Aisel Health vil bygge et operativsystem for psykiatrien – ikke bare en AI-skriver

Aisel Health er et helseteknologiselskap fra København som utvikler et AI-basert operativsystem for psykiatri og psykisk helsevern. Ambisjonen er større enn å automatisere utskriften av en konsultasjon: Selskapet vil organisere informasjon fra hele behandlingsforløpet, slik at klinikere raskere finner relevant kontekst, bruker mindre tid på dokumentasjon og kan bruke mer tid på pasientarbeid.

Et arbeidsflytproblem – ikke bare et notatproblem

Psykiatrisk behandling bygger ofte på informasjon som samles inn over lang tid og fra flere kilder. En behandler kan måtte sette sammen henvisninger, tidligere journalnotater, pasienthistorikk, konsultasjonsopptak og opplysninger fra pårørende, skoler eller andre tjenester – samtidig som det skal skrives grundige notater og rapporter. Aisels utgangspunkt er at det ikke er nok å gjøre ett enkelt journalnotat raskere. Den vanskeligere oppgaven er å finne, sammenstille og bruke fragmentert informasjon.

Fragmenteringen kan få praktiske følger. Klinikerne kan starte en time uten et komplett bilde av saken, pasienter kan måtte gjenta deler av historien sin, og behandlings­team kan mangle en felles og oppdatert forståelse. Aisel retter seg derfor både mot det administrative arbeidet og mot problemet med kontinuitet i informasjonen.

Slik skiller Aisel seg fra en vanlig AI-skriver

En typisk AI-skriver tar utgangspunkt i et opptak fra konsultasjonen og lager et journalnotat. Aisel beskriver i stedet en sammenhengende arbeidsflyt som dekker tiden før, under og etter timen.

Før timen: strukturert inntak

Plattformen bruker tilpassede inntaksskjemaer og spørreundersøkelser for å samle inn pasientens egen historikk og symptomer, skåre relevante kartleggingsverktøy og strukturere resultatene i journalen. Aisel opplyser at 85 prosent av pasientene ved selskapets aktive klinikker fullfører inntaket før førstegangstimen.

Under timen: opptak med menneskelig kontroll

Når pasienten har samtykket, kan konsultasjonen transkriberes og omgjøres til strukturert klinisk informasjon. Selskapet sier at utydelig lyd markeres i stedet for at systemet gjetter, og at klinikeren gjennomgår og godkjenner resultatet.

På tvers av journalen: kontekst fra flere kilder

Det foreslåtte systemet kan behandle henvisninger, tidligere notater, epikriser og andre dokumenter sammen med opplysninger fra pasienten og bidragsytere som pårørende, skoler eller offentlige instanser. Målet er å gjøre materialet om til strukturerte funn og hente frem relevant kontekst når klinikeren trenger den, i stedet for at informasjonen blir liggende skjult i originaldokumentene.

Etter timen: dokumentasjon og drift

Plattformen er utviklet for å lage utkast til konsultasjonsnotater, forberede rapporter og sammendrag, foreslå takstkoder og synkronisere informasjon med det elektroniske pasientjournalsystemet. Dokumentflyten skal kunne spore påstander tilbake til kildematerialet, markere motstridende opplysninger og mangler, og kreve klinisk godkjenning før innholdet føres inn i journalen.

Samlet kobler dette sammen inntak, strukturerte data, opptak, dokumentasjon, koding og journalsynkronisering. Det er grunnlaget for Aisels betegnelse «operativsystem»: Selskapet forsøker å støtte hele behandlingsprosessen, ikke bare transkripsjonen.

En kildebasert pasienthistorikk over tid

Den viktigste forskjellen er ikke automatisk oppsummering alene. Aisel vil skape en kildehenvist og langsgående oversikt over pasienten som kan brukes til forberedelser, konsultasjoner, overlevering, rapportering, oppfølging og samarbeid mellom behandlere.

I prinsippet kan dette redusere behovet for at pasienten forteller den samme historien flere ganger, og gjøre behandlingen mer sammenhengende. I praksis avhenger gevinsten av om systemet pålitelig finner relevant informasjon, bevarer usikkerhet, synliggjør konflikter mellom kilder og lar klinikeren ha kontroll over den endelige journalen. Materialet som er tilgjengelig, beskriver slike sikkerhetsmekanismer og arbeidsflyter, men dokumenterer ikke at løsningen forbedrer kliniske beslutninger eller pasientutfall.

