Bitcoin er inne i sitt første hashrate-bjørnemarked – og minerne skifter kurs

Bitcoin-gruvedrift står overfor mer enn en kortvarig nedstengning eller en vanlig markedsnedtur. Etter en topp mot slutten av 2025 har nettverkets samlede hashrate – datakraften som brukes til å utvinne bitcoin – gått inn i det Twenty One Capital-sjef Rapha Zagury kalte Bitcoins første «hashrate-bjørnemarked». Begrepet er en bransjebeskrivelse, ikke en formell klassifisering i Bitcoins protokoll. 12

Konflikten er enkel å forstå: Inntektene fra Bitcoin-gruvedrift svinger kraftig, mens aktører innen kunstig intelligens og høyytelsesdatabehandling (HPC) er villige til å inngå langsiktige avtaler om strøm, tomter og kapasitet i datasentre. Derfor flytter enkelte gruvearbeidere deler av infrastrukturen over til AI-arbeidslaster, i stedet for å fortsette å utvide Bitcoin-driften for enhver pris.

Hvor mye har Bitcoins hashrate falt?

30-dagersgjennomsnittet for Bitcoins hashrate skal ha falt fra rundt 1 108 exahash per sekund (EH/s) i november 2025 til 898 EH/s i august 2026. Det tilsvarer en nedgang på omtrent 19 prosent. Fallet kom etter nettverkstoppen mot slutten av 2025 og var uvanlig langvarig, snarere enn resultatet av et kortvarig strømbrudd eller en teknisk feil. 24

Andre målinger viser et mer ujevnt forløp, med en delvis oppgang etter en bunn tidlig i 2026. CoinShares rapporterte at hashraten falt fra oktober-toppen til rundt 850 EH/s tidlig i februar, før den hentet seg inn igjen. Hashraten endte likevel første kvartal lavere enn den startet. 5910 Tallene bygger på ulike perioder og målevinduer og bør derfor ikke leses som én og samme sanntidsmåling. De peker likevel i samme retning: Den mangeårige veksten i Bitcoins hashrate har midlertidig snudd.

Hvorfor flytter minerne kapasitet til AI og HPC?

Bitcoin-gruvearbeiderne kontrollerer flere ressurser som AI-datasentre trenger:

• tilgang til store kraftavtaler og nettkapasitet;
• tomter og tilknytning til strømnettet;
• kjøle- og elanlegg; og
• erfaring med å drifte svært energikrevende anlegg.

Ressursene kan ofte tilpasses AI- eller HPC-drift, men overgangen krever betydelige investeringer. Én rapport anslo kostnadene til rundt 8–15 millioner dollar per megawatt, inkludert kjølesystemer. 3

Den viktigste drivkraften er økonomisk. Inntekten per enhet Bitcoin-kapasitet endres hele tiden med bitcoinprisen, transaksjonsgebyrene, nettverkets vanskelighetsgrad og strømkostnadene. AI-drift kan på sin side gi kontraktsfestede inntekter over en bestemt periode. Ifølge rapportene har prisene for å leie ut kraftanlegg til AI-aktører i mange tilfeller vært høyere enn Bitcoins såkalte hashprice. 3

Dette betyr ikke at Bitcoin-minernes ASIC-maskiner kan gjøres om til AI-prosessorer. Det handler om å bruke tomtene, strømkapasiteten og datasenterinfrastrukturen på en annen måte.

Milliardkontraktene bak skiftet

CoinShares har registrert mer enn 70 milliarder dollar i kunngjorte AI- og HPC-kontrakter blant børsnoterte Bitcoin-gruvearbeidere. 9 Det tydeligste eksempelet er forholdet mellom Core Scientific og CoreWeave.

Avtalen med CoreWeave ble utvidet til rundt 10,2 milliarder dollar over 12 år. CoinShares rapporterte at omtrent 350 MW var satt i drift for HPC, med et langsiktig mål på rundt 590 MW. Core Scientific fikk også lagt til om lag 70 MW under det langsiktige samarbeidet med CoreWeave. 916

Betydningen ligger ikke bare i den høye totalsummen. Kontraktene viser hvorfor et gruveselskap kan prioritere utleie av infrastruktur fremfor å kjøpe inn flere Bitcoin-maskiner. En langsiktig kunde gjør det enklere å finansiere et kraftkrevende anlegg og kan redusere eksponeringen mot de daglige svingningene i gruveinntektene.

Lavere hashprice presser marginene

Hashprice er et mål på den daglige inntekten som genereres av en bestemt mengde Bitcoin-kapasitet. Rapportering knyttet til CoinShares satte hashprice til omtrent 36–38 dollar per petahash per dag i fjerde kvartal 2025, før den falt til rundt 29 dollar i første kvartal 2026. 714

Samtidig ble den gjennomsnittlige kostnaden for børsnoterte gruvearbeidere ved produksjon av én bitcoin anslått til rundt 80 000 dollar i fjerde kvartal 2025. 14 Det betyr ikke at alle selskaper hadde samme kostnadsnivå. Strømavtaler, maskinenes effektivitet, finansiering, muligheter for å redusere forbruket og regnskapsmetoder varierer betydelig. Tallene viser likevel hvor raskt marginene kan bli presset når bitcoinprisen svekkes, mens strøm- og infrastrukturkostnadene i stor grad ligger fast.

