Frankrike presser på for EU-inntekter over 60 milliarder euro i året

Frankrike arbeider for at EU skal få en pakke med egne inntekter på mer enn 60 milliarder euro i året til langtidsbudsjettet for 2028–2034, det såkalte flerårige finansielle rammeverket (MFF). Målet er å finansiere felles satsinger som forsvar og konkurransekraft uten at medlemslandene i like stor grad må øke sine direkte innbetalinger til EU-budsjettet. Paris støtter i hovedsak Europakommisjonens pakke fra juli 2025, men ønsker også å utrede flere inntektskilder på EU-nivå. 734

Det er likevel en viktig presisering: Forslagene omtales ofte som EU-skatter, men Kommisjonen understreker at EU ikke har en generell myndighet til å skrive ut skatt. Modellen er i stedet at bestemte deler av inntekter eller nasjonale bidrag overføres til EU-budsjettet gjennom ordningen med egne inntekter. 4

Fem foreslåtte egne inntekter

Kommisjonens pakke fra juli 2025 består av fem deler:

1. ETS1: 30 % av inntektene fra den eksisterende første fasen av EUs kvotehandelssystem skal overføres til EU-budsjettet. Anslått gjennomsnittlig årlig inntekt: 9,6 milliarder euro. 4
2. CBAM: 75 % av inntektene fra EUs karbongrensejusteringsmekanisme skal gå til EU-budsjettet. CBAM innebærer en karbonrelatert avgift på bestemte importvarer. Anslått årlig inntekt: 1,4 milliarder euro. 4
3. Ikke-innsamlet e-avfall: Medlemslandene skal betale 2 euro per kilo elektrisk og elektronisk utstyr som ikke samles inn til gjenvinning. Anslått årlig inntekt: om lag 15 milliarder euro. 36
4. TEDOR: Et bidrag tilsvarende 15 % av inntektene fra harmoniserte minstesatser for særavgifter på industrifremstilt tobakk og beslektede produkter. 16
5. CORE: Et progressivt bidrag fra store selskaper med årlig nettoomsetning fra 100 millioner euro. 316

De fem nye inntektskildene er anslått å gi 43,9 milliarder euro i året i 2025-priser, eller 49,4 milliarder euro i løpende priser. Når forslagene også inkluderer endringer i eksisterende egne inntekter, anslås hele pakken å gi 58,2 milliarder euro årlig i 2025-priser, eller 65,6 milliarder euro i løpende priser. Det er sistnevnte tall som forklarer hvordan Frankrikes mål om «mer enn 60 milliarder euro» henger sammen med Kommisjonens bredere pakke. 17

Karbon og e-avfall har størst medvind

De politisk mest gjennomførbare elementene ser nå ut til å være de karbonrelaterte inntektene og bidraget knyttet til e-avfall. ETS1 bygger på en allerede etablert inntektsstrøm fra kvotemarkedet, mens CBAM presenteres som en måte å hente inn inntekter fra karbonintensiv import. E-avfallsordningen passer samtidig inn i EUs politikk for sirkulærøkonomi. I forhandlingene pekes CBAM og e-avfall ut som de sterkeste kandidatene for enighet. 267

Andre deler av pakken møter mer motstand:

• CORE er omstridt fordi flere regjeringer frykter konsekvenser for selskaper som er hjemmehørende eller har virksomhet i egne land. Frankrike har likevel gitt tydelig støtte til ordningen. 8
• TEDOR er vanskelig fordi tobakksavgifter er en viktig inntektskilde for nasjonale budsjetter. 6

Tallene er anslag, ikke garanterte inntekter. Utfallet vil blant annet avhenge av karbonpriser, importvolumer, data om avfallsinnsamling og den endelige utformingen medlemslandene blir enige om. 1722

Derfor presser Frankrike hardt på

Frankrikes sterke engasjement henger tett sammen med landets begrensede finanspolitiske handlingsrom. Europakommisjonen anslo Frankrikes offentlige underskudd til 5,1 % av BNP i både 2025 og 2026, samtidig som renteutgiftene ventet å fortsette å stige. 2831

For Paris kan en større EU-finansiert inntektsbase bidra til å betale for felles prioriteringer uten at alt må tas gjennom høyere nasjonale bidrag. Det er særlig viktig for en regjering med lite rom for å øke låneopptak eller innenlandske skatter. Frankrike har dessuten motsatt seg å redusere størrelsen på det neste EU-budsjettet. 34

Flere mulige avgifter på bordet

Frankrikes politiske ambisjon går videre enn Kommisjonens fempunktsforslag. Paris har tatt til orde for å undersøke EU-inntekter fra store teknologiselskaper, også USA-tilknyttede plattformer, og fra utenlandske forurensere, fremfor bare å øke medlemslandenes bidrag. 34

Europaparlamentet har fremmet, og Kommisjonen har vurdert, ytterligere alternativer knyttet til:

• store digitale plattformer eller digitale tjenester
• kryptoaktiva eller kryptorelatert aktivitet
• nettspill, pengespill og veddemål
• en mulig utvidelse av karbongrenseverktøyene. 273038

Dette må ikke blandes sammen med tiltakene i pakken fra juli 2025. Det dreier seg om ekstra alternativer som fortsatt er under diskusjon, ikke vedtatte EU-inntekter. 327

Tidsplanen videre

Presidenten for Det europeiske råd, António Costa, sikter mot politisk enighet om inntektspakken i oktober 2026. Deretter er målet å få en avtale om hele MFF-en for 2028–2034 innen utgangen av 2026. 6

Dette er målsettinger, ikke bindende frister. Beslutninger om EUs egne inntekter krever enstemmighet blant medlemslandene og ratifisering etter hvert lands konstitusjonelle regler. De mest splittende spørsmålene, særlig bidrag fra selskaper og tobakk, kan derfor avgjøre om tidsplanen holder. 617

Kort fortalt

Frankrike foreslår ikke én enkelt ny skatt på 60 milliarder euro. Landet forsøker å samle støtte til en portefølje av EU-inntekter: Fem forslag fra Kommisjonen som alene er beregnet til rundt 44 milliarder euro årlig, pluss endringer i eksisterende ordninger som løfter hele pakken over 60 milliarder euro i løpende priser. Den tidlige politiske enigheten virker sterkest for inntekter fra karbon, kvotehandel og e-avfall. Selskap-, tobakk-, digital-, krypto- og spillrelaterte tiltak ser ut til å få de tøffeste forhandlingene. 617