Dette er en beskrivelse av den påståtte hendelsesgangen, ikke en bekreftet rekonstruksjon. Afghanistans direktorat for koordinering av minerydding skal ha undersøkt åstedet og bekreftet at en granat hadde eksplodert, i tråd med opplysninger fra Kabul-politiet.
De første meldingene ga ulike tall:
Forskjellene kan skyldes at de første tallene ble oppdatert fortløpende, at ulike kilder telte forskjellige grupper, eller at opplysningene kom fra forskjellige sykehus og vitner. FNs aldersspesifikke tall er den tydeligste senere vurderingen i materialet som foreligger, men sier ikke nødvendigvis noe endelig om det totale antallet skadde.
Taliban-talsmann Zabihullah Mujahid sa at Den islamske staten eller grupper tilknyttet den kan ha stått bak eksplosjonen. Han opplyste samtidig at etterforskningen pågikk, og at Taliban-styrker arbeidet med å identifisere og pågripe de ansvarlige. Uttalelsen presenterte mulig innblanding fra Den islamske staten som en hypotese, ikke som en bekreftet konklusjon.
Mohammad Mohaqeq, lederen for Islamic Unity Party of the People of Afghanistan, fordømte eksplosjonen og ba om en uavhengig gransking. I omtalen av reaksjonen hans ble Taliban også holdt ansvarlig som de facto-myndighet med kontroll over sikkerheten. Det er en anklage, ikke et fastslått faktum.
Dasht-e-Barchi er et overveiende hazara- og sjiamuslimsk område vest i Kabul, og har gjentatte ganger vært rammet av vold mot religiøse og etniske minoriteter. Human Rights Watch har dokumentert flere angrep fra Den islamske staten i Khorasan-provinsen, kjent som ISKP, mot hazaraer og andre religiøse minoriteter ved skoler, moskeer og arbeidsplasser.
Områdets historie omfatter blant annet bombingen nær jenteskolen Sayed ul-Shuhada i 2021 og angrepet mot Abdul Rahim Shahid High School i 2022. Disse tidligere hendelsene forklarer hvorfor ISKP-motivet blir undersøkt, men de beviser ikke at ISKP sto bak eksplosjonen ved Sham-e-Hedayat.
Richard Bennett, FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan, fordømte det han beskrev som et grusomt angrep som skadet barn. Han sa at en full og uavhengig gransking var avgjørende for å stille de ansvarlige til rette.
FNs hjelpe- og observatørmisjon i Afghanistan, UNAMA, ba også om en etterforskning av omstendighetene rundt eksplosjonen. Oppfordringene peker på det sentrale kunnskapshullet: Granaten er identifisert, men det finnes ingen offentlig bekreftet redegjørelse for hvem som kastet den, om skolen med vilje ble rammet, eller om en bestemt gruppe sto bak.
Eksplosjonen fant sted 17. august, to dager etter femårsdagen for Talibans maktovertakelse i Kabul 15. august 2021. Det ble meldt om demonstrasjoner i flere byer utenfor Afghanistan i forbindelse med årsdagen, blant annet i protest mot Talibans menneskerettighetspolitikk.
Tidspunktet er relevant politisk bakgrunn, men er ikke bevis på at årsdagen, demonstrasjonene eller noen aktør knyttet til dem forårsaket eller styrte angrepet mot skolen.
Det tilgjengelige materialet støtter konklusjonen om at en granat eksploderte ved skolen, og at minst 42 barn ble skadet. Det fastslår imidlertid ikke:
Inntil disse spørsmålene er besvart, er den mest forsvarlige beskrivelsen en bekreftet granateksplosjon med alvorlige konsekvenser for barn – men uten en bekreftet gjerningsperson eller et kjent motiv.