Hva er dokumentert så langt?

Aisel viser til tidlige driftsdata som tyder på at dokumentasjonsarbeidet kan gå raskere. Det er imidlertid ikke det samme som dokumentasjon på bedre psykiatrisk behandling.

Selskapet opplyser at løsningen er utviklet sammen med psykiatere i Nord-Europa og bygger på validerte kliniske protokoller. Det publiserte programmet for måling av dokumentasjonstid omfatter 202 oppgaver, 16 oppgavetyper og åtte psykiatriske behandlingsmiljøer i Danmark og Storbritannia i perioden 2025–26.

I en observasjonssammenligning på tvers av klinikker rapporterer Aisel at tiden brukt på kliniske notater falt fra 14,5 minutter til 5,5 minutter – en oppgitt reduksjon på 62 prosent.

Det finnes samtidig viktige begrensninger. Aisel opplyser at 79 prosent av observasjonene var behandlernes tilbakeblikkende anslag, mens 21 prosent ble målt med stoppeklokke. Studien var observasjonell og ikke kontrollert, og selskapet utvikler selv verktøyet som ble evaluert. Resultatet er derfor et interessant tidlig signal om administrativ effektivitet, men ikke et endelig mål på årsakssammenheng.

Selskapet beskriver også kontrolltiltak som kildehenvisninger, oppdagelse av motsetninger, klinisk gjennomgang og signering, revisjonsspor, personvernkontroller rettet mot GDPR, datalagring i Storbritannia og EU samt opplysninger om ISO 27001-sertifisering. Slike tiltak er relevante for klinisk styring, men dokumenterer ikke i seg selv systemets nøyaktighet eller sikkerhet i rutinemessig behandling.

Det som fortsatt ikke er bevist

Det tilgjengelige materialet viser ikke at Aisel forbedrer diagnostisk presisjon, pasientutfall eller samarbeid mellom behandlere, eller at løsningen reduserer ventelistene. Slike påstander vil kreve uavhengige, kontrollerte og langsiktige undersøkelser.

Den mest forsvarlige konklusjonen er derfor mer avgrenset: Aisel har en plausibel modell for klinisk arbeidsflyt og tidlige, selskapsrapporterte tegn på raskere dokumentasjon. De bredere løftene om bedre behandling, kapasitet og tilgang er fortsatt hypoteser som må testes.

Slik skal 1,7 millioner euro brukes

Aisel har hentet 1,7 millioner euro i en pre-seed-runde ledet av Caesar Ventures. Nordic Web Ventures, LifeX, Angel Invest, Rockstart og EIFO deltok også.

Selskapet sier at kapitalen skal finansiere et større klinisk og teknisk team samt etableringen i Storbritannia.

Et større klinisk team kan gjøre det lettere å tilpasse arbeidsflyter, teste produktets funksjon i reelle behandlingsmiljøer og ivareta klinisk styring. Investeringer i ingeniørarbeid kan støtte integrasjoner, automatisering, driftssikkerhet og skalering. Dette er rimelige følger av de oppgitte planene, ikke en bekreftet tidsplan for leveranser.

Kan teknologien korte ned psykiatriske ventelister?

Aisels mulige vei til kortere ventetid er indirekte. Dersom den rapporterte reduksjonen i dokumentasjonstid gjelder på tvers av klinikker, kan behandlerne få mer tid til direkte pasientarbeid eller i noen tilfeller følge opp flere pasienter. Bedre inntak og forberedelse kan også redusere dobbeltarbeid, mens delte og kildehenviste journaler kan gjøre overleveringer og samarbeid enklere.

Det finnes likevel ingen dokumentasjon i kildematerialet på at Aisel allerede har forkortet ventelistene. Finansieringen og plattformen kan gi selskapet bedre mulighet til å undersøke dette i nye behandlingsmiljøer, blant annet i Storbritannia. De beviser ikke i seg selv at kapasiteten øker.

Foreløpig støtter dokumentasjonen først og fremst en fortelling om mindre administrativt arbeid. Det større løftet om bedre kontinuitet, mer samarbeid og raskere tilgang til psykiatrisk behandling gjenstår å validere.