Det er særlig viktig fordi lagrene normalt fylles opp fra vår til høst for å fungere som en buffer når etterspørselen øker om vinteren. Jo mindre som er på lager når kulden kommer, desto mer avhenger Europa av nye importlaster og høye priser for å sikre forsyningen.
Energikonsulenten Wood Mackenzie advarte 27. juli om at europeiske gasslagre kan ende under 70 prosent ved slutten av påfyllingssesongen . Konsulenten peker på tre problemer som forsterker hverandre:
Wood Mackenzie beskriver samtidig situasjonen som et strukturelt underskudd, ikke bare en midlertidig markedsforstyrrelse. Selv før Hormuz-krisen var det europeiske gassmarkedet grunnleggende underforsynt etter bortfallet av russisk rørgass .
Omtrent 20 prosent av verdens LNG-forsyning går normalt gjennom Hormuzstredet. Denne trafikken har vært nesten stanset siden blokaden begynte . LNG, eller flytende naturgass, fraktes med skip og er derfor særlig følsom for forstyrrelser i viktige sjøveier.
Konsekvensene har vært tydelige:
Markedet har likevel klart å hente inn noe av bortfallet. Den globale LNG-forsyningen økte faktisk med 2 prosent fra året før i juni 2026, blant annet fordi produsenter i USA og andre regioner utenfor Midtøsten økte leveransene . Det har dempet presset, men ikke fjernet det.
Hormuz-forstyrrelsen har skapt en intens konkurranse mellom europeiske og asiatiske kjøpere. Når en LNG-last ikke er bundet til en bestemt kunde eller destinasjon, går den ofte til markedet som betaler mest.
Den asiatiske prispremien over europeiske priser har økt kraftig. Dermed blir flere tilgjengelige spotlaster sendt til asiatiske importører i stedet for til Europa .
Særlig sørasiatiske kjøpere har problemer med å erstatte bortfalte Qatar-volumer. Spotprisene i regionen har passert 20 dollar per MMBtu . Wood Mackenzie mener kombinasjonen av lave europeiske lagre og økende asiatisk etterspørsel vil holde det globale LNG-markedet svært stramt gjennom vinteren .
For Europa betyr dette at selv moderate endringer i været eller forsyningen kan gi kraftige utslag i gassprisene. Høyere gasspriser kan igjen slå inn i strømprisene, særlig i land der gasskraft fortsatt brukes til å balansere kraftsystemet.
På lengre sikt ligger det an til en stor bølge av ny LNG-kapasitet, først og fremst fra USA. Wood Mackenzies basisscenario er at økt tilbud vil presse europeiske gasspriser nesten ned til halvparten innen 2030. Konsulenten anslår en gjennomsnittspris på 24 euro per MWh, tilsvarende rundt 8 dollar per MMBtu, i perioden 2030–2035 .
Shell venter også at veksten i LNG-handelen tar seg opp igjen i 2027 dersom trafikken gjennom Hormuzstredet normaliseres . Men denne prognosen avhenger av at forstyrrelsen faktisk tar slutt. Dersom stredet forblir i praksis stengt ut 2026, har Wood Mackenzie advart om risiko for en mild global resesjon i andre halvår 2026 .
Den mest varige løsningen handler ikke bare om å finne nye gassleverandører, men om å bruke mindre gass. Elektrifisering av oppvarmingen, bedre energieffektivitet og mer fornybar kraft kan gradvis redusere Europas behov for importert fossil gass.
Utfordringen er tempoet. European Heat Pump Association advarer om at målet på 60 millioner varmepumper er i fare. Med dagens installasjonstakt må utbyggingen omtrent tredobles for å holde kursen mot målet .
Europa går altså inn i en vinter der gassbufferen er uvanlig liten, samtidig som det globale LNG-markedet er preget av geopolitisk risiko og hard konkurranse med Asia. EU mener forsyningen foreløpig er sikret, men Wood Mackenzies vurdering viser hvor raskt situasjonen kan bli mer krevende dersom lagrene ikke fylles, kulden blir langvarig eller Hormuz-blokaden fortsetter.
På kort sikt er derfor prisene og forsyningssikkerheten avhengige av utviklingen i Midtøsten, været og Europas evne til å tiltrekke seg LNG-laster. På mellomlang sikt kan ny amerikansk LNG-kapasitet lette markedet. På lang sikt vil Europas viktigste energiforsikring være å redusere selve gassbehovet gjennom varmepumper, energieffektivisering og mer fornybar energi.