ChatGPT kan nå huske hva du gjør på Mac-en – uten skjermbilder

Disse hendelsene brukes til å bygge en tidslinje og tekstbaserte minner. Dermed kan ChatGPT eller Codex for eksempel hjelpe med å finne ut hva du jobbet med, hvor du avsluttet en oppgave eller hvilke trinn du fulgte i en tidligere arbeidsflyt.

Computer History er avslått som standard. Den fungerer bare for kildene brukeren selv tillater, og aktivitet i privat eller inkognito nettlesing skal ikke tas med.

Dette registrerer den ikke

OpenAI oppgir at Computer History ikke tar opp:

• skjermbilder
• skjermopptak
• mikrofoninngang
• systemlyd
• aktivitet i private nettleservinduer

Det skiller funksjonen fra løsninger som jevnlig lagrer bilder av skjermen. Samtidig kan et tastetrykk- eller interaksjonsregister fortsatt avsløre mye. Skriver du inn konfidensiell informasjon i en app eller en vanlig nettleserfane som er inkludert, kan teksten eller sammenhengen rundt den bli en del av historikken.

Forskjellen fra Chronicle og Microsoft Recall

Chronicle brukte skjermbilder

Computer History erstatter den tidligere forskningsforhåndsvisningen Chronicle, som bygget kontekst fra periodiske skjermbilder. Den nye løsningen bruker i stedet en strøm av tilgjengelighetshendelser fra macOS. Den trenger derfor ikke å lagre skjermbilder, skjermopptak eller lyd for å lage en historikk.

Det er en smalere form for innsamling, men ikke nødvendigvis en ubetydelig en. En sekvens av tastetrykk, klikk og appbytter kan fortelle mye om hva en person gjør – særlig når hendelsene oppsummeres til et varig minne.

Microsoft Recall er skjermbildebasert

Microsoft Recall er i hovedsak et system for aktivitetslogg basert på skjermbilder eller øyeblikksbilder på Copilot+-PC-er. Målet ligner: å gi en digital assistent søkbar kontekst fra tidligere databruk. Computer History baserer seg imidlertid på interaksjonshendelser og tekstminner, ikke et arkiv med visuelle skjermbilder. Hendelsesdata sendes dessuten til OpenAI for behandling, i stedet for at hele arbeidsflyten holdes lokalt.

I praksis betyr det at Computer History unngår å lagre synlige passord, dokumenter, samtaler og bilder som skjermpiksler. Men tastet tekst og arbeidskontekst kan fortsatt bli eksponert.

Hva lagres i 48 timer – og hva blir igjen?

Det er viktig å skille mellom to typer data:

1. Midlertidige interaksjonsdata: Rå hendelsesfiler lagres på Mac-en i opptil 48 timer før de fjernes som del av behandlingsforløpet, ifølge den tilgjengelige dokumentasjonen og rapporteringen.
2. Genererte minner: OpenAI behandler hendelsene på serverne sine og gjør dem om til brukbare minner. De ferdige minnene lagres lokalt som vanlige Markdown-filer i ren tekst.

Filene kan leses og redigeres som tekst. De er ikke låst inne i en kryptert database, og OpenAI advarer om at andre programmer som kjører under samme macOS-bruker, kan få tilgang til dem.

En rapport peker på en mulig Codex-mappe under $CODEX_HOME/memories/extensions/skysight/, men kildematerialet fastslår ikke at dette er en offisiell og universell plassering for alle installasjoner.

Hvis du sletter Computer History eller historikken, skal tilknyttede lokale minner fjernes og fremtidig innsamling stanses. Det finnes imidlertid ikke en presis, funksjonsspesifikk tidsplan i materialet for når alle eventuelle serverkopier slettes. Lokal sletting bør derfor ikke forstås som et bevis på at alle kopier forsvinner umiddelbart; vanlige krav knyttet til lovverk, sikkerhet eller svindelforebygging kan også påvirke sletting.

Den største risikoen: ukrypterte lokale filer

OpenAI skriver uttrykkelig at Computer History-filer kan inneholde sensitiv informasjon og ikke krypteres av selve funksjonen. Andre prosesser som kjører med samme macOS-brukerkonto, kan derfor potensielt lese dem.

Det gir et annet risikobilde enn vanlig nettleserhistorikk. En minnefil kan samle prosjektnavn, arbeidssteg, appbruk, tekst du har skrevet inn og kontorelatert kontekst i ett lettlest tekstarkiv. Skadelig programvare, en infostjeler, et fjernstyringsverktøy eller en annen prosess under den innloggede kontoen kan i verste fall lese og hente ut informasjonen.

