Dette skjedde i Qabatiya

Det israelske forsvaret, IDF, beskrev hendelsen som del av en brigadeoperasjon der sikkerhetsstyrker avhørte personer de omtalte som mistenkte. Ifølge IDF ble fangene merket som en del av avhørsprosessen. Forsvaret har ikke forklart i detalj hvorfor det var nødvendig å skrive tall direkte på huden.

Israelske styrker skal ha gjennomsøkt boliger og pågrepet innbyggere flere steder i byen på den nordlige Vestbredden. The Jerusalem Post skrev at IDF opplyste at to personer som ble omtalt som terrorister, var pågrepet, og at soldatene hadde gjennomsøkt mer enn 100 hus. Andre medier viste til lokale opplysninger om at flere titalls mennesker ble pågrepet, også kvinner. Det nøyaktige antallet er ikke fastslått av kildene.

IDF: «Lærdom er trukket»

IDF bekreftet at styrkene hadde merket personer som ble avhørt. Forklaringen var administrativ: Personene ble omtalt som mistenkte, og tallene skulle brukes til identifikasjon under avhørene. Samtidig beskrev militæret handlingen som alvorlig, ikke som en akseptabel fast praksis.

Forsvaret sa at kommandantene hadde understreket alvoret overfor soldatene, og at «lærdom er trukket». Kildene oppgir ikke at noen bestemt straff, etterforskning eller ansvarlig offiser er offentliggjort etter hendelsen i Qabatiya.

Uttalelsen vakte ekstra oppmerksomhet fordi IDF hadde omtalt lignende praksis bare noen måneder tidligere. I april sa forsvaret at soldater hadde utvist dårlig dømmekraft da de skrev tall på hendene til palestinske kvinner under kontrollert innreise i Jenin-flyktningleiren.

Kritikk: «Dehumaniserende» praksis

Den arabiske opposisjonspolitikeren Ahmad Tibi fordømte bildene og sa at de ga assosiasjoner til «mørke tider». Menneskerettighetsforkjempere beskrev på sin side synlig nummermerking av mennesker under militær kontroll som nedverdigende og dehumaniserende. Dette er kritikk av praksisen, ikke IDFs egen forklaring på hvorfor den ble brukt.

Det var særlig plasseringen av tallene som utløste reaksjoner. Når tall skrives på panne og armer, gjør merkingen mer enn å skille personer fra hverandre: Den reduserer synlig mennesker til etiketter mens de holdes tilbake og avhøres. Kildene dokumenterer selve praksisen og kritikken mot den, men fastslår ikke soldatenes nøyaktige hensikt utover IDFs forklaring om identifikasjon under avhør.

Likheter med april-hendelsen

April-hendelsen gjaldt palestinere som fikk tillatelse til å gå inn i Jenin-flyktningleiren for å se til hjemmene sine og hente eiendeler, under strenge militære restriksjoner. Middle East Eye skrev at flere titalls kvinner fikk tall skrevet på hendene. Andre rapporter opplyste at rundt 120 kvinner hadde fått adgang til leiren.

Situasjonen i Qabatiya var annerledes: Der skjedde merkingen under en razzia og avhørsoperasjon, ikke under en organisert retur til en avsperret leir. Likevel var grunnpraksisen den samme – tall ble skrevet på palestinske siviles kropper. Derfor reiste den nye hendelsen spørsmål om hvor effektiv IDFs tidligere forsikring om at praksisen var upassende og skulle stanses, egentlig hadde vært.

En bredere utvikling på Vestbredden

Hendelsen fant sted samtidig som det ble rapportert om en økning i jødisk nasjonalistisk motivert kriminalitet og angrep fra israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden. Tall fra det israelske sikkerhetsapparatet, gjengitt av kringkasteren Kan, viste 660 slike hendelser i første halvår av 2026. Én sammenligning satte tallet opp mot 440 hendelser i første halvår av 2025, mens andre omtaler brukte 405 som sammenligningsgrunnlag og beskrev økningen som 63 prosent.

Forskjellen gjenspeiler hvordan tallene ble presentert og sammenlignet. Kategorien er dessuten en israelsk sikkerhetsklassifisering, ikke én ensartet type lovbrudd. De registrerte hendelsene kan blant annet omfatte sammenstøt, vandalisme, ildspåsettelse, veisperringer og angrep på eiendom. Tallene tyder dermed på en rapportert økning i nasjonalistiske eller bosetterrelaterte hendelser, men de forklarer ikke i seg selv hvorfor fangene i Qabatiya ble merket, og beviser heller ikke at hendelsene var del av én samordnet politikk.

Hva kildene viser – og ikke viser

Materialet støtter fire klare konklusjoner:

• Israelske styrker merket palestinske fanger med tall under operasjonen i Qabatiya.
• IDF erkjente handlingen og sa at kommandantene hadde understreket alvoret overfor soldatene.
• Praksisen hadde en nær forløper i april, da militæret også kritiserte bruk av tall på palestinernes hender.
• Hendelsen fant sted i en periode med en rapportert økning i bosetterrelaterte eller nasjonalistiske lovbrudd på Vestbredden.

Materialet dokumenterer ikke noen direkte forbindelse mellom nummermerkingen og planer om å overføre enkelte sivile håndhevingsoppgaver på Vestbredden fra militæret til politiet. Det bekrefter heller ikke uavhengig det palestinske helsedepartementets rapporterte tall på over 1 100 palestinske dødsfall på Vestbredden siden oktober 2023. Slike bredere politiske og juridiske påstander må derfor vurderes separat fra de dokumenterte opplysningene om razziaen i Qabatiya.

