Oljefondet holder tilbake støtten til Meta-styremedlem og støtter aksjonærforslag

Elkann har flere store roller utenfor Meta, blant annet som styreleder i Stellantis og konsernsjef i investeringsselskapet Exor. Fondets posisjon antydet at disse forpliktelsene kan begrense tiden han kan vie til styrearbeidet i Meta.

Oppmøte har blitt en gjentakende styringsmåling for institusjonelle investorer. Noen investorgrupper har bemerket at Elkann ikke nådde minimumsgrensen for oppmøte på styremøter i tidligere styringsvurderinger, noe som forsterker bekymringene om styremedlemmets engasjement.

Fordi Norges fond forvalter omtrent 23 billioner kroner i eiendeler og har eierandeler i tusenvis av selskaper verden over, blir deres stemmebeslutninger fulgt nøye som signaler på investorsentiment.

En uvanlig støtte til aksjonærforslag

Fondets holdning gikk utover en enkelt styreplass. De støttet også flere aksjonærforslag før Metas årlige generalforsamling 27. mai 2026 – et uvanlig trekk for en investor som vanligvis støtter ledelsen i de fleste saker.

Forslagene omfattet en rekke styrings- og risikospørsmål, inkludert:

• å skille rollene som konsernsjef og styreleder
• tilsyn og rapportering om KI-databruk
• åpenhet og rapportering av stemmeresultater fordelt på aksjeklasse
• menneskerettigheter og risiko knyttet til nettinhold som hatytringer
• miljø- og driftsmessige forhold knyttet til KI-infrastruktur og datasentre

Mange av disse temaene står på Metas fullmaktsdokument for 2026, som inneholder flere aksjonærforslag om KI-styring, databeskyttelse, aktsomhetsvurdering av menneskerettigheter og andre tilsynsspørsmål.

Ved å støtte flere av disse forslagene signaliserte fondet bredere bekymringer om hvordan Meta håndterer nye risikoer knyttet til kunstig intelligens, plattformstyring og bedrifters ansvarlighet.

Det større styringsproblemet: Metas A- og B-aksjestruktur

Til tross for det synlige investorpresset har aksjonærene begrenset makt til å tvinge gjennom endringer i Meta.

Selskapet bruker en struktur med to aksjeklasser som gir enkelte aksjer større stemmerett. Denne strukturen konsentrerer kontrollen effektivt hos konsernsjef Mark Zuckerberg, slik at han kan opprettholde avgjørende innflytelse over bedriftsbeslutninger og styresammensetning.

Noen aksjonærer har foreslått å gå over til et "én aksje – én stemme"-system som ville eliminere ulik stemmerett og justere kontrollen nærmere den økonomiske eierandelen.

Forslag om å endre denne strukturen møter imidlertid svært store hindringer, fordi den nåværende ordningen allerede har innebygd grunnleggerens kontroll.

Hvorfor stemmen fortsatt betyr noe

Selv om styringsforslag neppe blir vedtatt, kan store investorer fortsatt forme bedrifters oppførsel gjennom offentlige stemmeposisjoner.

At Norges oljefond nektet å støtte et styremedlem – og støttet flere aksjonærforslag – legger et ekstra press på Metas ledelse før generalforsamlingen.

Episoden illustrerer en tilbakevendende spenning i moderne teknologistyring: store investorer kan gi uttrykk for bekymringer og presse på for tilsynsreformer, men selskaper med grunnlegerkontrollerte stemmestrukturer forblir vanskelige for aksjonærer å påvirke direkte.

Etter hvert som Meta utvider seg innen områder som generativ KI og storskala datainfrastruktur, vil debatter om tilsyn, risikostyring og styrets ansvarlighet sannsynligvis forbli sentrale temaer for investorer.