Kappløp mot bunnen: Prisen på humanoide roboter stuper, men kundene uteblir

Kinas satsing på humanoide roboter beveger seg raskere enn de fleste kunne forutsett – men kanskje ikke i en sunn retning. I 2025 sto kinesiske selskaper for anslagsvis 80 til 90 prosent av alle leverte humanoide roboter i verden. Denne dominansen er bygget på aggressive statlige mål, massive kapitalstrømmer og et produksjonsøkosystem som kan kutte kostnader raskere enn noe annet land . Likevel, midt i en prisras der Unitrees gjennomsnittlige robotkostnad har falt med 72 prosent på to år – fra rundt 850 000 kroner i 2023 til bare 250 000 i 2025 – konfronteres industrien med et langt vanskeligere spørsmål: Hvem vil egentlig kjøpe en ?

Svaret søkes nå i et uvanlig eksperiment i Wuhan. Oppstartsbedriften GigaAI startet nylig utplasseringen av de første 100 SeeLight S1-robotene i ekte husholdninger på gratis prøvebasis. Dette er et forsøk på å avdekke om vanlige familier vil omfavne en maskin som kan lage mat, vaske klær, rydde og brette tøy – oppgaver som fortsatt kan ta overraskende lang tid . Testen, som skal skaleres opp gjennom første halvår 2027, er Kinas første storskala, virkelige test av en generell hjemme-humanoid – og den blottlegger industriens sentrale spenning: Fabrikkene er klare til å produsere hundretusenvis av enheter, men bevisene for genuin forbrukeretterspørsel er så å si fraværende .

Overfylt og ensrettet: Hundrevis av selskaper, én smal spillplan

Omtrent halvparten av verdens selskaper som jobber med humanoide roboter, holder nå til i Kina – anslagsvis rundt 200 firmaer . Spredningen er så ekstrem at Kinas øverste planleggingsorgan, Den nasjonale kommisjonen for utvikling og reform (NDRC), i slutten av 2025 kom med en sjelden, offentlig advarsel om en mulig boble i sektoren. De pekte på mer enn 150 selskaper som produserer bemerkelsesverdig like roboter . Gründere og investorer bruker åpent det samme begrepet som kom til å definere elbilmarkedet: involution, en form for selvødeleggende konkurranse .

Denne parallellen er ikke tilfeldig. Elbilsektoren så hundretalls oppstartsbedrifter dukke opp, priser rase sammen og dusinvis av selskaper gå over ende etter hvert som produksjonen langt oversteg forbrukernes etterspørsel. Robotsektoren, med et årlig salg fortsatt under 20 000 enheter i Kina, priser seg allerede som et massemarked – et signal om at priskrigen kan være i gang enda tidligere i produktets livssyklus . Analytikere hos Caixin, Reuters og flere forskningsmiljøer har eksplisitt trukket sammenligningen og advarer mot overkapasitet og kollapsende marginer .

Hvordan staten fyrte opp tilbudssiden før etterspørselen var på plass

Et statlig mandat om å ta i bruk 10 000 humanoide roboter innen 2026 har gitt gass til produksjonsplanleggingen, uavhengig av reell kommersiell etterspørsel . I mellomtiden mottok sektoren anslagsvis 8,15 milliarder dollar i finansiering i 2025, en økning på over 170 prosent fra året før. Bare i løpet av de første ni månedene hentet kinesiske selskaper inn nesten 17 milliarder yuan, tilsvarende nær 26 milliarder norske kroner . Solactive China Humanoid Robotics-indeksen steg med nær 60 prosent frem til oktober 2025, før investorenes uro begynte å melde seg .

Ved midten av 2026 var flaskehalsen ikke lenger å bygge robotene – men å finne noen som ville betale for dem. Lingyi iTechs visepresident Philip Yang fortalte CNBC at selskapet sikter mot 500 000 roboter i året innen 2030, og at en slik skala kan halvere dagens pris på rundt 300 000 kroner. Morgan Stanley-analytiker Sheng Zhong leverte den nøkterne motvekten: flaskehalsen nå «er ikke lenger produksjonskapasitet – det er listen over kunder som er villige til å betale» .

