Frankrike skroter totalforbud – vil heller begrense risikofunksjoner for barn

Frankrike forsøker nå en ny vei for å regulere barns bruk av sosiale medier, etter at landets konstitusjonelle kontrollorgan stanset et omfattende forbud for alle under 15 år. Spørsmålet handler dermed ikke bare om barn skal holdes ute fra plattformene, men om myndighetene kan redusere bestemte digitale risikoer uten å gripe for bredt inn i unges rett til å kommunisere. 315

Det første franske forbudet ble stanset

Det franske parlamentet vedtok i juli 2026 en lov som skulle ha hindret barn under 15 år i å opprette kontoer i sosiale medier. Plattformene skulle også ha stengt eksisterende kontoer for denne aldersgruppen, og reglene var planlagt innført i september. 1219

1. august opphevet Frankrikes Konstitusjonsråd den sentrale bestemmelsen. Rådet mente det generelle forbudet var et uforholdsmessig inngrep i ytrings- og kommunikasjonsfriheten. Det ble også lagt vekt på at regelen var for vid: Den tok ikke nok hensyn til den enkelte mindreåriges situasjon eller risikoen ved den enkelte tjenesten. 315

Avgjørelsen betyr ikke at alle tiltak for å beskytte barn på nett er ulovlige. Den viser derimot at terskelen er høy for regler som i praksis stenger mindreårige ute fra digitale kommunikasjonstjenester på generelt grunnlag. 311

Nytt forslag: fra totalforbud til funksjonsbegrensninger

Den franske regjeringen har sendt inn et omarbeidet forslag. Ifølge offentlig rapportering går det bort fra et generelt forbud mot tilgang og retter seg i stedet mot konkrete plattformfunksjoner som beskrives som skadelige eller avhengighetsskapende for brukere under 15 år. 56

Forskjellen i lovmodellen er vesentlig:

• Den opprinnelige modellen ville stenge alle under 15 år ute fra sosiale medier som kategori.
• Den nye modellen skal, slik den er rapportert, begrense bestemte funksjoner framfor all digital kommunikasjon. 6

Det er fortsatt uklart hvilke funksjoner som endelig skal omfattes, hvilke tjenester som faller inn under regelverket, og hvordan alderskontrollen skal gjennomføres. Dette vil være avgjørende både for hvor strengt loven virker og for hvor store personverninngrep den kan føre til.

Slik forsøker Frankrike å møte EU-reglene

Frankrike har varslet Europakommisjonen om det omarbeidede tiltaket, ifølge rapporteringen om utkastet. 6 Det setter forslaget inn i en EU-sammenheng, der nasjonale regler som påvirker digitale tjenester på tvers av landegrenser kan bli vurdert opp mot felleseuropeiske regler.

En snevrere, funksjonsbasert tilnærming ligger også nærmere innvendingen fra Konstitusjonsrådet: I stedet for å behandle alle plattformer og alle under 15 år likt, er målet å skille mellom risikoer knyttet til bestemte produktdesign. 1516

At forslaget er meldt inn til Europakommisjonen, er likevel ikke det samme som at det er godkjent. Det er ikke avklart om Kommisjonen vil støtte den endelige modellen, hvilken juridisk mekanisme Frankrike vil velge, eller hvordan landet vil løse spørsmål om aldersverifisering og personvern.

Macron vil ha en felles EU-grense

President Emmanuel Macron har parallelt bedt Europakommisjonens president Ursula von der Leyen om å foreslå ny EU-lovgivning som forbyr tilgang til sosiale medier for barn under 15 år i hele unionen. Brevet, datert 29. august, kom etter at den franske loven falt i Konstitusjonsrådet. 18

Argumentet er at de største plattformene opererer over landegrensene, mens nasjonale aldersgrenser og kontrollsystemer kan bli svært ulike. En EU-standard kan gi én felles minstestandard i medlemslandene. Men også en slik løsning må veie hensynet til barns trygghet mot mindreåriges kommunikasjonsfrihet og behovet for en praktisk, personvernvennlig alderskontroll.

Flere europeiske land presser på

Frankrike står ikke alene. Nederland og Spania har også tatt til orde for en felles minstealder for sosiale medier i EU. De mener regelen bør håndheves på EU-nivå og kan utvides til videospill, KI-chatboter og andre digitale tjenester de vurderer som risikable for unge. 17

Europakommisjonen var ventet å legge fram sitt eget forslag mens presset fra medlemslandene økte. 1724 Det finnes imidlertid fortsatt ingen felles EU-linje. De sentrale, uavklarte spørsmålene er:

• hvilken minstealder som skal gjelde
• om barn skal nektes kontoer helt eller få begrenset bestemte funksjoner
• hvilke tjenester som skal omfattes
• hvordan alder kan dokumenteres effektivt uten uforholdsmessige personvernkostnader

Slik skiller andre land seg ut

Australia: forbud for alle under 16 år

Australia ble i desember 2025 det første landet som innførte et nasjonalt forbud mot sosiale medier for barn under 16 år. Reglene gjelder blant annet TikTok, YouTube, Instagram og Facebook. 34

Storbritannia: planlagt forbud og egne funksjonsregler

Britiske myndigheter planlegger et forbud for under 16 år etter australsk modell, støttet av strengere krav til alderskontroll hos plattformene. I tillegg er det planlagt begrensninger for under 18 år på funksjoner som direktestrømming og kontakt fra fremmede. De første forskriftene var ventet lagt fram for Parlamentet innen årsslutt, med planlagt innføring våren 2027. 3233

Japan: vern og plattformansvar framfor totalforbud

Japan har så langt avvist et generelt aldersbasert forbud. Der handler debatten i stedet om strengere alderskontroll, tryggere standardinnstillinger, begrensninger av funksjoner og større ansvar for plattformselskapene. 5053

Hva Frankrikes nederlag viser

Den franske avgjørelsen er en viktig test for land som vil stramme inn barns tilgang til sosiale medier. Den viser at myndigheter kan innføre tiltak for barns sikkerhet, men at et totalforbud kan falle dersom det begrenser kommunikasjon for bredt eller ikke er godt nok tilpasset risikoen regelen skal håndtere. 315

Frankrikes nye utkast, Macrons krav om EU-regler og de ulike modellene i Australia, Storbritannia og Japan peker mot samme uløste utfordring: Aldersgrensen alene avgjør ikke om en regel fungerer. Det gjør også hvor presist den er utformet, om den er forholdsmessig, og om den kan håndheves uten store inngrep i personvernet.