De viktigste låntakerne er de såkalte hyperskalerne – teknologiselskaper som driver enorme skytjenester og datasentre. Alphabet, Amazon, Meta og Microsoft ventes samlet å bruke rundt 700 milliarder dollar på AI-relaterte investeringer i 2026 .

Morgan Stanley venter at tempoet i obligasjonssalget vil øke i andre halvår . I 2025 utstedte hyperskalerne allerede mer enn 100 milliarder dollar i gjeld. Morgan Stanleys kapitalforvaltningsenhet har tidligere anslått at nettotilførselen av ny gjeld fra denne gruppen kan øke med 30–50 prosent i 2026, til mellom 130 og 150 milliarder dollar .

Amazon viser hvor stort lånebehovet har blitt

Amazon er et tydelig eksempel på hvor aggressivt teknologigigantene nå bruker globale finansmarkeder.

8. og 9. juni 2026 fullførte selskapet et obligasjonssalg på 14 milliarder canadiske dollar, tilsvarende rundt 10 milliarder dollar. Det ble den største selskapsobligasjonen noensinne utstedt i canadiske dollar . Den forrige rekorden var på 8,5 milliarder canadiske dollar og ble satt av Alphabet bare én måned tidligere .

Obligasjonene ble solgt i fem deler med løpetider fra tre til 30 år. Etterspørselen var svært sterk: Investorer la inn ordrer for mer enn 28 milliarder canadiske dollar .

Kort tid etter kunngjorde Amazon også en lånefasilitet på 17,5 milliarder dollar fra et bankkonsortium med blant andre Citigroup, JPMorgan Chase, Wells Fargo, HSBC og BofA Securities .

Dette er en såkalt «delayed-draw»-fasilitet. Amazon trenger dermed ikke å hente ut hele beløpet med én gang, men kan trekke på lånet etter eget behov frem til 30. september 2026. Hver uttrekking har en tilbakebetalingstid på tre år .

Amazon har varslet at selskapet planlegger å bruke 200 milliarder dollar på AI-relaterte investeringer i 2026. Analytikere venter at dette vil presse den frie kontantstrømmen langt ned i negativt territorium . Selskapet skal ha lånt mer enn 70 milliarder dollar i flere valutaer siden starten av 2025 .

Oracle blir et varselskilt i kredittmarkedet

Mens Amazon fortsatt kan hente rekordbeløp uten store problemer, viser Oracle hvor raskt investorene kan bli mer skeptiske til AI-gjelden.

Oracle har fortsatt en offisiell kredittvurdering på investeringsnivå. Likevel har selskapets obligasjoner siden slutten av 2025 blitt handlet med rentepåslag som normalt forbindes med såkalt «junk»-gjeld, altså obligasjoner med høyere risiko .

Rentepåslaget på Oracles obligasjoner økte fra omtrent 50 basispunkter i september 2025 til mer enn 130 basispunkter i desember samme år. Det var nivåer man ikke hadde sett siden finanskrisen i 2009 . Renten på Oracles obligasjon med 5,2 prosent kupong og forfall i 2035 steg til 5,9 prosent – høyere enn gjennomsnittet for høyt rangerte høyrisikoobligasjoner .

Selskapets kredittbytteavtaler, kjent som CDS, nådde samtidig sitt høyeste nivå siden den globale finanskrisen. Markedsaktører omtalte derfor Oracle som en slags temperaturmåler for risikoen i AI-sektoren .

Bak salget lå bekymringer for at Oracles gjeld hadde vokst til 108,1 milliarder dollar ved utgangen av andre kvartal i regnskapsåret 2026, samtidig som investorene stilte spørsmål ved om AI-investeringene ville gi tilstrekkelig avkastning .

Da Oracle rapporterte kapitalutgifter på 12 milliarder dollar i andre kvartal – langt over forventede 8,25 milliarder dollar – og økte prognosen for samlede kapitalutgifter i regnskapsåret 2026 med 15 milliarder dollar til 50 milliarder, fikk obligasjonseiere som hadde kjøpt nye obligasjoner for 18 milliarder dollar bare tre måneder tidligere et beregnet papirtap på rundt 1,35 milliarder dollar .

Kredittvurderingsbyråene har likevel ikke nedgradert Oracle til høyrisiko- eller «junk»-status. UBS-strateg Matthew Mish sa i januar 2026 at en slik nedgradering på kort sikt virket lite sannsynlig, selv om et kutt på ett hakk til det laveste nivået innenfor investeringsgrad kunne komme på tale . Fitch bekreftet Oracles BBB-vurdering med stabile utsikter i februar, mens en av selskapets toppledere offentlig har understreket at Oracle vil beholde investeringsgraden .

Investorer blir mer forsiktige

Avstanden mellom Oracles formelle kredittvurdering og hvordan obligasjonene prises i markedet, illustrerer en bredere uro. Morgan Stanleys prognose kommer samtidig som flere store kapitalforvaltere ser mer kritisk på gjeld knyttet til AI-investeringer.