Dette skjedde i Qabatiya

Det israelske forsvaret, IDF, beskrev hendelsen som del av en brigadeoperasjon der sikkerhetsstyrker avhørte personer de omtalte som mistenkte. Ifølge IDF ble fangene merket som en del av avhørsprosessen. Forsvaret har ikke forklart i detalj hvorfor det var nødvendig å skrive tall direkte på huden.

Israelske styrker skal ha gjennomsøkt boliger og pågrepet innbyggere flere steder i byen på den nordlige Vestbredden. The Jerusalem Post skrev at IDF opplyste at to personer som ble omtalt som terrorister, var pågrepet, og at soldatene hadde gjennomsøkt mer enn 100 hus. Andre medier viste til lokale opplysninger om at flere titalls mennesker ble pågrepet, også kvinner. Det nøyaktige antallet er ikke fastslått av kildene.

IDF: «Lærdom er trukket»

IDF bekreftet at styrkene hadde merket personer som ble avhørt. Forklaringen var administrativ: Personene ble omtalt som mistenkte, og tallene skulle brukes til identifikasjon under avhørene. Samtidig beskrev militæret handlingen som alvorlig, ikke som en akseptabel fast praksis.

Forsvaret sa at kommandantene hadde understreket alvoret overfor soldatene, og at «lærdom er trukket». Kildene oppgir ikke at noen bestemt straff, etterforskning eller ansvarlig offiser er offentliggjort etter hendelsen i Qabatiya.

Uttalelsen vakte ekstra oppmerksomhet fordi IDF hadde omtalt lignende praksis bare noen måneder tidligere. I april sa forsvaret at soldater hadde utvist dårlig dømmekraft da de skrev tall på hendene til palestinske kvinner under kontrollert innreise i Jenin-flyktningleiren.

Kritikk: «Dehumaniserende» praksis

Den arabiske opposisjonspolitikeren Ahmad Tibi fordømte bildene og sa at de ga assosiasjoner til «mørke tider». Menneskerettighetsforkjempere beskrev på sin side synlig nummermerking av mennesker under militær kontroll som nedverdigende og dehumaniserende. Dette er kritikk av praksisen, ikke IDFs egen forklaring på hvorfor den ble brukt.

Det var særlig plasseringen av tallene som utløste reaksjoner. Når tall skrives på panne og armer, gjør merkingen mer enn å skille personer fra hverandre: Den reduserer synlig mennesker til etiketter mens de holdes tilbake og avhøres. Kildene dokumenterer selve praksisen og kritikken mot den, men fastslår ikke soldatenes nøyaktige hensikt utover IDFs forklaring om identifikasjon under avhør.

Likheter med april-hendelsen

April-hendelsen gjaldt palestinere som fikk tillatelse til å gå inn i Jenin-flyktningleiren for å se til hjemmene sine og hente eiendeler, under strenge militære restriksjoner. Middle East Eye skrev at flere titalls kvinner fikk tall skrevet på hendene. Andre rapporter opplyste at rundt 120 kvinner hadde fått adgang til leiren.

Situasjonen i Qabatiya var annerledes: Der skjedde merkingen under en razzia og avhørsoperasjon, ikke under en organisert retur til en avsperret leir. Likevel var grunnpraksisen den samme – tall ble skrevet på palestinske siviles kropper. Derfor reiste den nye hendelsen spørsmål om hvor effektiv IDFs tidligere forsikring om at praksisen var upassende og skulle stanses, egentlig hadde vært.

En bredere utvikling på Vestbredden

Hendelsen fant sted samtidig som det ble rapportert om en økning i jødisk nasjonalistisk motivert kriminalitet og angrep fra israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden. Tall fra det israelske sikkerhetsapparatet, gjengitt av kringkasteren Kan, viste 660 slike hendelser i første halvår av 2026. Én sammenligning satte tallet opp mot 440 hendelser i første halvår av 2025, mens andre omtaler brukte 405 som sammenligningsgrunnlag og beskrev økningen som 63 prosent.

Forskjellen gjenspeiler hvordan tallene ble presentert og sammenlignet. Kategorien er dessuten en israelsk sikkerhetsklassifisering, ikke én ensartet type lovbrudd. De registrerte hendelsene kan blant annet omfatte sammenstøt, vandalisme, ildspåsettelse, veisperringer og angrep på eiendom. Tallene tyder dermed på en rapportert økning i nasjonalistiske eller bosetterrelaterte hendelser, men de forklarer ikke i seg selv hvorfor fangene i Qabatiya ble merket, og beviser heller ikke at hendelsene var del av én samordnet politikk.

Hva kildene viser – og ikke viser

Materialet støtter fire klare konklusjoner:

• Israelske styrker merket palestinske fanger med tall under operasjonen i Qabatiya.
• IDF erkjente handlingen og sa at kommandantene hadde understreket alvoret overfor soldatene.
• Praksisen hadde en nær forløper i april, da militæret også kritiserte bruk av tall på palestinernes hender.
• Hendelsen fant sted i en periode med en rapportert økning i bosetterrelaterte eller nasjonalistiske lovbrudd på Vestbredden.

Materialet dokumenterer ikke noen direkte forbindelse mellom nummermerkingen og planer om å overføre enkelte sivile håndhevingsoppgaver på Vestbredden fra militæret til politiet. Det bekrefter heller ikke uavhengig det palestinske helsedepartementets rapporterte tall på over 1 100 palestinske dødsfall på Vestbredden siden oktober 2023. Slike bredere politiske og juridiske påstander må derfor vurderes separat fra de dokumenterte opplysningene om razziaen i Qabatiya.