SIMD-0553 – Ressursbasert gebyrstruktur

SIMD-0553, forfattet av Cavey i forskningsteamet Temporal, erstatter Solanas nåværende flate gebyr på 5000 lamports per signatur med en todelt struktur: et fast inkluderingsgebyr på 2500 lamports som går til blokklederen, pluss et variabelt ressursgebyr (priset per forbrukte kostnadsenheter) som brennes 100 % på kjeden . Satsen trappes opp gjennom tre portkontroller til en terminal på 0,5 lamports per kostnadsenhet .

Brenningseffekt: Daglig brenning av SOL vil øke fra ~650 SOL (~47 000 USD/dag) til mellom 7 500 og 9 000 SOL (~650 000 USD/dag) – en økning på 12 til 14 ganger .

SIMD-0550 – Dobling av disinflasjonsraten

Forslaget ble sendt inn av Helius-ingeniøren lostintime101 2. juni 2026 og dobler den årlige disinflasjonsraten fra 15 % til 30 %, mens startinflasjonen på 8 % og det langsiktige gulvet på 1,5 % forblir uendret . Det praktiske resultatet er at det terminale inflasjonsgulvet nås omtrent i første halvår 2029 i stedet for første halvår 2032 .

Tilbudseffekt: Fjerner ~18,9 millioner SOL i fremtidige utslipp over seks år (omtrent 2,6 % mindre totaltilbud sammenlignet med dagens plan) .

Yakovenko har offentlig støttet begge forslagene i støttefasen .

Hva Yakovenko faktisk har sagt om oppkjøp og tokenisering

Den spesifikke planen om å „prege SOL for å kjøpe inntektsgivende selskaper" er ikke bekreftet i tilgjengelige nyhetskilder. Det som er dokumentert, er en bredere filosofisk retning fra Yakovenko:

• Han har offentlig tatt til orde for disinflasjon av SOL og høyere gebyrbrenning som en måte å gjøre Solanas tokenøkonomi mer bærekraftig .
• Han har diskutert tokenisering av virkelige eiendeler (aksjer, private equity) på Solana og bruk av inntektsstrukturer på kjeden . I en offentlig ordveksling med Helius Labs' administrerende direktør Mert Mumtaz svarte Yakovenko med: „Alt med inntekter bør ha en token" .
• Selskapet SOL Strategies annonserte i april 2025 en konvertibel note-fasilitet på 500 millioner dollar for å kjøpe og satse SOL – men dette er et selskapsfinansieringstiltak, ikke et Yakovenko-ledet styringsforslag på kjeden .

Det er mulig at prege-for-oppkjøp-konseptet ble lansert i en podcast, et foruminnlegg eller en sosial medie-tråd som ikke har dukket opp i tilgjengelige nyhetskilder.

Slik ville strategien speile aksjeutstedelse i børsnoterte selskaper

Hvis planen var slik noen observatører beskriver – å prege nye SOL for å kjøpe inntektsgivende virksomheter i den virkelige verden – ville analogien til aksjeutstedelse være:

• Et selskap utsteder nye aksjer → utvanner eksisterende aksjonærer, men skaffer kapital til å kjøpe eiendeler eller andre selskaper som genererer inntjening.
• Solana ville preget nye SOL → utvanner eksisterende tokenholdere, men bruker provenyet til å kjøpe inntektsgivende virksomheter.
• I et tilbakekjøp bruker et selskap kontanter til å kjøpe tilbake egne aksjer og slette dem, noe som øker verdien per aksje for gjenværende holdere.
• I rammeverket «oppkjøp og brenning» ville de oppkjøpte inntektsgivende virksomhetene generere verdi som tilfaller protokollen (eller distribueres/brennes), konseptuelt likt et aksjetilbakekjøp.

Dette er en velkjent konseptuell analogi i kryptoverdenen, men igjen: det er ikke et formelt forslag.

Risikoer og åpne spørsmål som kritikere har reist

Basert på den dokumenterte styringsdebatten rundt disinflasjons- og brenningsforslagene (og med ekstrapolering til oppkjøpskonseptet) er følgende bekymringer aktive i Solanas validatorsamfunn:

Bunnlinjen

SIMD-0550 (dobling av disinflasjon til 30 % årlig) og SIMD-0553 (ressursbaserte gebyrer som brenner 12–14 ganger mer SOL daglig) er levende, godt dokumenterte styringsforslag som nærmer seg en avstemning innen 18. august 2026 . Yakovenko støtter offentlig begge og har generelt tatt til orde for disinflasjon og inntektsstrukturer på kjeden, men den spesifikke planen om å „prege SOL for å kjøpe selskaper" er ikke bekreftet i tilgjengelige nyhetskilder. Hvis en slik plan fantes, ville den speile aksjeutstedelse for oppkjøp etterfulgt av tilbakekjøp, men kritikere har pekt på alvorlige risikoer knyttet til gjennomføring, styringssentralisering og valideringsnodenes kompetanse.

