Derfor stiger globale renter – og derfor kan Japan påvirke resten av verden

Lange statsrenter stiger i flere store markeder fordi investorene justerer både forventningene til framtidige styringsrenter og avkastningen de krever for å binde pengene i obligasjoner over mange år. Den umiddelbare utløseren er et energidrevet inflasjonssjokk. Det mer grunnleggende spørsmålet er om sjokket gjør at rentene må holdes høye lenger – og om etterspørselen etter langsiktige statsobligasjoner svekkes.

I USA steg renten på tiårige statsobligasjoner til 4,95 prosent 10. september, ifølge Federal Reserves daglige H.15-oversikt. 17 I Japan har et brudd over 3 prosent for tiårige statsobligasjoner fått global betydning, fordi japanske plasseringer da blir mer konkurransedyktige mot utenlandske obligasjoner for japanske investorer. 33

Inflasjonsforventningene blir priset på nytt

Olje- og transportforstyrrelser knyttet til konflikten i Midtøsten har løftet energikostnadene. Brent-olje ble notert til 104,32 dollar fatet 14. september, mens gullprisen var nær 4 356 dollar per unse. 20 Høyere oljepris løfter den samlede inflasjonen direkte. Problemet kan bli mer varig dersom energisjokket påvirker lønnsoppgjør, tjenestepriser eller husholdningenes og bedriftenes forventninger til inflasjonen.

For obligasjonsmarkedet er en lang rente mer enn et anslag på dagens styringsrente. Den gjenspeiler forventede framtidige korte renter, forventet inflasjon og en terminpremie – altså den ekstra avkastningen investorene krever for risiko knyttet til lang løpetid, inflasjon, statlig lånebehov og likviditet. Når markedet mener at inflasjonen kan vare lenger, kan lange renter stige før sentralbankene faktisk hever renten.

Det er derfor presset kan ramme amerikanske statsobligasjoner, tyske statsobligasjoner, britiske gilts og gjeld i fremvoksende økonomier samtidig: Den globale avkastningen investorene krever, er på vei opp.

ECBs renteheving passer inn i bildet

1. september hevet Den europeiske sentralbanken, ECB, sine tre viktigste renter med 25 basispunkter. Innskuddsrenten ble satt til 2,50 prosent. ECB sa at konflikten i Midtøsten fortsatt skapte inflasjonspress, og at inflasjonen trolig ville holde seg klart over målet på 2 prosent i lang tid. I sentralbankens grunnprognose ventes samlet inflasjon på 3,0 prosent i 2026, 2,5 prosent i 2027 og 2,1 prosent i 2028. 1

En renteheving kan ikke gjenopprette forstyrrede energileveranser. Hensikten er å redusere risikoen for at en ekstern energiprisoppgang blir til varig, innenlandsk inflasjon. Reuters rapporterte at inflasjonen i euroområdet hadde steget godt over 3 prosent, drevet av høyere energikostnader, og at beslutningstakerne så oppsiderisiko for inflasjonen. 3

ECB har også åpnet for ytterligere innstramming dersom energikostnadene fortsetter å løfte prisene bredt i økonomien. 2 For obligasjonsinvestorer støtter det synet om at rentene kan bli liggende på et stramt nivå lenger enn tidligere antatt.

Dette priset markedet inn for Fed og Bank of Japan

Før rentemøtene helte markedet mot at USAs sentralbank, Federal Reserve, ville heve renten med 25 basispunkter – fra intervallet 3,50–3,75 prosent til 3,75–4,00 prosent. Utfallet ble likevel ikke ansett som sikkert. 1820 Det avgjørende var ikke bare om Fed hevet renten, men om kommunikasjonen ville omtale oljesjokket som midlertidig eller signalisere en ny periode med «høyere renter lenger».

Markedet priset også inn at Bank of Japan skulle heve renten fra 1,00 til 1,25 prosent. Reuters rapporterte at markedet var nær ved å være sikre på et grep i september, og at rentebytteavtaler fullt ut priset inn en rente på 1,5 prosent innen januar. 18 Dette er særlig viktig fordi Japan lenge har vært en stor kilde til rimelig finansiering og grensekryssende etterspørsel etter obligasjoner.

