Super-El Niño kan bli den sterkeste som er målt – dette kan verden vente seg

Hva skjer i Stillehavet nå?

Australias meteorologiske institutt, Bureau of Meteorology (BoM), erklærte El Niño 16. juni 2026. Siden da har oppvarmingen i det tropiske Stillehavet fortsatt, og utviklingen omtales som den raskeste siden 1900 .

Et viktig mål på styrken er Niño 3.4-indeksen, som måler hvor mye havoverflaten i et sentralt område av det tropiske Stillehavet avviker fra normalen. For uken som endte 26. juli, lå indeksen på +1,94 grader, godt over El Niño-grensen på +0,8 grader. Det var en økning på rundt 0,5 grader på to uker .

Den sørlige oscillasjonsindeksen (SOI), som viser koblingen mellom havet og atmosfæren, var samtidig på –29,1. Det peker mot et sterkt samspill mellom hav- og atmosfæreforholdene. I begynnelsen av august ble også terskelen for en «svært sterk» El Niño passert for første gang på mer enn ti år .

Prognosen: Topp mot slutten av 2026

De fleste modellene viser at havtemperaturene vil fortsette å stige gjennom den sørlige halvkules vår og nå toppen sent i 2026. Fenomenet ventes å vare inn i begynnelsen av 2027 . WMO forventer at El Niño vil dominere globale klimamønstre i perioden august–oktober 2026 og videre .

En sammenslåing av 667 modellkjøringer fra 14 sesongmodeller gir en samlet topp-prognose på rundt +3,6 grader i Niño 3.4-indeksen. Det er nesten én grad høyere enn den tidligere rekorden i dataserien for de siste 149 årene . BoMs egen ACCESS-S-modell har tidligere anslått en topp på rundt +2,9 grader i oktober, men dette regnes som et mer offensivt enkeltanslag enn modellkonsensusen .

EUs Joint Research Centre, basert på data fra Copernicus Climate Change Service, vurderer det som «så godt som sikkert» at El Niño blir svært kraftig, og at det ikke kan utelukkes at hendelsen blir uten sidestykke .

Kan 2027 bli det varmeste året som er målt?

El Niño tilfører ekstra varme til klimasystemet ved at varme fra Stillehavet frigjøres til atmosfæren. Når dette skjer på toppen av menneskeskapt global oppvarming, øker sannsynligheten for nye temperaturrekorder.

Flere forskere mener derfor at 2027 nå er det mest sannsynlige året for en ny global varmerekord . 2026 har ifølge Carbon Brief rundt 35 prosent sannsynlighet for å bli det varmeste året som er målt, men prognosen peker foreløpig mot at 2027 har større sjanse .

FNs tjenestemenn har advart om at El Niño kan «helle mer bensin på en planet som allerede står i brann» . Det er en beskrivelse av den samlede risikoen: Et naturlig klimafenomen kommer på toppen av en allerede uvanlig varm klode.

Utslagene blir ulike fra region til region

El Niño endrer ikke været på samme måte overalt. Enkelte områder får større fare for tørke og hete, mens andre kan få kraftigere regn og flom.

• Australia og Sørøst-Asia: Økt risiko for tørke, hetebølger og skogbranner. BoM har varslet under normal nedbør i deler av det sørlige og østlige Australia våren 2026 .
• Afrika: Sørlige og østlige deler av kontinentet kan rammes av alvorlig tørke, mens Afrikas horn samtidig kan få økt flomfare .
• California og det vestlige USA: Større sannsynlighet for såkalte atmosfæriske elver – smale, fuktige luftstrømmer som kan gi svært kraftig nedbør – og ekstreme nedbørshendelser.
• Sør-Amerika: Det ventes økt flomfare langs vestkysten og større risiko for tørke i Amazonas-regionen.
• Asia, Karibia og deler av Sentral- og Sørvest-Asia: Sesongprognoser peker mot tørrere forhold i flere områder i perioden juli–desember 2026 .

Dette er regionale sannsynligheter, ikke presise værmeldinger. El Niño kan øke risikoen for bestemte værmønstre, men avgjør ikke alene hvor hver enkelt hetebølge, storm eller flom vil oppstå.

Press på mat, energi og humanitær beredskap

EUs Joint Research Centre advarer om at en svært kraftig El Niño kan forstyrre både landbruksproduksjon og energiinfrastruktur globalt . Tørke kan redusere avlinger og vannkraftproduksjon, mens hete og ekstremnedbør kan skade transport, strømnett og annen kritisk infrastruktur.

Endrede nedbørsmønstre kan også forsterke eksisterende humanitære kriser. ReliefWeb peker på risiko for tørre forhold i deler av Asia–Stillehavsregionen, Karibia, Sentral-Asia, Øst- og Sør-Afrika samt Sørvest-Asia i andre halvdel av 2026 . WMO og FN-organisasjoner oppfordrer derfor til tidlig planlegging og forebyggende humanitær innsats .

Hvor sikre er rekordpåstandene?

Det er viktig å skille mellom det som allerede er målt, og det som fortsatt er en prognose. Påstanden om at hendelsen kan bli den sterkeste siden 1950, og forskernes vurdering av at den kan bli den største på minst 150 år, støttes av dagens instrumentelle dataserier .

Ansalgene om at den kan være den mest ekstreme på 500–1 000 år bygger derimot på paleoklimatiske rekonstruksjoner, for eksempel indirekte spor i naturen. Slike rekonstruksjoner har større usikkerhetsmarginer enn moderne målinger.

Hovedbildet er likevel tydelig: El Niño er allerede etablert, forsterkes raskt og ventes å påvirke temperaturer og nedbørsmønstre over store deler av verden gjennom 2026 og inn i 2027 . Hvor mange rekorder som faktisk faller, og hvor alvorlige konsekvensene blir i de enkelte regionene, vil først bli klart etter hvert som hendelsen utvikler seg.