Planene peker mot et tydelig strategisk skifte: Fra å konkurrere først og fremst gjennom effektiv programvare og smarte algoritmer, til også å sikre seg datakraft i hyperskala.
Et datasenter på én gigawatt vil være blant de største AI-prosjektene i verden, på nivå med de mest omfattende utbyggingene hos globale skyleverandører som Microsoft og Google.
DeepSeek skal ikke nødvendigvis dekke hele behovet gjennom ett enkelt bygg. Planen skal være å:
En tredjepartsoversikt over lokale myndighetsgodkjenninger viser at mer enn ti selskaper allerede har meldt inn prosjekter i Ulanqab. Det tyder på at området er i ferd med å utvikle seg til en konsentrert kinesisk hub for datakraft.
Det mest avgjørende spørsmålet er fortsatt ikke hvor mye kapasitet DeepSeek ønsker seg, men hvilken maskinvare som skal fylle den.
USA har innført eksportkontroller som begrenser tilgangen til avanserte Nvidia-GPU-er i Kina, blant annet H100, H200 og Blackwell B200. Samtidig har enkelte rapporter hevdet at DeepSeek tidligere skal ha fått tilgang til forbudte Nvidia Blackwell-brikker via mellommenn. Dette er ikke bekreftet av DeepSeek eller amerikanske myndigheter.
Det er derfor uklart om det planlagte anlegget skal baseres på:
Valget av maskinvare vil få stor betydning. Det kan avgjøre om prosjektet lar seg gjennomføre innenfor dagens eksportregler – eller om utbyggingen i praksis blir en direkte utfordring mot dem.
Ulanqab ligger rundt 350 kilometer nordvest for Beijing. Byen er ikke valgt tilfeldig: Beliggenheten kombinerer politiske insentiver, tilgang på energi og et klima som passer godt for store datasentre.
Ulanqab er utpekt som en viktig hub under Kinas nasjonale politikk «Østlige data, vestlig datakraft» (东数西算). Målet er å flytte datakrevende arbeidsoppgaver fra de tett befolkede kystområdene i øst til områder i vest med bedre tilgang på areal, energi og strømnett.
For godkjente datasenterområder kan politikken blant annet gi gunstigere tomtepriser og strømavtaler, raskere saksbehandling og prioritet ved tilkobling til strømnettet.
Indre Mongolia er en av Kinas viktigste regioner for fornybar energi, med store vind- og solkraftanlegg. For et AI-datasenter i denne størrelsesordenen er strøm en av de største driftskostnadene. Tilgang på relativt rimelig kraft kan derfor bli avgjørende for lønnsomheten.
Ulanqab har et kaldt og tørt klima store deler av året. Det kan gjøre det mulig å bruke mer naturlig luftkjøling eller fordampningskjøling, og dermed redusere energibruken sammenlignet med datasentre i varmere kystbyer. Gjennomsnittstemperaturen gjennom året er oppgitt til rundt 4 grader celsius.
Området har tilgang på store og relativt rimelige landområder som kan brukes til omfattende datasenteranlegg. Samtidig er Ulanqab nær nok Beijing til at selskapet kan ha forbindelse til teknologimiljøer og forsknings- og utviklingssentre der. Avstanden er rundt 350 kilometer, omtrent tre timer med høyhastighetstog.
DeepSeek har bygget omdømmet sitt på effektivitet: Selskapet viste at avanserte AI-modeller kan utvikles med færre GPU-er og mindre datakraft enn mange hadde forventet. Et prosjekt på én gigawatt signaliserer at denne strategien nå skal suppleres med langt større fysisk kapasitet.
DeepSeek ser ut til å erkjenne at algoritmiske forbedringer alene ikke nødvendigvis er nok for å konkurrere helt i front. Selskapet trenger også tilgang til store, stabile klynger av datakraft.
En utbygging på én gigawatt tyder på ambisjoner om å trene og kjøre neste generasjon modeller i en helt annen skala enn dagens systemer. En slik satsing kan kreve vedvarende klynger med over 100 000 akseleratorer, avhengig av hvordan infrastrukturen bygges og brukes.
DeepSeek beveger seg dermed bort fra bildet av en svært slank oppstartsbedrift og i retning av en mer vertikalt integrert modell. Den ligner i større grad strategien til aktører som OpenAI og Microsoft eller Google og DeepMind, der kontroll over datakraft blir sett på som et langsiktig konkurransefortrinn.
DeepSeeks planlagte AI-senter i Ulanqab er mer enn et byggeprosjekt. Det er et signal om at kampen om de mest avanserte AI-modellene i økende grad handler om strøm, areal, strømnett og tilgang på brikker – ikke bare om programvare.
Tidsplanen er ambisiøs, og mye kan fortsatt endre seg. Men chipspørsmålet er den største usikkerheten: Hvilken maskinvare som faktisk skal drive én gigawatt med kapasitet, vil avgjøre både hvor gjennomførbart prosjektet er og hvor direkte det utfordrer USAs eksportkontroller.