Hvorfor Japan kan løfte renter internasjonalt

At renten på japanske tiårige statsobligasjoner passerer 3 prosent, kan varsle en endring i globale kapitalstrømmer. Reuters beskrev nivået som en terskel som ikke var sett på rundt tre tiår, og skrev at høyere innenlandsk avkastning begynte å trekke kapital hjem. Offisielle tall omtalt i artikkelen viste at japanske investorer allerede hadde solgt utenlandsk gjeld netto for 3 000 milliarder yen. 33

Mekanismen er relativt enkel:

1. Høyere japanske renter gjør japanske statsobligasjoner mer attraktive. Banker, forsikringsselskaper og pensjonsfond i Japan får mindre insentiv til å eie utenlandske statsobligasjoner når avkastningen hjemme stiger.
2. Kapital som hentes hjem kan svekke den marginale etterspørselen etter utenlandsk statsgjeld. Dersom japanske investorer selger utenlandske obligasjoner eller plasserer nye midler i japanske statsobligasjoner, kan USA og andre stater måtte tilby høyere renter for å tiltrekke seg kjøpere.
3. En sterkere yen belaster carry-handelen. En yen-finansiert carry-handel innebærer å låne billig i yen og investere i valutaer eller aktiva med høyere avkastning. Høyere japanske renter gjør finansieringen dyrere, mens en sterkere yen øker kostnaden ved å tilbakebetale yen-lån målt i annen valuta.

Reuters rapporterte at yenens oppgang allerede fikk tradere til å avvikle carry-posisjoner foran sentralbankbeslutninger i Japan og USA. 34 En ordnet tilpasning vil først og fremst prise finansieringskostnader på nytt. En uordnet avvikling kan tvinge fram salg av likvide aktiva, inkludert statsobligasjoner, aksjer og gjeld fra fremvoksende økonomier.

Hva det kan bety for fremvoksende økonomier

Fremvoksende økonomier er utsatt gjennom valutaene sine, utenlandske porteføljestrømmer og lånekostnader. Når globale renter stiger og yen-carry-handler trekker seg tilbake, kan investorene redusere risikoeksponeringen eller kreve høyere avkastning for å eie slike aktiva.

Land er generelt mest sårbare dersom de har stort behov for finansiering fra utlandet, høy utenlandsk eierandel i lokal gjeld, begrensede valutareserver eller betydelig gjeld knyttet til dollar eller yen. Høyere lokale renter kan bidra til å holde på investorene, men øker samtidig kostnadene ved refinansiering for stater og selskaper.

Konsekvensene blir ikke like overalt. Råvareeksporterende land kan få en viss motvekt fra høyere energipriser, mens land med troverdig økonomisk politikk og dype obligasjonsmarkeder i egen valuta kan være bedre rustet til å håndtere svingningene. Likevel vil en bred tilbaketrekning av japanskfinansiert likviditet stramme inn de finansielle forholdene også utenfor Japan.

Signalene investorene følger nå

Federal Reserve: Investorene følger med på om Fed bekrefter markedets forventning om en kvart prosents renteheving, og særlig om prognoser og ordvalg peker mot ytterligere innstramming. Skillet mellom et midlertidig oljesjokk og vedvarende inflasjon er sentralt for utsiktene til amerikanske statsrenter. 18

Bank of Japan: Det viktigste signalet er om en rente på 1,25 prosent blir presentert som en pause eller som et nytt steg i normaliseringen av pengepolitikken. Forventningene til senere BOJ-møter og en mulig rente på 1,5 prosent betyr like mye som den umiddelbare beslutningen. 18

ECB: ECB har gjort det klart at målet er å få inflasjonen tilbake til målet, samtidig som sentralbanken erkjenner at konfliktutløste energikostnader har gjort utsiktene mer usikre. Nye rentehevinger vil avhenge av om sjokket sprer seg til bredere prispress. 12

Kort oppsummert

Obligasjonssalget bør forstås som en samlet reprising av inflasjon, pengepolitikk og kapitalstrømmer. Energiforstyrrelsene har økt inflasjonsrisikoen, sentralbankene reagerer eller ventes å reagere, og langsiktige investorer krever høyere rente for å bære usikkerheten.

Japan tilfører en ekstra, global kanal. Høyere renter på japanske statsobligasjoner og en sterkere yen kan gjøre utenlandske obligasjoner mindre attraktive for japanske investorer og bidra til avvikling av yen-finansierte posisjoner. Det betyr ikke nødvendigvis en uordnet markedsbevegelse, men det øker risikoen for at dyrere olje, strammere pengepolitikk og svakere grensekryssende etterspørsel forsterker hverandre. 3334