Seks måneder etter «Operation Roaring Lion»: Iran-krigen har stanset i en ustabil pause

Seks måneder etter at Israel og USA innledet koordinerte angrep mot Iran 28. februar, har konflikten verken endt med en avgjørende avtale eller en stabil fred. Israel og Washington har omtalt operasjonen som et nødvendig forebyggende angrep mot Irans atom- og missilkapasitet. Teheran svarte med angrep mot Israel og mål i regionen. Et memorandum fra juni åpnet midlertidig for diplomati, men utløp i august etter at forhandlingene stanset opp. 1718

Det mest presise bildet er derfor en ustabil pause. Militær avskrekking og økonomisk press former fortsatt utviklingen, samtidig som Israel sier at landet kan angripe Iran på nytt – også dersom Washington og Teheran skulle inngå en ny avtale.

Hvorfor Israel og USA gikk til angrep

Israel beskrev «Operation Roaring Lion» som en koordinert kampanje med det amerikanske militæret. Målet skulle være å svekke Irans ledelse og militære infrastruktur og fjerne det Israel omtaler som en eksistensiell trussel mot landet, regionen og resten av verden. 3444 Reuters rapporterte at Israel framstilte angrepet som forebyggende, og at det ble innledet mens det diplomatiske sporet i atomstriden allerede var i ferd med å bryte sammen. 51

De rapporterte målene omfattet blant annet kommandosentre, luftvern, missilanlegg, marinefartøy og atomrelatert infrastruktur. 3743 Irans øverste leder Ali Khamenei ble også drept i de første angrepene, ifølge iranske statlige medier sitert av Reuters. 50

Dette beskriver begrunnelsen fra regjeringene som startet operasjonen. Det fastslår imidlertid ikke i seg selv om angrepene fjernet Irans langsiktige atom- eller missilkapasitet. Nettopp dette spørsmålet har stått sentralt i diplomatiske forsøk etterpå.

Iran slo tilbake – men krigstallene er omstridte

Iran svarte med missil- og droneangrep mot Israel, amerikanske styrker og mål i flere land i regionen. Reuters rapporterte senere at Iran brukte langtrekkende missiler, og at et angrep såret flere titall mennesker i nærheten av et israelsk atomanlegg. 49 Reuters meldte også at Iran sendte hundrevis av missiler og droner etter det første angrepet. 50

Mer detaljerte tall – blant annet påstander om over 200 missiler og droner, 11 drepte og mer enn 140 sårede – er ikke konsekvent bekreftet av de sterkeste kildene i materialet. De bør derfor omtales som rapporterte krigspåstander, ikke som endelige tall.

Det samme gjelder påstandene om den iranske marinen. USAs president Donald Trump har sagt at marinen ble ødelagt, mens iranske tjenestemenn har avvist dette. Det tilgjengelige materialet bekrefter ikke uavhengig noen av versjonene i sin helhet. Den mest forsvarlige konklusjonen er at de første angrepene påførte Irans militære infrastruktur betydelig skade, men ikke viste at Iran hadde mistet all evne til å svare.

Sivile og regionale følger

Krigens sikkerhetsrisiko spredte seg langt utover de tre hovedpartene. Amerikansk personell og baser, Israel, Gulfstatene, skipsfarten og energiinfrastruktur ble potensielle mål eller presspunkter. Reuters rapporterte at iranske angrep nådde minst sju land som huser amerikanske baser. Andre rapporter dokumenterte drepte i Israel og De forente arabiske emirater. 5057

Tapstall er vanskelige å kontrollere mens krigen pågår. BBC siterte overvåkingsgruppen Human Rights Activists in Iran, som oppga 1 407 drepte i Iran, deriblant 214 barn, men understreket samtidig at tallene ikke kunne bekreftes uavhengig. 52 Andre kilder opererer med betydelig andre summer. Det er derfor viktig å oppgi hvem som står bak tallene, framfor å presentere dem som endelige fakta.

Hvorfor Hormuzstredet ble så viktig

Konflikten gjorde Hormuzstredet til både et militært brennpunkt og et diplomatisk forhandlingskort. Sjøveien er avgjørende for energitransporten fra regionen, og trusler mot passasjen økte risikoen for Gulfstatene, handelsskip og globale energimarkeder.

Gjenåpningen av stredet var et sentralt punkt i memorandumet mellom USA og Iran i juni. Avtalen skulle også stanse kamphandlingene og gi tid til forhandlinger om Irans atomprogram og sanksjonslettelser. 172024 Fokuset på skipsfarten viste at krigens følger ikke bare handlet om missiler. Tilgang til sjøveien og økonomisk press var blitt en del av konfliktens strategiske kjerne.

