Honda har holdt flere av detaljene hemmelige, men retningen er tydelig: mer effektiv forbrenning og lavere interne tap skal gi mer brukbar motoreffekt.
Det finnes ikke noe bekreftet, offisielt effekttall. Orihara har sagt at Honda har nådd sitt interne mål, men har avvist å oppgi den detaljerte gevinsten.
Medieanslagene spriker. Én rapport har antydet en forbedring på rundt 20–50 hestekrefter, mens et annet anslag peker mot opptil 30 hestekrefter. Samtidig har en separat analyse vurdert Hondas opprinnelige underskudd til nærmere 90 hestekrefter, i stedet for de rundt 60 hestekreftene som ofte har blitt omtalt.
Dette er eksterne beregninger – ikke målte eller bekreftede resultater fra Honda. Tallene kan også beskrive ulike deler av kraftenhetsgapet eller bygge på forskjellige referanser til Red Bull-Ford Powertrains.
Det mest forsvarlige bildet er derfor at Honda forventer et merkbart steg, men ikke nødvendigvis nok til å tette hele avstanden på én helg. Hvor mye det faktisk betyr på banen, vil avhenge av blant annet banens utforming, hybridsystemets energilevering, kjølebehov, drivstoffmengde, dekkytelse og samspillet med den oppdaterte bilen.
Under Formel 1s nye ADUO-ordning – «Additional Development and Upgrade Opportunities» – fikk Honda ekstra utviklingsmuligheter etter å ha blitt vurdert som klart bak referansekraftenheten Red Bull-Ford. Ordningen gir produsenter med større ytelsesunderskudd ekstra spillerom i form av blant annet benketid og kostnadsramme. Detaljene rundt Hondas terskel og tildeling er imidlertid omtalt ulikt i rapportene.
Honda valgte å samle den første muligheten i én stor pakke, i stedet for å dele arbeidet i to mindre motorversjoner. Den tekniske logikken er forståelig: forbrenningskammeret, forkammeret, stempelformen, kalibreringen og friksjonsreduksjonen påvirker hverandre. En samlet spesifikasjon kan derfor optimaliseres som én helhet, i stedet for at Honda først introduserer isolerte endringer som senere må justeres på nytt.
Motoren kunne først valideres på Hondas dynamometer ved HRC Sakura, før den ble kontrollert på banen under filmdagen på Hungaroring. Den nøyaktige interne begrunnelsen for hvordan Honda valgte å bruke ADUO-mulighetene, er ikke offentlig kjent. Påstander om en helt bestemt «over fire prosent»-utløsende grense eller en spesifikk token-beregning bør derfor behandles med varsomhet.
Oppgraderingen er utviklet gjennom Hondas motorprogram ved HRC Sakura i Japan. Anlegget ble også avgjørende i arbeidet med å løse de tidligere pålitelighetsproblemene.
Etter Japans Grand Prix skal ett av AMR26-chassisene ha blitt sendt til Sakura, slik at Hondas ingeniører kunne undersøke kraftenheten og installasjonen i bilen samlet på dynamometeret.
Det er en viktig forskjell på den første krisen og den nye oppgraderingen. Problemene tidlig i sesongen handlet ikke bare om for lite motoreffekt. Unormale vibrasjoner var knyttet til kraftenheten, batterisystemet og måten hele systemet var integrert i chassisdesignet. Det førte til skader, dårlig pålitelighet og betydelig fysisk ubehag for førerne.
Zandvoort-pakken er først og fremst en ytelsesoppgradering, men den bygger på arbeidet som måtte gjøres for at Honda-motoren i det hele tatt skulle kunne brukes over en hel løpsdistanse. Først måtte prosjektet stabiliseres. Nå forsøker Honda å hente tilbake tapt fart.
Aston Martins 2026-sesong startet svært svakt. Formel 1s offisielle statistikk viste teamet på 10.-plass med ett poeng og ti brutte løp etter elleve Grand Prix-løp.
Rapporter har også fortalt at Aston Martin sent i 2025 oppdaget at Hondas F1-organisasjon i stor grad besto av andre medarbeidere enn gruppen som sto bak den suksessrike Red Bull-perioden. Erfarne ingeniører fra den tidligere Honda- og Red Bull-satsingen ble senere hentet tilbake for å styrke Sakura-programmet.
Til tross for den vanskelige starten skal Aston Martin ikke ha gått offentlig ut og kritisert Honda. I stedet har partene fortsatt tett teknisk koordinering. Det er nødvendig fordi vibrasjonsproblemene ikke kunne løses av motorleverandøren alene – de involverte også motorens montering, batteriet, kjølingen og resten av AMR26.
Hondas motorpakke er bare én del av Aston Martins omfattende comeback-plan. Under Ungarns Grand Prix introduserte teamet en chassis- og aerodynamikkpakke med 16 nye deler, noe som i praksis gjorde AMR26 til en kraftig revidert bil. Fernando Alonso beskrev bilen som «mye bedre» og mente at det fortsatt var mer potensial å hente ut.
Oppdateringene ga Aston Martin bedre fart gjennom svingene, men Alonso understreket samtidig at teamet trengte mer motorytelse fra Honda. Det gjør Zandvoort-motoren til et supplement til chassisarbeidet – ikke en selvstendig redningspakke.
Resultatene i Ungarn var lovende, men begrensede. Alonso tok seg til Q2, mens Lance Stroll og Alonso ifølge rapportene endte på henholdsvis 13. og 14. plass. Det viste fremgang, men ikke at Aston Martin plutselig var tilbake i toppen.
Det viktigste blir ikke overskriften om antall hestekrefter, men hva bilen faktisk viser på banen. Særlig fem områder blir interessante:
Honda-oppgraderingen i Zandvoort bør derfor ses som en viktig milepæl i gjenoppbyggingen, ikke som en garanti for en dramatisk snuoperasjon. Den retter seg mot de riktige områdene – raskere forbrenning, bedre stempelarbeid og mindre friksjon – men den virkelige effekten blir først synlig når motoren fungerer sammen med Aston Martins nye chassis, forbedrede pålitelighet og videre utvikling.