Tallenes tale: Leveranser, markedsandeler og prisfall

Leveranser og markedsandeler (2025)

• Globale leveranser av humanoide roboter nådde mellom 13 000 og 18 000 enheter i 2025, en økning på rundt 508 prosent fra året før .
• Kinesiske aktører sto for anslagsvis 80–90 prosent av alle leveranser .
• AgiBot fra Shanghai leverte 5 168 enheter og kapret rundt 38–39 prosent av verdensmarkedet. Unitree leverte mellom 4 200 og 5 500 enheter. Sammen anslås de to lederne å kontrollere nær 80 prosent av det kinesiske markedet i 2026 .
• Til kontrast leverte de amerikanske selskapene Tesla og Figure AI kun rundt 150 enheter hver i 2025 .

Rasende prisfall

• Unitrees gjennomsnittlige robotpris falt fra ~850 000 kroner i 2023 til ~250 000 kroner i 2025 – et fall på 72 prosent .
• Unitrees forbrukerrettede G1-modell starter nå på 160 000 kroner ($16 000), mens den nye dobbeltarmede R1 ble lansert for bare 26 900 yuan, omtrent 40 000 norske kroner .
• Noetix Robotics introduserte roboten Bumi for 9 998 yuan (~15 000 kroner), en av de første forbrukerrobotene til under 15 000 kroner .
• Utleieprisene for Unitrees populære G1 falt til 4 000–5 000 yuan per dag i midten av 2025, en fjerdedel av toppnoteringen. Etter vårfestivalen i 2026 falt de ytterligere til under 1 000 yuan per dag .
• I 2026 strekker markedsprisen seg fra 60 000 kroner for budsjettmodeller til over 2,5 millioner kroner for systemer på bedriftsnivå .

GigaAIs hjemme-test: Gratis utprøving av et produkt ingen har bevist at de vil ha

Wuhan-selskapet GigaAIs utprøving av SeeLight S1 er den mest levende illustrasjonen på gapet mellom tilbud og etterspørsel. Den hjulgående roboten er designet for husarbeid – den kan lage mat, vaske klær, rengjøre og brette tøy, selv om enkelte oppgaver, som bretting, fortsatt kan ta over ti minutter . De første 100 enhetene ble utplassert i ansattboliger i Optics Valley i Wuhan i tredje kvartal 2026. Gratis, offentlige hjemmeprøver rettet mot familier med eldre, barn eller kjæledyr starter i første halvår 2027 .

GigaAI forventer en utsalgspris på rundt 150 000 kroner ($15 000) i midten av 2027, men dette avhenger av at testene og byutrullingen går som planlagt. Bedriftens WeChat-konto mottok over 2 000 meldinger fra folk som var ivrige etter å melde seg på .

Testen er en genuin milepæl, men den avdekker også det underliggende problemet. Selskaper bruker enorme summer på å bygge roboter som er billige nok til å plasseres i hjemmene – og gir dem deretter bort gratis for å teste om et levedyktig forbrukermarked i det hele tatt finnes. Som CNBC formulerte det: Spørsmålet er ikke lenger «kan vi bygge den?», men «hvem vil kjøpe den?» . Noen analytikere hevder at robotsektoren kanskje trenger minst fem år til for å nå sitt tilsvarende «EV-øyeblikk» med masseadopsjon. Hvis det stemmer, kommer dagens priskrig faretruende tidlig .

Foreløpig er Kinas humanoide robotindustri både en bemerkelsesverdig produksjonssuksess og et åpent spørsmål om kommersiell levedyktighet. Robotene er ekte, prisene raser, og fabrikkene skalerer opp – men jakten på betalende kunder har så vidt begynt.