Russlands dronekrig intensiveres: 3000 Geran-4/5 i måneden, Kinzhal lagt på is, og russisk næringsliv bruker 6,6 ganger mer på luftvern

Dronekrigen mellom Russland og Ukraina har gått inn i en ny og mer intens fase fra midten av august 2026. Russland trapper massivt opp produksjonen av raskere og vanskeligere å avskjære droner, samtidig som de legger ned ett av sine mest omtalte missilsystemer. På den andre siden av konflikten tvinger ukrainske langdistanseangrep russisk næringsliv til å bruke store summer på eget luftvern, noe som skaper en kostbar ny front i krigen.

Her er status per i dag, basert på vurderinger fra ukrainsk militær etterretning og åpne kilder.

Russisk drone-produksjon øker kraftig

Russlands statslige forsvarsordre for 2026 pålegger serieproduksjon av over 87 000 selvmordsdroner årlig . Bare i august 2026 planlegger Russland å produsere 11 000 angrepsdroner fordelt på flere varianter, inkludert Geran-1, Geran-2, Geran-3, Geran-4, Geran-5, Garpiya og Gerbera .

Ukrainske hovedetterretningsdirektorat (HUR) melder at Russland nå produserer omtrent 3000 Geran-4- og Geran-5-turbindrevne angrepsdroner per måned på en dedikert fabrikk i Jelabuga, i den spesielle økonomiske sonen Alabuga i Tatarstan . Per 12. august har Russland lagret omtrent 6200 Geran-selvmordsdroner av alle versjoner .

Overgang til raskere turbin-varianter

Russland omstrukturerer produksjonslinjene bort fra tregere propelldrevne droner og over til turbindrevne Geran-4 og Geran-5, som er vanskeligere for ukrainsk luftvern å skyte ned på grunn av høyere hastighet . Dette er en taktisk reaksjon på Ukrainas forbedrede evne til å avskjære de eldre Geran-2-modellene med stempelmotor . Geran-5 har en stridshodevekt på 90 kilo og en rapportert angrepsrekkevidde på rundt 1000 kilometer .

Kinzhal-produksjonen er stanset

I en betydelig utvikling har Russland stanset serieproduksjonen av Kh-47M2 Kinzhal aeroballistisk missil og Kh-32-sjømålsmissilet i april 2026, etter å ha vurdert deres stridseffektivitet som dårlig . Nestlederen for HUR, generalmajor Vadym Skibitsky, bekreftet at rakettdrivstoff, komponenter og produksjonskapasitet som tidligere ble brukt til Kinzhal, nå omdirigeres for å øke produksjonen av Iskander-M og andre ballistiske missiler . Til tross for dette skiftet, fortsetter Russland å overgå de totale missilproduksjonsmålene og oppfyller 110–120 % av månedsplanene .

Russisk næringslivs pengebruk på luftvern øker 6,6 ganger

Ukrainske langdistanseangrep på russisk industriell infrastruktur – oljeraffinerier, havner og fabrikker – har ført til en massiv økning i kommersielle innkjøp av anti-drone-utstyr. I første halvdel av 2026 brukte russiske bedrifter 441,3 millioner rubler (5,34 millioner dollar) på anti-drone-utstyr, en 6,6-dobling sammenlignet med samme periode i 2025, ifølge data fra innkjøpssystemet Tenderplan, rapportert av Vedomosti .

Den russiske regjeringen har også vedtatt lover som tillater sentralbanken, Sbanken og andre institusjoner å bevæpne personell mot droner, og flytter mer av byrden for luftvern over på private selskaper . Carnegie Endowment har beskrevet disse kostnadene som en "uregistrert skatt på inntekter" for russiske bedrifter .

Eskalasjonsspiralen

Krigen har gått inn i en selvforsterkende syklus:

• Russland oversvømmer slagmarken med billige Geran-droner for å overvelde ukrainsk luftvern, samtidig som de går over til turbin-varianter for å gjøre avskjæring vanskeligere.
• Ukraina svarer med å slå dypere inn på russisk territorium – mot oljeraffinerier, industrianlegg og logistikknutepunkter – og tvinger russiske bedrifter til å investere tungt i eget aktivt luftvern.
• Russland frigjør deretter militære luftvernressurser ved å presse kostnadene over på privat sektor, samtidig som de omdirigerer missilproduksjon mot mer effektive systemer.

Sluttresultatet er et akselererende våpenkappløp: Russlands drone-produksjon (titalls tusen årlig) langt overgår veksten i forsvarskapasitet på noen av sidene, og begge sider forbedrer kontinuerlig sine angreps- og mottiltaksteknologier.