Fidelity har vært blant de tydeligste forsiktige stemmene. I en analyse fra Fidelity Australia mot slutten av 2025 skrev selskapet at det var «generelt forsiktig» med nedsiderisikoen ved euforien rundt AI-investeringer, men fortsatt kunne delta selektivt i emisjoner med riktig prising og solide låntakere .

Senere har forsiktigheten blitt sterkere. En rapport indikerte at Fidelity aktivt unngikk obligasjoner fra store teknologiselskaper som Amazon, Alphabet, Meta, Microsoft og Oracle. Begrunnelsen var blant annet en flom av ny gjeld og liten ekstra rente i forhold til risikoen .

Salman Ahmed, global leder for makroøkonomi og strategisk allokering i Fidelity International, hadde tidligere tatt en short-posisjon mot selskapsobligasjoner med investeringsgrad. Han mente prisingen var for høy, og at et økonomisk tilbakeslag kunne utløse en «skikkelig utblåsning» . I en publikasjon for andre kvartal 2026 skrev Fidelity at kredittpåslagene ga «begrenset slingringsmonn» .

Fidelity Canada har dessuten pekt på AI som en strukturell risiko for private kredittmarkeder. Dersom teknologien gjør tradisjonelle programvareselskaper overflødige, kan det ramme både private lån og bredt syndikerte lån, som har stor eksponering mot sektoren .

Gjeld blir en stadig viktigere del av AI-kappløpet

Forsiktigheten har foreløpig ikke stanset lånefesten. AI-investeringene er ganske enkelt blitt så omfattende at selv selskaper med svært sterke kontantstrømmer ikke kan finansiere hele utbyggingen gjennom driften alene.

Morgan Stanley venter at nye obligasjonssalg vil øke videre. Samtidig kan hyperskalerne samlet komme til å bruke mer enn én billion dollar på kapitalinvesteringer så tidlig som i 2027 .

Dermed blir obligasjonsmarkedet en stadig viktigere finansieringskilde for AI-revolusjonen. Men markedet priser også inn en annen type risiko: at selskapene som til slutt tjener mest på AI, ikke nødvendigvis er de samme som nå låner hundrevis av milliarder for å bygge infrastrukturen.

Det er denne usikkerheten Mohamed El-Erian har omtalt som «disrupsjonsrisiko». Når obligasjoner med investeringsgrad handles med rentepåslag på nivå med høyrisikoobligasjoner, kan det tyde på at kostnaden ved å låne ikke lenger bare gjenspeiler dagens nøkkeltall – men også markedets tvil om hvem som blir fremtidens vinnere.

De viktigste låntakerne er de såkalte hyperskalerne – teknologiselskaper som driver enorme skytjenester og datasentre. Alphabet, Amazon, Meta og Microsoft ventes samlet å bruke rundt 700 milliarder dollar på AI-relaterte investeringer i 2026 .

Morgan Stanley venter at tempoet i obligasjonssalget vil øke i andre halvår . I 2025 utstedte hyperskalerne allerede mer enn 100 milliarder dollar i gjeld. Morgan Stanleys kapitalforvaltningsenhet har tidligere anslått at nettotilførselen av ny gjeld fra denne gruppen kan øke med 30–50 prosent i 2026, til mellom 130 og 150 milliarder dollar .

Amazon viser hvor stort lånebehovet har blitt

Amazon er et tydelig eksempel på hvor aggressivt teknologigigantene nå bruker globale finansmarkeder.

8. og 9. juni 2026 fullførte selskapet et obligasjonssalg på 14 milliarder canadiske dollar, tilsvarende rundt 10 milliarder dollar. Det ble den største selskapsobligasjonen noensinne utstedt i canadiske dollar . Den forrige rekorden var på 8,5 milliarder canadiske dollar og ble satt av Alphabet bare én måned tidligere .

Obligasjonene ble solgt i fem deler med løpetider fra tre til 30 år. Etterspørselen var svært sterk: Investorer la inn ordrer for mer enn 28 milliarder canadiske dollar .

Kort tid etter kunngjorde Amazon også en lånefasilitet på 17,5 milliarder dollar fra et bankkonsortium med blant andre Citigroup, JPMorgan Chase, Wells Fargo, HSBC og BofA Securities .

Dette er en såkalt «delayed-draw»-fasilitet. Amazon trenger dermed ikke å hente ut hele beløpet med én gang, men kan trekke på lånet etter eget behov frem til 30. september 2026. Hver uttrekking har en tilbakebetalingstid på tre år .

Amazon har varslet at selskapet planlegger å bruke 200 milliarder dollar på AI-relaterte investeringer i 2026. Analytikere venter at dette vil presse den frie kontantstrømmen langt ned i negativt territorium . Selskapet skal ha lånt mer enn 70 milliarder dollar i flere valutaer siden starten av 2025 .

Oracle blir et varselskilt i kredittmarkedet

Mens Amazon fortsatt kan hente rekordbeløp uten store problemer, viser Oracle hvor raskt investorene kan bli mer skeptiske til AI-gjelden.

