DNA avslørte tilcayo: Bolivias første nybeskrevne kattart på over 100 år

En liten, flekkete villkatt fra Bolivias Yungas-tåkeskoger er formelt beskrevet som Leopardus tilcayo, ofte kalt tilcayo. Funnet er oppsiktsvekkende fordi dette er den første nålevende kattearten som er blitt nybeskrevet av vitenskapen på over hundre år – ikke bare en tidligere underart som er løftet til artsnivå. 37

Hva er Leopardus tilcayo?

Tilcayo er en søramerikansk tigerkatt: en gruppe små, flekkete villkatter i slekten Leopardus. Den finnes i Yungas, en skogøkoregion på østsiden av Andesfjellene i Bolivia, der fjellskogene møter Amazonas-bassenget. 37

Det vitenskapelige navnet beholder tilcayo, det lokale navnet på dyret. Forskerne beskriver katten som liten og flekkete, med trekk som skilte seg ut fra andre tigerkatter: uregelmessig store rosetter i pelsen, et kompakt ansikt, korte avrundede ører og lange værhår. 78

En katt som ble antatt å være kjæledyr, ble nøkkelen

Historien startet med en hannkatt som ble funnet som kattunge ved en skogsvei. En person beholdt den i omtrent ett år, i troen på at det var en uvanlig huskatt. Senere ble den flyttet til Senda Verde Animal Refuge i Bolivia. 8

Først ble dyret regnet som en tigerkatt innenfor det som historisk var en bred avgrensning av Leopardus tigrinus. Men utseendet passet dårlig med sammenligningsdyr fra andre deler av gruppen. Det førte til en grundigere genetisk undersøkelse, i stedet for en klassifisering basert på pelsmønster alene. 8

Slik bekreftet genomene en ny art

Forskerne sammenlignet hele genomer fra 38 individer i slekten Leopardus, blant dem 26 tigerkatter fra ulike deler av utbredelsesområdet og genetisk materiale fra museumseksemplarer. Analysen viste at den bolivianske tilcayo-linjen ligger på en egen evolusjonær gren. 45

Studien anslår at linjen skilte lag med sine nærmeste tigerkatt-slektninger for omtrent 1,4 millioner år siden. Sammen med de fysiske kjennetegnene ga denne genomiske avstanden grunnlag for å anerkjenne L. tilcayo som en egen art. 711

Funnet viser hvorfor moderne taksonomi i økende grad kombinerer feltobservasjoner, museumssamlinger og genomdata. Dyr som ligner hverandre, kan tilhøre evolusjonslinjer som har vært atskilt i svært lang tid. Samtidig er ikke synlige forskjeller alene nødvendigvis nok til å fastslå en artsgrense.

Tigerkattene regnes nå som fem arter

Genomarbeidet endret også bildet av tigerkattene som gruppe. De ble tidligere ofte behandlet som én vidt utbredt art, men den nye analysen anerkjenner fem genetisk ulike arter, inkludert L. tilcayo. 24

Forskerne beskrev også en peruansk underart, Leopardus tigrinus antisuyo. 1423 Hovedpoenget er at mangfoldet blant Sør-Amerikas små kattedyr trolig har vært undervurdert når klassifiseringen har bygget på få prøver eller utseende alene.

Forskerne har dessuten pekt på at margayer kan romme mer enn én evolusjonslinje. Dette er foreløpig en hypotese som krever egne prøver og analyser, ikke en fastslått ny inndeling i flere margay-arter. 8

Hvorfor oppdagelsen betyr noe for naturvernet

En art kan ikke vurderes eller vernes godt dersom den skjuler seg i utbredelseskartet og bestandstallene til en annen art. Når tilcayo nå er skilt ut som egen art, må utbredelse, antall dyr, habitatbehov og trusler undersøkes på dens egne premisser.

Tilcayo har ennå ikke fått en egen vurdering på IUCNs rødliste, slik den tilgjengelige rapporteringen viser. En framtidig risikovurdering vil avhenge av feltdata om utbredelse, bestandsstørrelse, fragmentering og utvikling over tid. 17

Usikkerheten er vesentlig: Mye av artens grunnleggende økologi – blant annet føde, formering, bestandsstørrelse og fulle utbredelse – er fortsatt ukjent. 7 Dersom den viser seg å ha et lite eller oppstykket leveområde i tåkeskogen, kan vernerisikoen være helt annerledes enn for en tigerkatt man tidligere antok var vidt utbredt.

Et varsel fra Yungas

Identifiseringen av tilcayo viser at selv en så synlig dyregruppe som kattefamilien fortsatt kan romme uoppdaget biologisk mangfold. Den understreker også verdien av å bevare museumsmateriale, undersøke dårlig kartlagte leveområder og bruke genomiske metoder på gamle spørsmål om artsinndeling.

For naturvernet er budskapet konkret: En bestand som ser ut som et kjent dyr, kan være en egen art med begrenset utbredelse. Å oppdage det før tap av leveområder eller bestandsnedgang blir uopprettelig, er det avgjørende neste steget for Leopardus tilcayo.