FN svartelister Israel og Russland for seksuell vold i konflikt

Tre ikke-statlige væpnede grupper i Den demokratiske republikken Kongo ble også nylistet, og slutter seg nå til dusinvis av andre statlige og ikke-statlige enheter fra land som Sudan, Haiti, Myanmar, Syria og Mali som er troverdig mistenkt for systematisk seksuell vold .

Et kraftig diplomatisk mottrekk fra Israel

Israels reaksjon lot ikke vente på seg. Den 28. mai 2026 kunngjorde Israels FN-ambassadør Danny Danon at landet ville «kutte alle bånd til kontoret til FNs generalsekretær António Guterres», og kalte svartelistingen «opprørende» og en «moralsk skandale» . I en video publisert på X erklærte Danon: «Vi er ferdige med denne FN-generalsekretæren», og uttalte at Israel ville vente til en ny generalsekretær er utnevnt før kontakten gjenopptas . Guterres’ periode utløper 31. desember 2026.

Den israelske regjeringen begrenset også FN-tjenestemenns tilgang til fangeleirer og nektet dem å reise til Gaza . Utenriksdepartementet kalte beslutningen «skammelig og absurd», og reagerte spesielt på å bli plassert på samme liste som Hamas, som ble lagt til i august 2025 . Både Israel og Russland tilbakeviser anklagene. Russlands ambassadør Vassily Nebenzia omtalte svartelistingen som en «klart partisk og politisert beslutning» under en pressebriefing .

Ukrainas krav: Utesteng Russland fra fredsbevaring

Den 9. juni 2026 talte Ukrainas ambassadør til FN, Andrii Melnyk, til Sikkerhetsrådet og argumenterte for at russiske styrkers plass på svartelisten burde diskvalifisere landet fra å delta i FNs fredsbevarende operasjoner . Melnyk slo fast at slike forbrytelser «ikke bare er brudd på internasjonal lov», men også gjør en stat uegnet til å tjene under FN-flagget .

Han påpekte at selve rapporten viser til Sikkerhetsrådets resolusjon 2242 (2015), som forbyr statlige aktører gjentatte ganger oppført i vedlegget fra å delta i fredsbevarende operasjoner . Melnyk anklaget også Russland for systematisk bedrag og ansvarsfraskrivelse i FN, og erklærte: «På tide at Moskva kommer seg ut» .

Selv om svartelistingen ikke automatisk utløser sanksjoner, har den betydelige omdømmekonsekvenser og kan øke det diplomatiske presset på begge nasjoner .

Bredere implikasjoner og veien videre

Rapporten fra Guterres avdekker en mørk, global trend der seksualisert vold i økende grad brukes som våpen, tortur og politisk undertrykkelse . For Norge, som har en lang tradisjon for å støtte FNs arbeid med kvinner, fred og sikkerhet, er konklusjonene spesielt illevarslende. De utfordrer også legitimiteten til stormakter som selv er under anklage og skal bidra til internasjonal orden.

Den diplomatiske brannstormen reiser grunnleggende spørsmål om FNs evne til å håndheve sine egne normer når mektige medlemsland selv er under lupen. Med Israel som fryser ut generalsekretæren og Ukraina som krever russisk eksklusjon fra fredsoperasjoner, står organisasjonen overfor en av sine mest krevende autoritetstester på flere tiår.