Oracle har fortsatt en offisiell kredittvurdering på investeringsnivå. Likevel har selskapets obligasjoner siden slutten av 2025 blitt handlet med rentepåslag som normalt forbindes med såkalt «junk»-gjeld, altså obligasjoner med høyere risiko .

Rentepåslaget på Oracles obligasjoner økte fra omtrent 50 basispunkter i september 2025 til mer enn 130 basispunkter i desember samme år. Det var nivåer man ikke hadde sett siden finanskrisen i 2009 . Renten på Oracles obligasjon med 5,2 prosent kupong og forfall i 2035 steg til 5,9 prosent – høyere enn gjennomsnittet for høyt rangerte høyrisikoobligasjoner .

Selskapets kredittbytteavtaler, kjent som CDS, nådde samtidig sitt høyeste nivå siden den globale finanskrisen. Markedsaktører omtalte derfor Oracle som en slags temperaturmåler for risikoen i AI-sektoren .

Bak salget lå bekymringer for at Oracles gjeld hadde vokst til 108,1 milliarder dollar ved utgangen av andre kvartal i regnskapsåret 2026, samtidig som investorene stilte spørsmål ved om AI-investeringene ville gi tilstrekkelig avkastning .

Da Oracle rapporterte kapitalutgifter på 12 milliarder dollar i andre kvartal – langt over forventede 8,25 milliarder dollar – og økte prognosen for samlede kapitalutgifter i regnskapsåret 2026 med 15 milliarder dollar til 50 milliarder, fikk obligasjonseiere som hadde kjøpt nye obligasjoner for 18 milliarder dollar bare tre måneder tidligere et beregnet papirtap på rundt 1,35 milliarder dollar .

Kredittvurderingsbyråene har likevel ikke nedgradert Oracle til høyrisiko- eller «junk»-status. UBS-strateg Matthew Mish sa i januar 2026 at en slik nedgradering på kort sikt virket lite sannsynlig, selv om et kutt på ett hakk til det laveste nivået innenfor investeringsgrad kunne komme på tale . Fitch bekreftet Oracles BBB-vurdering med stabile utsikter i februar, mens en av selskapets toppledere offentlig har understreket at Oracle vil beholde investeringsgraden .

Investorer blir mer forsiktige

Avstanden mellom Oracles formelle kredittvurdering og hvordan obligasjonene prises i markedet, illustrerer en bredere uro. Morgan Stanleys prognose kommer samtidig som flere store kapitalforvaltere ser mer kritisk på gjeld knyttet til AI-investeringer.

Fidelity har vært blant de tydeligste forsiktige stemmene. I en analyse fra Fidelity Australia mot slutten av 2025 skrev selskapet at det var «generelt forsiktig» med nedsiderisikoen ved euforien rundt AI-investeringer, men fortsatt kunne delta selektivt i emisjoner med riktig prising og solide låntakere .

Senere har forsiktigheten blitt sterkere. En rapport indikerte at Fidelity aktivt unngikk obligasjoner fra store teknologiselskaper som Amazon, Alphabet, Meta, Microsoft og Oracle. Begrunnelsen var blant annet en flom av ny gjeld og liten ekstra rente i forhold til risikoen .

Salman Ahmed, global leder for makroøkonomi og strategisk allokering i Fidelity International, hadde tidligere tatt en short-posisjon mot selskapsobligasjoner med investeringsgrad. Han mente prisingen var for høy, og at et økonomisk tilbakeslag kunne utløse en «skikkelig utblåsning» . I en publikasjon for andre kvartal 2026 skrev Fidelity at kredittpåslagene ga «begrenset slingringsmonn» .

Fidelity Canada har dessuten pekt på AI som en strukturell risiko for private kredittmarkeder. Dersom teknologien gjør tradisjonelle programvareselskaper overflødige, kan det ramme både private lån og bredt syndikerte lån, som har stor eksponering mot sektoren .

Gjeld blir en stadig viktigere del av AI-kappløpet

Forsiktigheten har foreløpig ikke stanset lånefesten. AI-investeringene er ganske enkelt blitt så omfattende at selv selskaper med svært sterke kontantstrømmer ikke kan finansiere hele utbyggingen gjennom driften alene.

Morgan Stanley venter at nye obligasjonssalg vil øke videre. Samtidig kan hyperskalerne samlet komme til å bruke mer enn én billion dollar på kapitalinvesteringer så tidlig som i 2027 .

Dermed blir obligasjonsmarkedet en stadig viktigere finansieringskilde for AI-revolusjonen. Men markedet priser også inn en annen type risiko: at selskapene som til slutt tjener mest på AI, ikke nødvendigvis er de samme som nå låner hundrevis av milliarder for å bygge infrastrukturen.

Det er denne usikkerheten Mohamed El-Erian har omtalt som «disrupsjonsrisiko». Når obligasjoner med investeringsgrad handles med rentepåslag på nivå med høyrisikoobligasjoner, kan det tyde på at kostnaden ved å låne ikke lenger bare gjenspeiler dagens nøkkeltall – men også markedets tvil om hvem som blir fremtidens vinnere.