Den nye store observatøren er endelig på vei. NASAs Nancy Grace Roman Space Telescope ble skutt opp fra Launch Complex 39A ved Kennedy Space Center i Florida med en SpaceX Falcon Heavy 30. august 2026 klokken 7.26 lokal tid, eller 13.26 norsk tid. Teleskopet ble frigjort fra rakettens øvre trinn klokken 7.57 lokal tid – 31 minutter etter oppskytingen.
2
11
18
Roman skal nå mot det andre Lagrange-punktet mellom solen og jorden, kalt L2. Det ligger rundt 1,5 millioner kilometer fra jorden, altså omtrent én million miles. L2 er et område der gravitasjonsforholdene gjør det mulig for romobservatorier å følge jorden rundt solen. James Webb-teleskopet befinner seg i samme overordnede del av solsystemet, men de to teleskopene skal ikke ligge på nøyaktig samme sted.
1
11
23
Et teleskop som skal se bredt
Roman er ikke ment å erstatte Hubble eller James Webb. Det skal gjøre noe annet.
Webb er særlig godt egnet til å undersøke utvalgte galakser, stjerner og planetsystemer i svært detaljert infrarødt lys. Roman skal i stedet fotografere store deler av himmelen igjen og igjen. Det brede synsfeltet gjør det mulig å oppdage mønstre, bevegelser og plutselige endringer som kan gå tapt når man bare studerer enkeltobjekter.
8
18
21
Oppdraget til 4,3 milliarder dollar skal blant annet kartlegge milliarder av galakser og store stjernepopulasjoner. Målingene kan gi astronomene bedre oversikt over hvordan universet har utvidet seg, og over kreftene som har påvirket utviklingen.
18
Jakten på mørk energi og mørk materie
En av Roman-teleskopets viktigste oppgaver blir å undersøke mørk energi – navnet forskerne bruker på det ukjente fenomenet som ser ut til å drive universets akselererende ekspansjon.
Ved å studere supernovaer, fordelingen av galakser og hvordan lyset fra fjerne objekter bøyes av tyngdekraften, kan astronomene teste om mørk energi er konstant eller endrer seg over tid.
Roman skal også bidra til å kartlegge mørk materie. Den sender ikke ut eller reflekterer lys på vanlig måte, men gravitasjonen dens påvirker formen og plasseringen til synlige galakser. Når Roman måler slike forvrengninger i enorme datamengder, kan forskerne lage bedre kart over den usynlige materien som former universet.
Tusenvis av nye planeter
Eksoplaneter – planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen – blir et annet sentralt mål.
Roman skal blant annet bruke transittmetoden. Da leter forskerne etter den lille svekkelsen i en stjernes lys når en planet passerer foran den. Teleskopet skal også bruke gravitasjonsmikrolinsing. Denne metoden bygger på at en stjerne i forgrunnen, og eventuelt en planet rundt den, bøyer lyset fra en fjernere stjerne.
Mikrolinsing er spesielt nyttig for å finne fjerne planeter med lav masse – også verdener som ikke lenger er bundet til en stjerne. Oppdragets beregnede utbytte omfatter tusenvis av planetdeteksjoner og mer enn 100 000 mulige transitterende eksoplaneter. Dette er prognoser, ikke funn som allerede er gjort.
8
15
Samspill med Webb, Euclid og Rubin
Roman vil få større vitenskapelig verdi når dataene kombineres med observasjoner fra andre teleskoper.
James Webb kan følge opp utvalgte galakser, stjerner og planetsystemer med detaljerte infrarøde observasjoner. ESAs Euclid kartlegger det såkalte mørke universet over store områder, mens Vera C. Rubin-observatoriet i Chile skal levere brede optiske observasjoner av objekter som endrer seg, og av universets storskalastruktur.
Sammen kan observatoriene koble store statistiske kart med grundige undersøkelser av enkeltobjekter. Det kan gjøre det lettere å skille mellom ulike forklaringer på universets akselererende ekspansjon, spore mørk materie gjennom gravitasjonseffekter og finne interessante eksoplaneter for videre studier.
Oppskytingen var bare begynnelsen
At Roman er skilt fra raketten, markerer en viktig milepæl – men ikke slutten på reisen. Teleskopet skal foreta ferden til L2, folde ut og kontrollere systemene sine og gjennomføre en innkjøringsfase før de ordinære vitenskapelige observasjonene kan starte. NASA har beskrevet ferden til L2 som en reise på rundt én million miles, mens Association of Universities for Research in Astronomy har omtalt den innledende banen som en tur på omtrent 30 dager.
1
11
26
Oppskytingen kom også uvanlig tidlig i forhold til den tidligere planen. NASA kunngjorde i juni 2026 oppskyting 30. august, åtte måneder tidligere enn det tidligere målet.
5
17 En separat rapport viste til en tidligere beredskapsdato i mai 2027. Forskjellen handler imidlertid om ulike planleggings- og beredskapsbegreper, og bør ikke tolkes som om datoene var identiske lanseringsløfter.
19
Hvem var Nancy Grace Roman?
Teleskopet er oppkalt etter Nancy Grace Roman, NASAs første sjefastronom og en tidlig og viktig forkjemper for astronomi fra verdensrommet. Arbeidet hennes bidro til å bygge det vitenskapelige og organisatoriske grunnlaget for store romobservatorier, blant annet innsatsen som senere ledet til Hubble.
Navnet hedrer dermed en person som var med på å gjøre denne typen romteleskoper mulig. Roman-teleskopet skal nå bruke dette grunnlaget til å kartlegge galakser, stjerner, kortvarige kosmiske hendelser og planetsystemer i en skala som kan gi forskerne et bredere bilde av hvordan universet ble til, utviklet seg og fortsatt forandrer seg.