De tidlige sakene omfattet to barn der personopplysninger var blitt eksponert gjennom doxxing. Kommisjonen hjalp også en overlevende etter at et intimt opptak var blitt delt uten samtykke. Kildene bekrefter at sakene inngikk i den tidlige saksmengden, men gir ikke detaljer om utfallet i hver enkelt sak.
Betydningen av kommisjonen handler likevel ikke bare om antallet meldinger. Etter Singapores lov om netttrygghet og oppreisning – Online Safety (Relief and Accountability) Act (OSRAA) – tilbyr OSC en egen vei til rask hjelp. Kommisjonen kan pålegge plattformer og relevante administratorer av nettgrupper å fjerne skadelig innhold, og regelverket åpner også for tiltak mot kontoer som er involvert i skadelig atferd.
Et offentlig omtalt eksempel gjaldt et TikTok-innlegg som feilaktig knyttet en kvinne til omstendighetene rundt tidligere fungerende minister Muhammad Faishal Ibrahims avgang. Etter å ha vurdert meldingen og konkludert med at det hadde forekommet skadelig aktivitet på nettet, grep OSC inn. Innlegget var senere ikke lenger tilgjengelig.
Kommisjonens ansvarsområde skal gradvis utvides fra de fem første kategoriene til flere av de nettbaserte skadeformene som omfattes av regelverket.
OSC er den lovfestede kanalen for oppreisning og tiltak. SHECARES Centre har en utfyllende rolle gjennom støtte med utgangspunkt i den utsattes behov, samt hjelp i lokalsamfunnet.
Det skillet er viktig. Selv om et innlegg fjernes, er ikke nødvendigvis hele skaden borte. En utsatt person kan fortsatt stå i trusler, frykt for ny eksponering, omdømmetap, psykisk belastning eller usikkerhet om hva som bør gjøres videre.
En effektiv respons kan derfor kreve flere former for hjelp samtidig:
OSC kan bidra til ansvarliggjøring og begrense spredningen av skadelig materiale. Støttetjenester kan hjelpe overlevende med de personlige konsekvensene som gjenstår etter at et innlegg, en konto eller et opptak er fjernet.
Etterspørselen OSC har møtt, samsvarer med bredere tegn på at nettbasert skade er utbredt i Singapore. Lovminister Edwin Tong viste til SHE-funn som sier at 38 prosent av singaporeanere selv hadde opplevd skade på nettet. Blant dem som hadde vært utsatt, oppga 36 prosent alvorlige konsekvenser, blant annet depresjon, frykt for egen sikkerhet og i noen tilfeller selvmordstanker.
Tidligere SHE-forskning som Singapores lovministerium har vist til, fant også at 76 prosent av respondentene var ukomfortable med å uttrykke personlige synspunkter på nettet om potensielt kontroversielle temaer. Kvinner, unge og minoriteter ble omtalt som særlig sårbare.
Tallene viser at netttrygghet ikke bare handler om hvorvidt støtende materiale fortsatt er synlig. Skaden kan også påvirke om mennesker tør å delta, si hva de mener eller være synlige med egen identitet på nettet.
En separat undersøkelse fra 2022, sitert av Singapores innenriksdepartement, fant at 66 prosent følte seg trygge på nettet, mot 92 prosent som sa at de følte seg trygge når de gikk alene om natten. Siden tallene kommer fra en annen undersøkelse og et annet år, bør de ikke leses som en direkte oppdatering av SHE-funnene. De understreker likevel forskjellen mellom opplevd fysisk og digital trygghet.
SHE-materialet som er sitert av myndighetene, tyder på at kvinner og unge jenter kan møte bestemte former for nettbasert skade. I SHEs undersøkelse fra 2023 oppga 22 prosent av unge kvinner at de hadde opplevd seksuell trakassering, sammenlignet med 14 prosent av alle respondentene. Det samme materialet viste at 52 prosent av respondentene mellom 15 og 24 år selv hadde opplevd nettbasert skade, mot 38 prosent totalt.
Tallene gir ikke en fullstendig sammenligning mellom menn og kvinner for alle former for overgrep. Det ville derfor være misvisende å hevde at all nettbasert skade rammer kjønnene likt – eller å tillegge hele saksmengden en bestemt kjønnsforskjell.
Funnene støtter en mer avgrenset konklusjon: Kjønn, alder og identitet kan påvirke både risikoen for nettmisbruk og konsekvensene av det. Seksualisert trakassering, trusler og overgrep kan innebære særlige sikkerhets- og omdømmerisikoer, mens andre kan oppleve andre former for skremsel, ydmykelse eller utestenging.
Tongs poeng var at regulering er nødvendig, men ikke kan løse problemet alene. OSC og OSRAA gir utsatte håndhevbare veier til hjelp, men plattformer, administratorer av nettgrupper og brukere har også ansvar for kulturen de tillater og bidrar til.
Det innebærer blant annet å avvise stereotypier og kjønnsoppfatninger som normaliserer kvinnehat, trakassering eller vold. Hvis skadelig atferd behandles som underholdning, som en uunngåelig del av nettkulturen eller som noe ofre bare må tåle, vil formelle tiltak alltid komme etter at skaden har skjedd.
Singapores første erfaring peker derfor mot en todelt respons:
Den første måneden viser at utsatte faktisk bruker den nye kanalen. SHE-funnene forklarer hvorfor behovet går lenger enn innholdsmoderering: Nettbasert skade kan få mennesker til å tie, svekke trygghetsfølelsen og forsterke eksisterende ulikheter. Hvor godt ordningen lykkes på lang sikt, vil avhenge av om raske juridiske tiltak følges opp med reell støtte – og med endringer i atferden og holdningene som skaper skaden.