SIMD-0553 – Ressursbasert gebyrstruktur

SIMD-0553, forfattet av Cavey i forskningsteamet Temporal, erstatter Solanas nåværende flate gebyr på 5000 lamports per signatur med en todelt struktur: et fast inkluderingsgebyr på 2500 lamports som går til blokklederen, pluss et variabelt ressursgebyr (priset per forbrukte kostnadsenheter) som brennes 100 % på kjeden . Satsen trappes opp gjennom tre portkontroller til en terminal på 0,5 lamports per kostnadsenhet .

Brenningseffekt: Daglig brenning av SOL vil øke fra ~650 SOL (~47 000 USD/dag) til mellom 7 500 og 9 000 SOL (~650 000 USD/dag) – en økning på 12 til 14 ganger .

SIMD-0550 – Dobling av disinflasjonsraten

Forslaget ble sendt inn av Helius-ingeniøren lostintime101 2. juni 2026 og dobler den årlige disinflasjonsraten fra 15 % til 30 %, mens startinflasjonen på 8 % og det langsiktige gulvet på 1,5 % forblir uendret . Det praktiske resultatet er at det terminale inflasjonsgulvet nås omtrent i første halvår 2029 i stedet for første halvår 2032 .

Tilbudseffekt: Fjerner ~18,9 millioner SOL i fremtidige utslipp over seks år (omtrent 2,6 % mindre totaltilbud sammenlignet med dagens plan) .

Yakovenko har offentlig støttet begge forslagene i støttefasen .

Hva Yakovenko faktisk har sagt om oppkjøp og tokenisering

Den spesifikke planen om å „prege SOL for å kjøpe inntektsgivende selskaper" er ikke bekreftet i tilgjengelige nyhetskilder. Det som er dokumentert, er en bredere filosofisk retning fra Yakovenko:

• Han har offentlig tatt til orde for disinflasjon av SOL og høyere gebyrbrenning som en måte å gjøre Solanas tokenøkonomi mer bærekraftig .
• Han har diskutert tokenisering av virkelige eiendeler (aksjer, private equity) på Solana og bruk av inntektsstrukturer på kjeden . I en offentlig ordveksling med Helius Labs' administrerende direktør Mert Mumtaz svarte Yakovenko med: „Alt med inntekter bør ha en token" .
• Selskapet SOL Strategies annonserte i april 2025 en konvertibel note-fasilitet på 500 millioner dollar for å kjøpe og satse SOL – men dette er et selskapsfinansieringstiltak, ikke et Yakovenko-ledet styringsforslag på kjeden .

Det er mulig at prege-for-oppkjøp-konseptet ble lansert i en podcast, et foruminnlegg eller en sosial medie-tråd som ikke har dukket opp i tilgjengelige nyhetskilder.

Slik ville strategien speile aksjeutstedelse i børsnoterte selskaper

Hvis planen var slik noen observatører beskriver – å prege nye SOL for å kjøpe inntektsgivende virksomheter i den virkelige verden – ville analogien til aksjeutstedelse være:

• Et selskap utsteder nye aksjer → utvanner eksisterende aksjonærer, men skaffer kapital til å kjøpe eiendeler eller andre selskaper som genererer inntjening.
• Solana ville preget nye SOL → utvanner eksisterende tokenholdere, men bruker provenyet til å kjøpe inntektsgivende virksomheter.
• I et tilbakekjøp bruker et selskap kontanter til å kjøpe tilbake egne aksjer og slette dem, noe som øker verdien per aksje for gjenværende holdere.
• I rammeverket «oppkjøp og brenning» ville de oppkjøpte inntektsgivende virksomhetene generere verdi som tilfaller protokollen (eller distribueres/brennes), konseptuelt likt et aksjetilbakekjøp.

Dette er en velkjent konseptuell analogi i kryptoverdenen, men igjen: det er ikke et formelt forslag.

Risikoer og åpne spørsmål som kritikere har reist

Basert på den dokumenterte styringsdebatten rundt disinflasjons- og brenningsforslagene (og med ekstrapolering til oppkjøpskonseptet) er følgende bekymringer aktive i Solanas validatorsamfunn:

Bunnlinjen

SIMD-0550 (dobling av disinflasjon til 30 % årlig) og SIMD-0553 (ressursbaserte gebyrer som brenner 12–14 ganger mer SOL daglig) er levende, godt dokumenterte styringsforslag som nærmer seg en avstemning innen 18. august 2026 . Yakovenko støtter offentlig begge og har generelt tatt til orde for disinflasjon og inntektsstrukturer på kjeden, men den spesifikke planen om å „prege SOL for å kjøpe selskaper" er ikke bekreftet i tilgjengelige nyhetskilder. Hvis en slik plan fantes, ville den speile aksjeutstedelse for oppkjøp etterfulgt av tilbakekjøp, men kritikere har pekt på alvorlige risikoer knyttet til gjennomføring, styringssentralisering og valideringsnodenes kompetanse.