Europa går en krevende gassvinter i møte

Det er særlig viktig fordi lagrene normalt fylles opp fra vår til høst for å fungere som en buffer når etterspørselen øker om vinteren. Jo mindre som er på lager når kulden kommer, desto mer avhenger Europa av nye importlaster og høye priser for å sikre forsyningen.

Wood Mackenzie: Dette er mer enn et kortvarig sjokk

Energikonsulenten Wood Mackenzie advarte 27. juli om at europeiske gasslagre kan ende under 70 prosent ved slutten av påfyllingssesongen . Konsulenten peker på tre problemer som forsterker hverandre:

• Historisk lave lagre og forstyrrelsene i Hormuzstredet har løftet spotprisene med mer enn 50 prosent fra junibunnen .
• Asias gassetterspørsel er på vei tilbake, og trekker fleksible LNG-laster bort fra Europa .
• De lave beholdningene kan holde prisene høye gjennom hele vinteren 2026/27 .

Wood Mackenzie beskriver samtidig situasjonen som et strukturelt underskudd, ikke bare en midlertidig markedsforstyrrelse. Selv før Hormuz-krisen var det europeiske gassmarkedet grunnleggende underforsynt etter bortfallet av russisk rørgass .

Hormuz-blokaden rammer LNG-markedet

Omtrent 20 prosent av verdens LNG-forsyning går normalt gjennom Hormuzstredet. Denne trafikken har vært nesten stanset siden blokaden begynte . LNG, eller flytende naturgass, fraktes med skip og er derfor særlig følsom for forstyrrelser i viktige sjøveier.

Konsekvensene har vært tydelige:

• Iranske angrep satte rundt 17 prosent av Qatars LNG-eksportkapasitet ved Ras Laffan-anlegget ut av spill .
• Verdensbankens naturgassindeks steg 24 prosent fra februar til mars 2026 .
• Terminkontrakter på TTF, Europas viktigste gassreferanse, nådde 14,80 dollar per MMBtu i slutten av april . MMBtu er en energienhet som brukes mye i det internasjonale gassmarkedet.
• Shell venter at den globale LNG-handelen blir uendret i 2026, etter at rundt en femtedel av den månedlige forsyningen har vært stengt inne siden mars .
• Prisene steg kraftig, men holdt seg under toppene fra energikrisen i 2022 .

Markedet har likevel klart å hente inn noe av bortfallet. Den globale LNG-forsyningen økte faktisk med 2 prosent fra året før i juni 2026, blant annet fordi produsenter i USA og andre regioner utenfor Midtøsten økte leveransene . Det har dempet presset, men ikke fjernet det.

Europa og Asia byr på de samme lastene

Hormuz-forstyrrelsen har skapt en intens konkurranse mellom europeiske og asiatiske kjøpere. Når en LNG-last ikke er bundet til en bestemt kunde eller destinasjon, går den ofte til markedet som betaler mest.

Den asiatiske prispremien over europeiske priser har økt kraftig. Dermed blir flere tilgjengelige spotlaster sendt til asiatiske importører i stedet for til Europa .

Særlig sørasiatiske kjøpere har problemer med å erstatte bortfalte Qatar-volumer. Spotprisene i regionen har passert 20 dollar per MMBtu . Wood Mackenzie mener kombinasjonen av lave europeiske lagre og økende asiatisk etterspørsel vil holde det globale LNG-markedet svært stramt gjennom vinteren .

For Europa betyr dette at selv moderate endringer i været eller forsyningen kan gi kraftige utslag i gassprisene. Høyere gasspriser kan igjen slå inn i strømprisene, særlig i land der gasskraft fortsatt brukes til å balansere kraftsystemet.

Nye LNG-laster kan gi lettelse mot slutten av tiåret

På lengre sikt ligger det an til en stor bølge av ny LNG-kapasitet, først og fremst fra USA. Wood Mackenzies basisscenario er at økt tilbud vil presse europeiske gasspriser nesten ned til halvparten innen 2030. Konsulenten anslår en gjennomsnittspris på 24 euro per MWh, tilsvarende rundt 8 dollar per MMBtu, i perioden 2030–2035 .

Shell venter også at veksten i LNG-handelen tar seg opp igjen i 2027 dersom trafikken gjennom Hormuzstredet normaliseres . Men denne prognosen avhenger av at forstyrrelsen faktisk tar slutt. Dersom stredet forblir i praksis stengt ut 2026, har Wood Mackenzie advart om risiko for en mild global resesjon i andre halvår 2026 .

Varmepumper kan redusere Europas gassavhengighet

Den mest varige løsningen handler ikke bare om å finne nye gassleverandører, men om å bruke mindre gass. Elektrifisering av oppvarmingen, bedre energieffektivitet og mer fornybar kraft kan gradvis redusere Europas behov for importert fossil gass.

• Det internasjonale energibyrået IEA anslår at varmepumper kan kutte Europas gassbehov til oppvarming av bygninger med minst 21 milliarder kubikkmeter i 2030 .
• Ifølge EUs Joint Research Centre vil utskifting av 30 millioner fossilfyrte kjeler, rundt 35 prosent av totalen, redusere gass- og oljeforbruket i de berørte boligene med 36 prosent .
• En ambisiøs utbygging på 60 millioner varmepumper innen 2030 kan redusere EUs gassbehov i bygninger med 40 prosent sammenlignet med 2022, ifølge European Climate Foundation. Det kan samtidig spare rundt 60 milliarder euro i importkostnader .
• Varmepumper, fjernvarme og solvarme erstatter allerede rundt 42,5 milliarder kubikkmeter gassimport årlig. Potensialet kan øke til 74,6 milliarder kubikkmeter innen 2030 .

Utfordringen er tempoet. European Heat Pump Association advarer om at målet på 60 millioner varmepumper er i fare. Med dagens installasjonstakt må utbyggingen omtrent tredobles for å holde kursen mot målet .

Hva avgjør vinteren?

Europa går altså inn i en vinter der gassbufferen er uvanlig liten, samtidig som det globale LNG-markedet er preget av geopolitisk risiko og hard konkurranse med Asia. EU mener forsyningen foreløpig er sikret, men Wood Mackenzies vurdering viser hvor raskt situasjonen kan bli mer krevende dersom lagrene ikke fylles, kulden blir langvarig eller Hormuz-blokaden fortsetter.

På kort sikt er derfor prisene og forsyningssikkerheten avhengige av utviklingen i Midtøsten, været og Europas evne til å tiltrekke seg LNG-laster. På mellomlang sikt kan ny amerikansk LNG-kapasitet lette markedet. På lang sikt vil Europas viktigste energiforsikring være å redusere selve gassbehovet gjennom varmepumper, energieffektivisering og mer fornybar energi.