Google undersøker om solcelledrevne satellitter med selskapets KI-brikker en dag kan arbeide sammen som et stort datasystem i rommet. Første flyging i Project Suncatcher har et langt mer avgrenset mål: å samle data om hvordan maskinvaren klarer oppskytingen og forholdene i bane.
1
17
Hva skjer 1. oktober?
En prototypesatellitt utviklet sammen med satellittselskapet Planet Labs skal etter planen skytes opp 1. oktober 2026. Den har fire av Googles såkalte TPU-brikker, spesialbrikker for KI-beregninger, om bord og skal være med på SpaceX’ Transporter-18-ferd med en Falcon 9-rakett. Dette er én testsatellitt, ikke et fungerende datasenter i bane.
1
2
12
Google vil undersøke hvordan brikkene og resten av maskinvaren påvirkes av vibrasjonene under oppskyting, stråling og store temperaturforskjeller i bane. Kjøling er en særlig utfordring: I vakuum kan ikke varme fra brikker i arbeid fjernes med vanlig luftkjøling. Flygingen skal gi målinger av hvordan prototypen håndterer varme under faktiske forhold i rommet. Den vil ikke alene vise om et mye større system kan drives kontinuerlig.
1
2
Hva vet Google allerede?
Google har rapportert foreløpige tester på bakken. Trillium-TPU-er har kjørt maskinlæringsoppgaver mens de ble utsatt for en protonstråle, og maskinvare er vibrasjonstestet langs tre akser. Resultatene er forberedelser til flygingen, men dokumenterer ikke at brikkene og kjølesystemet vil fungere pålitelig gjennom et helt oppdrag i bane. Det er nettopp slik kunnskap romtesten skal bidra til.
1
10
13
Fra én satellitt til et nettverk
Den langsiktige ideen er satellitter som får strøm fra solceller og utveksler data via optiske forbindelser – i praksis laserlenker mellom satellittene. Slik skal brikkene på ulike fartøy kunne inngå i ett større beregningssystem. En omtalt plan om å teste forbindelsen mellom to satellitter i 2027 er et eget steg. Satellitten som nå skal opp, demonstrerer ikke et sammenkoblet nettverk.
3
8
17
Selv om den første flygingen lykkes, gjenstår det å vise at brikkene tåler stråling over tid, at varmen kan ledes bort pålitelig, og at forbindelsene mellom satellittene er raske og stabile nok i større skala. Vedlikehold eller utskifting av utstyr i bane er også en praktisk utfordring. I tillegg må kostnadene til oppskyting og satellitter bli lave nok til at løsningen kan konkurrere med databehandling på jorden. Den første Suncatcher-satellitten tester et tidlig teknisk steg, ikke om et datasenter i rommet vil lønne seg.
1
2
17