Israelsk politi opplyste at de skjøt Ibrahim al-Hendi, en 33 år gammel innbygger i Øst-Jerusalem, nær Damaskusporten rundt klokken 03.45 4. september. Politiet hevdet at han forsøkte å knivstikke tjenestepersoner fra grensepolitiet. Palestinsk rapportering identifiserte ham som al-Hendi fra Beit Hanina og omtalte den påståtte knivstikkingen som politiets påstand. Han ble erklært død på stedet.
23
25
Etter skytingen styrket israelske styrker sin tilstedeværelse rundt Damaskusporten og i Gamlebyen. Palestinske kilder meldte om en militær avsperring og skjerpede bevegelsesrestriksjoner som gjorde det vanskelig for palestinere å komme til morgenbønnene. Den tilgjengelige rapporteringen fastslår ikke uavhengig hva som skjedde i forbindelse med den påståtte knivstikkingen.
22
25
30
Situasjonen i Qusra
Andre meldinger fra Vestbredden beskrev tre palestinske familier i Qusra, nær Nablus, som fortsatt beleiret av bosettere som hadde omringet hjemmene deres siden 9. august. Tidligere rapportering sa at vann og strøm var blitt kuttet, og at beboerne hadde strevd med å forlate området på en trygg måte eller skaffe forsyninger.
2
44
- september ble situasjonen omtalt som den 28. dagen. Ifølge rapportene hadde den israelske hæren erklært området som en stengt militærsone og hindret familiene i å gå inn eller ut. Om lag 100 fredsaktivister kom med mat og medisiner, men ble stanset før de nådde husene, ifølge Peace Now og samtidige nyhetsmeldinger.
36
43
Det er et viktig forbehold om beleiringens status: FN rapporterte 17. august at humanitære team hadde nådd familiene og levert vann, mat, medisiner og andre varer etter flere dager med isolasjon. Det tyder på at adgangsforholdene endret seg på enkelte tidspunkter, selv om rapporter 4. september fortsatt beskrev restriksjoner rundt hjemmene.
41
Hvorfor adgangsrestriksjonene fikk betydning
Avsperringen ved Damaskusporten og ordren om stengt militærsone i Qusra gjaldt ulike steder og situasjoner. Begge handlet likevel om den praktiske virkningen av sikkerhetsutplasseringer: begrenset palestinsk bevegelsesfrihet. I Jerusalem var den rapporterte konsekvensen for mennesker på vei til morgenbønn; i Qusra gjaldt det beboernes mulighet til å dra og støttespilleres mulighet til å levere nødhjelp.
30
36
Israelske militær- og politimyndigheter begrunnet tiltakene med sikkerhet. I Qusra hadde IDF tidligere sagt at området var en stengt militærsone. Under et tidligere forsøk på å levere hjelp avviste militæret også beboernes påstand om at aktivister var blitt hindret i å overbringe forsyninger direkte.
33
En bredere opptrapping – med ulike tall
Meldingene fra Qusra kom i en periode med bredere rapporter om bosettervold og israelske militæroperasjoner på Vestbredden, blant annet raid og pågripelser i Nablus og Jenin.
21
36
Tallene som er oppgitt i rapporteringen varierer betydelig, avhengig av hvem som teller, datoen for opptellingen og definisjonene som brukes. Palestinske myndigheter ble i midten av august sitert på 1 476 bosetterangrep i 2026.
53 FN opplyste at det per 10. august hadde dokumentert mer enn 1 430 hendelser det året, og at rundt 3 800 palestinere var blitt fordrevet i 2026 som følge av bosettervold, rivninger og utkastelser.
55 Senere tall fra en palestinsk kommisjon oppga 4 113 angrep i årets første sju måneder.
49
Tallene kan ikke behandles som direkte sammenlignbare, fordi kildene representerer ulike institusjoner, tidsavgrensninger og tilsynelatende definisjoner. Det de samlet støtter, er at flere aktører rapporterte et høyt nivå av vold og fordrivelse på Vestbredden i 2026.
49
55
Huckabees uvanlig direkte fordømmelse
USAs ambassadør til Israel, Mike Huckabee, kalte beleiringen i Qusra en «horrific act of terror» og sa at de ansvarlige var «Israeli terrorists». Ambassaden hans opplyste at den hadde bedt israelske styrker og politi om å fjerne dem.
1
4
Uttalelsene vakte oppmerksomhet fordi Huckabee offentlig er blitt forbundet med støtte til israelske bosetninger. De løste ikke adgangsrestriksjonene eller fastslo ansvar for alle påstandene knyttet til Qusra, men innebar en uvanlig skarp amerikansk diplomatisk reaksjon på beleiringen.
3
4