Videoene viser blant annet at Margerison kommer med seksualiserte kommentarer om unge kvinner og konfronterer en sikhisk butikkmedarbeider på Isle of Skye. I samtalen viser han til den høyreekstreme konspirasjonsteorien «Kalergi-planen», som hevder at det finnes en plan for å «avle ut den hvite rasen» .
Police Scotland har bekreftet at etaten kjenner til videoene og vurderer innholdet for å finne ut om det kan ha forekommet lovbrudd . Det er ikke det samme som at Margerison er siktet eller dømt.
Margerison filmet også en omvisning på brua til CalMac-fergen Loch Seaforth uten tillatelse . Etter hendelsen satte det skotske fergeselskapet offentlige besøk på skipsbruer på pause i hele flåten .
En talsperson for CalMac sa at beslutningen kom etter at en person hadde filmet i et avgrenset område uten tillatelse . Tiltaket viser hvordan én hendelse med et lite, diskret kamera kan få praktiske konsekvenser også for tilbud som ikke i utgangspunktet har noe med teknologi å gjøre.
Kallenavnet «pervert glasses» – «pervers-briller» eller «overgriperbriller», avhengig av hvordan det oversettes – har spredd seg i mediedekningen og på nettet. Det brukes av kritikere for å beskrive frykten for at briller som ser ut som vanlige solbriller, kan brukes til å filme andre i skjul .
Den London-baserte aktivistgruppen Everyone Hates Elon har forsterket reaksjonene med en geriljakampanje på bussholdeplasser. En såkalt lentikulær plakat ser først ut som Metas reklame med Kylie Jenner, men endrer seg når man ser den fra en annen vinkel. I én versjon vises Jeffrey Epstein med brillene på og teksten «Glasses for people who don't do consent». En annen versjon viser et hodeskallemotiv med budskapet «We're always watching» .
Gruppen sier også at over 9 000 personer har sendt e-post til Meta for å protestere mot å bli filmet eller få personopplysninger behandlet gjennom selskapets AI-briller .
Instagram-sjef Adam Mosseri har varslet at plattformen vil fjerne videoer fra Meta-smartbriller når de brukes til å trakassere, lure eller filme fremmede i skjul .
«Hvis du legger ut innhold som utnytter eller trakasserer mennesker, slik som mange av disse sjekkevideoene vi har hørt om og sett, kommer vi til å ta ned innholdet», sa Mosseri .
To kontoer med mer enn én million følgere hver skal allerede ha blitt deaktivert under den nye håndhevingen . Meta har samtidig ikke offentliggjort alle detaljene om hvordan selskapet identifiserer denne typen materiale eller hvor omfattende fjerningen vil bli.
En undersøkelse fra Engadget viste at brillenes obligatoriske LED-lys, som skal varsle personer i nærheten om at kameraet tar opp, kan omgås svært enkelt. Et klistremerke til rundt to dollar over lampen kan gjøre opptaksindikatoren usynlig for andre.
Funnet har satt spørsmålstegn ved om en liten lampe på innfatningen er et tilstrekkelig personverntiltak. Når kameraet er integrert i briller som ser ordinære ut, kan det være vanskelig for omgivelsene å vite når de faktisk blir filmet – særlig hvis varsellampen er blokkert.
Personvernfrykten har også skapt etterspørsel etter mottiltak. Appen Antizuck Smart Glasses Scanner, som er utviklet som et verktøy mot overvåking og skal kunne oppdage kameraer i smartbriller, klatret til tredjeplass på den amerikanske topplisten for betalte apper i App Store.
Rangeringen er ikke i seg selv et mål på hvor effektiv appen er, men den illustrerer hvor raskt bekymringen har gått fra nettdebatt til konkrete forsøk på å beskytte seg mot skjult filming.
Teknologikommentator Scott Stein i CNET og Mark McGill, forsker ved University of Glasgow, er blant dem som har tatt til orde for oppdaterte regler for bruk av kameraer i bærbar teknologi på offentlige steder .
Dagens regelverk ble i stor grad utformet før kameraer kunne bygges inn i hverdagslige briller uten at de skilte seg tydelig fra vanlige brilleinnfatninger. Kritikere mener derfor at lovene ikke fullt ut håndterer situasjoner der folk blir filmet av en enhet de ikke oppfatter som et kamera .
Den britiske personvernadvokaten Jamie Hurworth har påpekt at Storbritannia ikke har en uttrykkelig lov som generelt forbyr filming av personer på offentlige steder uten samtykke. Det betyr likevel ikke at publisering av opptakene er uproblematisk: Opplastingen kan utløse andre juridiske spørsmål .
Saken handler derfor om mer enn én TikToker, én ferge eller en provoserende reklamekampanje. Smartbrillene gjør kameraet mindre synlig og opptaket mer friksjonsfritt. Dermed blir grensen mellom et tilfeldig øyeblikk i offentligheten og systematisk, skjult innsamling av bilder langt vanskeligere å se.
Instagram forsøker å begrense misbruket gjennom plattformregler, politiet vurderer konkrete videoer, og aktivister presser Meta gjennom offentlig kritikk. Men hendelsene reiser også et mer grunnleggende spørsmål: Er en blinkende LED-lampe nok til å sikre reelt samtykke når kameraet ellers er gjemt i noe som ser ut som et vanlig par briller?
Presset på Meta vil trolig fortsette så lenge teknologien gjør skjult filming enkel, mens reglene og forventningene til samtykke henger etter.