USA–Iran-forhandlingene intensiveres: Qatar slutter seg til Pakistan-mediert fremstøt – utkast til avtale nærmer seg

Iran har angivelig sendt svar på amerikanske forslag via pakistanske meglere, noe som fortsetter mønsteret med indirekte forhandlinger mellom de to landene.

Qatar har nå sluttet seg til den avsluttende diplomatiske fasen. Ifølge kilder som er kjent med samtalene, reiste et qatarsk forhandlingsteam til Teheran i koordinering med Washington for å bidra til å løse gjenværende uenigheter og presse samtalene mot en endelig avtale.

Hva det rapporterte avtaleutkastet inneholder

Selv om hele dokumentet ikke er offisielt offentliggjort, beskriver flere rapporter et rammeverk bygget rundt flere kjerneløfter:

1. Umiddelbar våpenhvile og stans av fiendtligheter

Den foreslåtte avtalen krever angivelig en umiddelbar og omfattende våpenhvile på alle fronter. Begge sider skal stanse militære operasjoner og forplikte seg til ikke å angripe militær, sivil eller økonomisk infrastruktur.

Noen rapporter nevner også bestemmelser om å avslutte fiendtlig propaganda eller «mediekrigføring» som en del av bredere nedtrappingstiltak.

2. Fri ferdsel i viktige farvann

Et av de viktigste elementene er en garanti om fri navigasjon i Persiabukta, Hormuzstredet og Omanbukta. Disse farvannene er avgjørende for globale energimarkeder og skipsruter.

Å gjenåpne eller stabilisere Hormuzstredet har vært sentralt i forhandlingene fordi omtrent en femtedel av verdens oljeforsyning passerer gjennom dette trangeste punktet.

3. En felles overvåkings- og tvisteløsningsmekanisme

Rammeverket etablerer angivelig en felles mekanisme for å overvåke gjennomføringen av avtalen og håndtere brudd eller tvister. Overvåkingssystemet er ment å bidra til å forhindre nye sammenstøt og opprettholde regional stabilitet i de tidlige fasene av avtalen.

4. Gradvis oppheving av amerikanske sanksjoner

En annen pilar i utkastet er en faset tilnærming til sanksjonslettelse. I stedet for en umiddelbar fjerning av alle økonomiske straffetiltak, skal amerikanske sanksjoner angivelig oppheves trinnvis ettersom Iran overholder avtalens vilkår.

Denne trinnvise prosessen gjenspeiler langvarige uenigheter mellom de to sidene om tempoet og omfanget av sanksjonslettelser.

De største hindrene

Selv om diplomater sier at det er gjort fremskritt, er det flere omstridte spørsmål som fortsatt er uløste og som kan spolere avtalen.

Irans uranlager og atomprogram

Den vanskeligste tvisten dreier seg om Irans atomprogram, spesielt landets lager av høyanriket uran. Amerikanske tjenestemenn insisterer på at Iran må ta tak i anrikings- og atomvåpenbekymringer, mens iranske ledere har signalisert motstand mot å sende anriket uran ut av landet eller demontere nøkkeldeler av programmet.

Disse uenighetene om anrikning og uranlagre er fortsatt blant de største hindrene i samtalene.

Kontroll over Hormuzstredet

En annen stor uenighet gjelder reglene for Hormuzstredet. USA ønsker garantert uhindret navigasjon, mens iranske tjenestemenn har foreslått betingelser for å gjenåpne ruten.

Noen iranske forslag har angivelig inkludert ideen om å kreve avgifter eller pålegge andre vilkår for skip som passerer gjennom stredet – en tilnærming Washington har avvist.

Andre uløste sikkerhetsspørsmål

Bredere temaer som Irans ballistiske missilprogram og regionale sikkerhetsforpliktelser er også en del av den bredere forhandlingsagendaen, selv om ferske rapporter tyder på at de umiddelbare flaskehalsene er atomspørsmålet og skipsfartsreglene i Hormuz.

Hvorfor diplomater tror et gjennombrudd kan komme raskt

Til tross for de uløste tvistene, sier diplomater og tjenestemenn at en avtale kunne komme raskt på plass av flere grunner.

For det første ser forhandlerne ut til å ha blitt enige om store deler av rammeverket – spesielt våpenhvilestrukturen, navigasjonsgarantiene og overvåkingsordningene – noe som etterlater et mindre sett med svært politiske spørsmål å sluttføre.

For det andre har iranske tjenestemenn indikert at det siste amerikanske forslaget har «redusert avstandene til en viss grad», noe som tyder på at tidligere uenigheter har blitt mindre.

Til slutt signaliserer ankomsten av qatarske meglere i Teheran et intensivt diplomatisk sluttspill rettet mot å bygge bro over de gjenværende forskjellene.

Likevel advarer tjenestemenn om at samtalene fortsatt er skjøre. De gjenværende tvistene – spesielt om uran og kontroll over Hormuzstredet – er politisk sensitive spørsmål som fortsatt kan forhindre en endelig avtale, selv om det meste av rammeverket allerede er på plass.

Foreløpig ser forhandlerne ut til å være nærmere en avtale enn på noe tidligere tidspunkt i den nåværende krisen, men det endelige resultatet vil avhenge av om begge sider kan løse de siste – men avgjørende – spørsmålene.