda Espinosa fra Ecuador, Macky Sall fra Senegal og Olara Otunnu fra Uganda lå bak topptrioen. Første runde var en temperaturmåling på kandidatenes levedyktighet – ikke en bindende avstemning eller endelig rangering.

De åtte kandidatene

Kandidatfeltet består nå av:

• Rebeca Grynspan, Costa Rica
• Carolyn Rodrigues-Birkett, Guyana
• Rafael Grossi, Argentina
• Ivonne Baki, Ecuador
• Michelle Bachelet, Chile
• María Fernanda Espinosa, Ecuador
• Macky Sall, Senegal
• Olara Otunnu, Uganda

Grynspan, Rodrigues-Birkett og Grossi er de eneste som har dokumentert støtte fra den første sonderingsavstemningen. Baki var ikke med da, fordi hun kom inn i konkurransen etterpå. Hennes støtte i Sikkerhetsrådet er derfor foreløpig ukjent.

Baki kom sent inn i kampen

Tonga nominerte den ecuadorianske diplomaten og tidligere regjeringsministeren Ivonne Baki denne uken. Dermed ble hun den åttende kandidaten og den andre fra Ecuador. Baki har vært ambassadør og var ikke inkludert i avstemningen 30. juli.

Hun har løftet fram konfliktforebygging og fornyelse av FN som hovedtemaer i kampanjen. Da hun presenterte synspunktene sine, viste hun også til egne erfaringer fra borgerkrigen i Libanon.

Påstander om at Baki har formell støtte fra USA, eller at forbindelser til Donald Trump og Bill Clinton innebærer en amerikansk stemmeforpliktelse, er ikke dokumentert i materialet som foreligger her. Ingen offisiell amerikansk støtteerklæring eller lovnad om støtte er identifisert i de oppgitte kildene. Påstandene bør derfor ikke behandles som bekreftet.

Strid om åpenhet og Baerbocks rolle

Presidenten for FNs generalforsamling, Annalena Baerbock, har arbeidet for en mer åpen og inkluderende prosess. Hun har blant annet tatt til orde for nominasjoner i god tid, offentlige kandidatdialoger og bedre muligheter for FNs medlemsland til å høre kandidatene før Sikkerhetsrådet gjør sitt valg. Kontoret hennes har understreket behovet for like vilkår og bredere deltakelse.

USA og Russland har kritisert det de mener er en utvidelse av Baerbocks rolle inn i Sikkerhetsrådets ansvarsområde. Washington har ifølge rapporteringen anklaget henne for å gå for langt, mens Russland også har protestert mot rollen hun har forsøkt å ta.

Uenigheten viser en innebygd spenning i systemet: Generalforsamlingen kan presse på for åpenhet og deltakelse, men artikkel 97 i FN-pakten legger selve anbefalingen av generalsekretæren til Sikkerhetsrådet. Sonderingsavstemningene er politisk viktige, men har ikke bindende juridisk kraft.

Russland holder døren åpen

Russland har signalisert at flere kandidater fortsatt kan komme til, og har kritisert Guterres’ resultater i en bredere diskusjon om FNs effektivitet og håndtering av konflikter. Moskvas holdning gir landet rom til å motsette seg et tidlig kompromiss rundt dagens favoritter.

Det foreliggende materialet viser ikke at Russland formelt har bundet seg til eller avvist noen bestemt kandidat. Åpenheten for flere navn bør derfor først og fremst tolkes som et tegn på at både kandidatfeltet og forhandlingene rundt det fortsatt kan endre seg.

Slik blir generalsekretæren valgt

Etter artikkel 97 i FN-pakten utnevner Generalforsamlingen generalsekretæren etter anbefaling fra Sikkerhetsrådet. I praksis må en kandidat få minst ni av rådets 15 stemmer og samtidig unngå veto fra de fem faste medlemmene: Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA.

I senere sonderingsrunder blir stemmene fra de faste medlemmene vanligvis skilt fra stemmene til de valgte medlemmene. Da blir det tydeligere om en kandidat står i fare for å bli blokkert av en vetomakt. Denne informasjonen kan vise seg å være viktigere enn kandidatens samlede antall «oppmuntre»-stemmer.

Tidsplanen og den regionale tradisjonen

Guterres’ andre periode utløper 31. desember 2026. Kappløpet har en sterk tilstedeværelse av kandidater fra Latin-Amerika og Karibia, delvis fordi en uformell forventning om regional rotasjon tilsier at denne regionen bør få posten denne gangen. Dette er en politisk tradisjon, ikke en bindende regel, og den kan ikke overstyre Sikkerhetsrådets myndighet.

Flere sonderingsavstemninger kan bli holdt gjennom september og oktober – eller senere – dersom de faste medlemmene forblir splittet eller nye kandidater melder seg. Rapporteringen før den andre runden tydet på at en avgjørelse fortsatt lå flere uker fram i tid, ikke at den var umiddelbart nært forestående.

Dette bør følges med på nå

Det viktigste etter den andre avstemningen blir å se om Grynspan beholder forspranget, om Rodrigues-Birkett eller Grossi tar innpå, og om noen av kandidatene begynner å framstå som et mulig kompromiss. Baki vil også bli fulgt for tegn til momentum, men én sonderingsavstemning kan ikke alene vise at hun har en realistisk vei til seier.

Det sentrale spørsmålet er enkelt: Kan en kandidat samle minst ni stemmer og samtidig være akseptabel for alle de fem faste medlemmene? Før det spørsmålet er besvart, er resultatene fra sonderingsavstemningene bare signaler – ikke en dom.