Kryptering av hele disken beskytter normalt en avslått Mac, men hindrer ikke nødvendigvis programvare som kjører på en ulåst konto, i å lese filer kontoen har tilgang til. Den lokale lagringen er derfor viktig, selv om råhendelsene bare skal ligge der midlertidig.

Kan åpne nettsider påvirke fremtidige svar?

Det finnes også en mulig risiko for prompt injection, altså at skjulte eller manipulerende instruksjoner i eksternt innhold påvirker en AI-modell. En nettside eller app som inneholder upålitelige instrukser, kan bli oppsummert til et minne. Hvis ChatGPT eller Codex senere behandler dette minnet som pålitelig kontekst, kan teksten forsøke å styre et fremtidig svar eller en handling. Dette er en sikkerhetsmessig slutning – ikke dokumentasjon på at alle slike angrep vil lykkes – men det er en god grunn til å behandle innhold fra nettsteder, dokumenter og meldinger som upålitelig.

Hvem får tilgang?

Computer History rulles ut på macOS for ChatGPT Pro-, Business- og Enterprise-brukere. Ved lanseringen var funksjonen ikke tilgjengelig i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), Sveits eller Storbritannia, med utsikt til senere tilgang i disse regionene.

Tilgangen varierer etter abonnement:

• Pro: Brukeren kan aktivere funksjonen selv.
• Business: En arbeidsområdeadministrator må først tillate funksjonen, og hvert medlem må deretter selv velge å delta.
• Enterprise: Administratorer kan gi tilgang basert på rolle, men brukeren må fortsatt aktivere funksjonen selv. Enterprise-brukere kan også trenge en tilstrekkelig ny versjon av skrivebordsappen for at kontrollene skal fungere.

Lanseringsmaterialet fastslår ikke en egen, Computer History-spesifikk regel om modelltrening for alle abonnementstyper. Business- og Enterprise-brukere bør følge arbeidsområdets eksisterende datakontroller. Pro-brukere bør kontrollere innstillingene for modellforbedring i kontoen sin, i stedet for å anta at Computer History automatisk er unntatt.

Hvilke kontroller finnes?

Brukere kan:

• velge å delta eller la funksjonen være avslått
• sette innsamlingen på pause eller slå den av
• velge hvilke apper og nettsteder som skal bidra
• se gjennom tidslinjeelementer
• slette historikk og minner

For Business og Enterprise kan administratorer bestemme om medlemmene i det hele tatt skal få tilgang. Modellen med administratorgodkjenning først og individuelt samtykke etterpå gjør at en virksomhet ikke kan aktivere Computer History i det skjulte for alle ansatte.

Ved bruk på jobb vil det være fornuftig å utelate passordbehandlere, økonomi-, helse- og juridiske systemer, privilegerte administrasjonsverktøy, konfidensielle kode- eller hendelseshåndteringsverktøy og kommunikasjonsapper som inneholder andres private informasjon. Dette er praktiske sikkerhetsråd, ikke en garanti for at alle sensitive verdier filtreres automatisk.

Kan historikken bli til ferdigheter og automatiseringer?

Den mest interessante langsiktige muligheten er at Computer History kan gi AI-en prosedyreminne. En tidslinje over en vellykket arbeidsflyt kan hjelpe Codex med å rekonstruere prosessen som en sjekkliste, et skript eller en gjenbrukbar «ferdighet».

Det kan også gi kontekst til en senere forespørsel, som å gjenta en rapportprosess du brukte tidligere i uken. Men dette er en mulig arbeidsflyt basert på lagret kontekst – ikke dokumentasjon på at Computer History allerede automatisk oppretter eller kjører planlagte automatiseringer.

Automatiseringer som bygges på denne typen historikk, bør kreve uttrykkelig godkjenning, begrensede tillatelser, trinn som kan kontrolleres i etterkant og vern mot instrukser som er lagt inn i nettsider, dokumenter eller meldinger.

Konklusjonen

Computer History bør først og fremst forstås som AI-minne basert på hendelser – ikke overvåking med skjermbilder. Funksjonen samler inn mindre visuelt og auditivt materiale enn Chronicle og skjermbildebaserte systemer som Recall, men gir likevel ChatGPT og Codex en detaljert logg over utvalgt aktivitet på datamaskinen.

For personer som ofte gjenopptar komplekse arbeidsprosesser, kan dette være nyttig. Den ukrypterte, lokale Markdown-lagringen er samtidig en alvorlig personvern- og sikkerhetsmessig vurdering. De som aktiverer funksjonen, bør bruke så smale app- og nettstedslister som mulig, utelate systemer med høy risiko, sette innsamlingen på pause ved håndtering av sensitive opplysninger og jevnlig kontrollere eller slette minnene.