Googles Project Suncatcher undersøker om solcelledrevne satellitter på sikt kan brukes til omfattende AI-beregninger. Den første testen i bane skal etter planen skje på SpaceX-oppskytingen Transporter-18, som satellittselskapet Planet Labs også er involvert i. Dette er et forsøk med prototypemaskinvare – ikke et operativt datasenter i verdensrommet. Målet er å se hvordan Googles Tensor Processing Units (TPU-er), spesialbrikker for AI-beregninger, og systemene rundt dem fungerer i lav jordbane.
1
33
36
Hva skal den første satellitten teste?
Med ferden flyttes forsøket fra simuleringer og laboratorier til faktiske forhold i bane. Google skal undersøke hvordan AI-maskinvaren tåler belastningene under oppskytingen, stråling og store temperatursvingninger. Dataene kan gi tegn på fysisk skade eller feil i beregningene, og vise hvordan brikkene yter og håndterer varme i verdensrommet.
1
9
12
Kjøling er en sentral del av forsøket. I vakuum kan ikke varme ledes bort med luftstrømmer slik den ofte gjør i kjølesystemer på bakken. I stedet må varmen føres bort fra brikkene og sendes ut fra overflater som stråler den ut i rommet. Google har beskrevet en løsning med varmerør og radiatorer. Testen skal vise hvordan systemet fungerer under faktiske forhold i bane.
6
12
Hva har Google vist i tester på bakken?
Før oppskytingen har Google testet maskinvare mot simulerte belastninger fra en rakettoppskyting. Selskapet har også kjørt AI-arbeidsoppgaver på Trillium-TPU-er mens brikkene ble utsatt for en protonstråle. Ifølge Google tålte brikkene en stråledose som var høyere enn selskapets anslag for et femårig romoppdrag.
4
9
34
Resultatene gir grunn til å teste maskinvaren i bane, men beviser ikke at den vil være pålitelig over lang tid i verdensrommet. Laboratorieforsøk kan ikke gjenskape alle kombinasjonene av stråling, temperaturendringer, oppskytingsbelastning og systemoppførsel satellitten vil møte. Testen i bane skal bidra med mer kunnskap om dette.
1
34
Hvorfor undersøke AI-beregninger i verdensrommet?
Tanken er å bruke sollys som energikilde for beregninger i bane. Googles større visjon omfatter satellitter med TPU-brikker som kommuniserer via optiske forbindelser gjennom verdensrommet. Selskapets forskning beskriver også en mulig bane der satellittene kan få nesten kontinuerlig tilgang til sollys.
34
37
Men solenergi løser ikke automatisk utfordringen med å holde brikkene kjølige. Et satellittsystem må også kunne levere strøm pålitelig og sørge for kommunikasjon mellom fartøyene. Den første ferden undersøker viktige spørsmål om maskinvaren, men viser ikke om et slikt system kan konkurrere kommersielt med datasentre på bakken.
1
6
34
Hva beviser ikke oppdraget?
En prototypesatellitt med AI-maskinvare er ikke det samme som et fungerende datasenter i bane. Formålet med ferden er å teste komponenter og samle erfaring fra drift i rommet. Den demonstrerer ikke et nettverk av satellitter som kan levere datakraft i stor skala.
1
33
Om løsningen kan bli lønnsom, vil også avhenge av hvor krevende og kostbart det er å bygge, skyte opp og vedlikeholde satellittene – og å koble dem sammen til et pålitelig datasystem. Dette er fortsatt åpne spørsmål, selv om både brikkene og kjøleutstyret fungerer som håpet.
1
34
Hva kan en oppfølgingsferd med to satellitter tilføre?
Google og Planet har beskrevet en oppfølgingsferd med to prototypesatellitter, planlagt tidligst i 2027. En test av optisk kommunikasjon mellom satellittene vil undersøke en annen utfordring enn den første ferden: om separate satellitter kan utveksle data som del av et større beregningssystem. Det vil være et steg mot et nettverk av satellitter, men ikke et bevis på at et kommersielt datasenter i bane er mulig.
4
36
37