Når «optimalisering» betyr at jobben forsvinner

Ledere kan presentere færre ansatte som effektivitetsgevinster, samtidig som gjenværende team får beskjed om å håndtere mer arbeid ved hjelp av AI-verktøy . Resultatet er ifølge arbeidere et arbeidsmiljø preget av «økende uro, mindre jobbsikkerhet og stadig mer desperate forsøk på å bevise sin verdi» .

Den stille nedbemanningen

Mange selskaper har ikke annonsert dramatiske masseoppsigelser. I stedet har de redusert bemanningen gradvis, blant annet ved å avslutte kontrakter. Reuters rapporterte om en kontraktarbeider i Hangzhou hvis arbeidsgiver begynte å si opp kontraktarbeidere i mars 2026, etter at ansatte var blitt pålagt å ta i bruk AI-verktøy som AI-agenten OpenClaw .

Denne mer diskrete formen for nedbemanning ble omtalt som en tydelig trend i 2026 av blant andre Reuters, Bloomberg og South China Morning Post . Den kan gjøre kuttene vanskeligere å få oversikt over – og mindre synlige enn en offentlig kunngjort masseoppsigelse.

Omfanget som er rapportert, er betydelig. Alibaba, Tencent, ByteDance, Meituan og Baidu skal til sammen ha redusert arbeidsstyrken med mer enn 130 000 stillinger i forbindelse med AI-omstilling og omorganisering. Enkelte avdelinger, særlig innen reiseliv, innhold og støttefunksjoner i netthandel, skal ha hatt kutt på 30 til 50 prosent .

Bekymringen merkes også utenfor kontorene. Den Beijing-baserte tankesmien Anbound har advart om at middelklassearbeidere og unge som frykter at AI kan ramme karrieren, kan redusere forbruket og spare mer i tilfelle de mister jobben .

Meituan ble et symbol på uroen

I slutten av mai og gjennom juni 2026 spredte skjermbilder fra chatter seg på kinesiske sosiale medier. De hevdet at Meituan, et av Kinas største selskaper innen matlevering og digitale tjenester, planla å kutte opptil halvparten av stillingene innen produktutvikling før utgangen av juni .

Meituan avviste påstandene offentlig. Likevel falt aksjekursen kraftig og nådde et toårslavmål i slutten av mai. Benektelsen var med andre ord ikke nok til å berolige markedet .

Stemningen blant ansatte var minst like urolig. Da en venn spurte en Meituan-ansatt om vedkommende hadde kommet seg gjennom den siste runden med kutt, var svaret: «Jeg vet ikke om det blir meg neste gang» .

I juli rapporterte Caixin at Meituan faktisk hadde kuttet stillinger etter en kostbar priskrig innen såkalt umiddelbar handel – en annen forretningsmessig årsak enn AI . Men for de ansatte bidro kuttene likevel til den samme følelsen: Ingen jobb virker helt trygg.

En lignende kombinasjon av benektelser og rapporter om faktiske reduksjoner er også blitt omtalt hos Baidu, Xiaomi og ByteDance . Det er nettopp avstanden mellom selskapenes offentlige uttalelser og arbeidernes erfaringer som skaper mistillit.

Domstolene setter en grense – men ikke for alt

I april og mai 2026 slo domstoler i Hangzhou fast at selskaper ikke kan si opp ansatte bare for å erstatte dem med AI. Saken gjaldt en teknologibedrift som hadde forsøkt å omplassere en ansatt og redusere lønnen kraftig fordi arbeidsoppgavene kunne automatiseres. Oppsigelsen ble vurdert som ulovlig .

Avgjørelsen gir et viktig vern for fast ansatte som direkte sies opp med henvisning til AI. Men den stopper ikke nødvendigvis andre former for kutt: kontrakter kan løpe ut uten fornyelse, kontraktarbeidere kan fases ut, og stillinger kan fjernes under henvisning til effektivisering, omorganisering eller prestasjoner.

Dermed finnes det en juridisk grense for den mest direkte formen for AI-drevet oppsigelse, samtidig som den stillere nedbemanningen kan fortsette.

Det store spørsmålet

Uroen blant kinesiske teknologiansatte handler derfor ikke bare om selve teknologien. Den handler om mistanken om at «AI-adopsjon» brukes som en penere og mer akseptabel begrunnelse for langvarige kutt i arbeidsstyrken – kutt som offentlig kan avvises, men som likevel merkes gjennom færre kontrakter, hardere prestasjonspress og gradvis utskifting av roller.

Meituan har blitt et tydelig symbol fordi gapet mellom ryktene, selskapets benektelser og de senere rapportene om reelle kutt er blitt så synlig. Men mønsteret ser ut til å være bredere enn ett selskap.

Spørsmålet som ansatte stiller i private chatter og på kontorene, er enkelt og brutalt: Kan et AI-system gjøre nok av jobben min til at ledelsen bestemmer seg for å kutte meg?