Kildene gir grunnlag for å si at krigen skapte økonomiske problemer og økte presset mot Iran. De gir derimot ikke et tilstrekkelig pålitelig grunnlag for å fastslå en bestemt inflasjonsrate, produksjonsnedgang eller grad av sivil nød. Slike tall bør derfor behandles med varsomhet.

Hva juniavtalen oppnådde – og lot stå åpent

Pakistan og Qatar bidro til å megle fram et 14-punkts memorandum mellom USA og Iran. Det trådte i kraft i juni og skulle stanse militære operasjoner, håndtere de konkurrerende blokadene av Hormuzstredet og åpne et 60-dagers forhandlingsløp. 171920

Ordningen var viktig fordi den erstattet umiddelbar opptrapping med en ramme for samtaler. Men den skjøv de vanskeligste stridsspørsmålene foran seg i stedet for å løse dem. Det gjaldt blant annet:

• omfanget av og kontrollen med begrensninger på Irans atomprogram;
• sanksjonslettelser og de økonomiske vilkårene i en eventuell avtale;
• Irans ballistiske missilprogram;
• den framtidige statusen til Hormuzstredet; og
• Israels rolle i og forpliktelser under en avtale mellom USA og Iran.

The Guardian rapporterte at rammeverket ikke inneholdt begrensninger på Irans ballistiske missiler. 6 En vurdering fra Arms Control Association beskrev på samme måte memorandumet som en ikke-nukleær avtale som ikke i seg selv stengte Irans mulige veier mot atomvåpen, selv om den kunne ha åpnet for verifiserbare forhandlinger. 11

Reuters advarte da memorandumet ble kunngjort, om at det ville bli langt vanskeligere å gjøre den foreløpige forståelsen om til en permanent avtale. 17 Det viste seg da memorandumet utløp 17. august, mens samtalene hadde mistet framdrift. 18

Hvorfor Israel mener en avtale ikke er nok

Israels holdning er blitt en av de største hindringene for en varig løsning. Energiminister Eli Cohen sa at Israel vil angripe Iran på nytt dersom Teheran bygger opp atom- eller ballistiske missilprogrammer igjen – selv om Iran inngår en avtale med USA. 57

Dette viser et grunnleggende skille mellom USAs diplomatiske linje og Israels sikkerhetsdoktrine. En avtale mellom USA og Iran kan begrense atomaktivitet eller åpne skipsrutene på nytt. Israel har likevel signalisert at landet vil beholde en selvstendig mulighet til å angripe dersom myndighetene mener Irans kapasitet er på vei tilbake.

Dette er særlig viktig fordi juniavtalen ikke begrenset Irans ballistiske missilprogram, noe The Guardian påpekte. 6 Selv en vellykket avtale må derfor svare på mer enn hva Iran lover. Den må også avklare om Israel anser avtalen som tilstrekkelig, og om troverdig kontroll kan hindre uenighet i å bli brukt som påskudd for nye angrep.

Washington kombinerer press med tilbakeholdenhet

USAs offentlige linje har kombinert trusler om nye militære angrep med betinget tilbakeholdenhet. I august sa president Donald Trump at USA ville avstå fra et nytt angrep dersom en rask avtale kunne begrense Irans atomambisjoner og gjenåpne Hormuzstredet. 1

Strategien setter økonomisk press og tvangsdiplomati foran en umiddelbar ny offensiv, men fjerner ikke trusselen om militærmakt. Teheran har på sin side framstilt forhandlingene og landets fortsatte militære kapasitet som tegn på at Iran ikke ble beseiret. Disse motstridende tolkningene gjør det vanskelig å bygge tillit eller bli enige om hva det vil si å etterleve en avtale.

Den mest sannsynlige veien videre

På kort sikt peker utviklingen ikke mot en omfattende fredsavtale, men mot en ustabil og pressdrevet pause. De første angrepene svekket Irans kommandostruktur og militære infrastruktur. Samtidig viste gjengjeldelsen at konflikten kunne spre seg over landegrenser og true skipsfart og energiforsyning.

Juniavtalen viste at regional mekling kunne skape et midlertidig rammeverk. At avtalen senere utløp, viste samtidig hvor lite partene er enige om de underliggende spørsmålene.

En varig løsning vil kreve mer enn en våpenhvile. Den må inneholde verifiserbare begrensninger på atomprogrammet, en fungerende ordning for sanksjonslettelser, klarhet om ballistiske missiler, pålitelig adgang gjennom Hormuzstredet og en mekanisme som hindrer at ensidige israelske angrep starter krigen på nytt. Inntil disse spørsmålene er besvart, kan diplomati redusere faren for opptrapping – men ikke fjerne den.