Presset har fått minerne til å lete etter inntekter utenfor blokkbelønningene. Børsnoterte gruveselskaper skal ha solgt mer enn 32 000 BTC i første kvartal 2026, blant annet for å betale ned gjeld, sikre likviditet og dekke andre selskapsbehov. 12

Hva MARAs bitcoinsalg forteller

MARA Holdings ga et av de tydeligste bildene av det økonomiske presset i bransjen. Selskapet opplyste at det solgte 15 133 BTC for rundt 1,1 milliarder dollar mellom 4. og 25. mars 2026. Pengene ble brukt til å kjøpe tilbake rundt 1 milliard dollar i konvertible obligasjoner med nullkupong, med forfall i 2030 og 2031. 2021

Transaksjonen beviser ikke at MARA har sluttet å utvinne bitcoin. Den viser derimot et skifte bort fra strategien om automatisk å beholde all bitcoin som blir utvunnet. Et gruveselskap kan bruke beholdningen som likviditetsreserve, redusere gjeld eller finansiere en bredere infrastruktursatsing – i stedet for å se oppbygging av BTC-beholdningen som den eneste veien til vekst.

Det er en viktig forskjell. Et selskap kan selge bitcoin fra statskassen, tilby AI-kapasitet og samtidig fortsette gruvedriften. Bransjens kursendring bør derfor først og fremst forstås som diversifisering og omfordeling av ressurser, ikke som en plutselig fullstendig exit fra Bitcoin-gruvedrift.

Hvilke gruvearbeidere er fortsatt aktive?

Store aktører som MARA, Riot, CleanSpark, Core Scientific, Hut 8, Cipher Mining, IREN, Bitfarms og Cango fortsetter å utvinne bitcoin eller har fortsatt betydelig gruvevirksomhet. Flere av dem bygger samtidig opp virksomhet innen AI og HPC. 1216

At et selskap fortsatt driver gruvedrift, betyr ikke at det er uberørt. Selskaper kan redusere aktiv hashrate, legge enkelte anlegg over til andre formål, selge bitcoinreserver eller prioritere AI-kapasitet uten å forlate Bitcoin helt. Balansen mellom gruvedrift og AI-utleie kan også endre seg når bitcoinprisen, strømavtalene eller kundeetterspørselen endres.

Det nye skillet går derfor mindre mellom «gruvearbeidere» og «ikke-gruvearbeidere», og mer mellom ulike forretningsmodeller:

• Rendyrkede gruveselskaper er fortsatt mest direkte eksponert mot bitcoinprisen, nettverkets vanskelighetsgrad og strømkostnadene.
• Infrastrukturselskaper kan kombinere inntekter fra gruvedrift med kontraktsfestede AI- og HPC-inntekter.
• Høyt belånte selskaper kan bli nødt til å selge bitcoin eller andre eiendeler for å håndtere gjelden når marginene svekkes.

Hvorfor lavere hashrate kan hjelpe de mest effektive

Bitcoins justering av vanskelighetsgrad er laget for å reagere på endringer i hvor mye datakraft som er koblet til nettverket. Når nok maskiner kobles fra, faller vanskelighetsgraden etter hvert. Gruvearbeiderne som fortsatt er på nett, kan da få en større forventet andel av den faste blokkbelønningen og transaksjonsgebyrene per enhet hashrate. Den rapporterte vanskelighetsgraden falt rundt 19,9 prosent fra toppen i perioden som ble omtalt. 4

Mekanismen kan dermed styrke den relative posisjonen til effektive aktører. En gruvearbeider med billig strøm og nyere ASIC-maskiner kan bli mer konkurransedyktig når eldre og mindre effektive maskiner forsvinner fra nettverket.

Men justeringen skaper ikke nye Bitcoin-inntekter. Den fordeler den samme belønningspotten mellom færre maskiner. Lønnsomheten avhenger fortsatt av:

• bitcoinprisen og transaksjonsgebyrene;
• kostnader til strøm, kjøling og reduksjon av forbruk;
• ASIC-enes effektivitet og kostnadene ved utskifting;
• finansiering og andre kapitalkostnader; og
• hvor mye attraktiv kraftkapasitet som flyttes over til AI og HPC.

Hva skjer videre?

AI-satsingen kan styrke diversifiserte gruveselskaper ved å gi dem kontraktsfestede inntekter og en alternativ bruk av kraftinfrastrukturen. Samtidig kan et dypere skifte redusere hashraten som sikrer Bitcoin, og gjøre gruvesektoren mer konsentrert rundt de mest effektive aktørene.

Utviklingen er ikke nødvendigvis irreversibel. En langvarig oppgang i bitcoinprisen, billigere strøm eller svakere etterspørsel etter AI-kapasitet kan igjen gjøre Bitcoin-gruvedrift mer attraktivt. Foreløpig tyder imidlertid utviklingen på en strukturell kamp om strøm og datasenterkapasitet – ikke bare en vanlig nedtur for Bitcoin-gruvearbeidere.

De best posisjonerte selskapene kan bli dem som klarer å drive effektiv Bitcoin-gruvedrift samtidig som de tjener penger på infrastrukturen i et marked der AI-kunder er villige til å betale mer for knapp strøm og begrenset datasenterkapasitet.