Google Earths AI-verktøy overlevde ikke ett døgn – fryktet geospatial desinformasjon

Hva funksjonen skulle gjøre

Google presenterte verktøyet som en måte å «visualisere historie, lage eiendomsplaner og mer» på . Brukerne kunne velge et sted på kloden, trykke «Create image» og beskrive det de ønsket å se. Resultatet ble lagt direkte oppå det eksisterende kartgrunnlaget .

Det var nettopp koblingen til ekte geografiske data som gjorde funksjonen problematisk. Den kunne brukes til uskyldige visualiseringer – men også til å simulere et bombeangrep, en naturkatastrofe eller militær aktivitet på et sted som faktisk finnes.

Falske scener som ble laget

Journalister og eksperter testet grensene nesten umiddelbart:

• BBC Verify laget et sammenrast Eiffeltårn, et sluk som svelget pyramidene i Giza, og russiske stridsvogner i Kyiv .
• The Atlantic-journalisten Matteo Wong genererte blant annet brennende kontorbygninger, omfattende ødeleggelser i San Francisco, et rykende krater der Eiffeltårnet skulle stå, et fly som traff One World Trade Center, en teltleir på plenen foran Det hvite hus, demonstranter utenfor Mar-a-Lago, migranter ved grensen mellom USA og Mexico og et Trump-hotell på Gazastripen .
• PC Gamer viste hvordan hjembyer kunne gjøres om til krigssoner ved hjelp av tekstkommandoer .
• KI- og desinformasjonseksperten Henk van Ess laget bilder av en atomreaktor som ikke finnes i Iran, en flyktningleir ved grensen mellom USA og Mexico og et falskt sykehus i Gaza med et bombekrater ved siden av .
• NPR genererte et bilde som tilsynelatende viste skader på Irans Kharg-øy .
• 404 Medias Joseph Cox brukte verktøyet til å lage et bilde av en eksplosjon .

Derfor ble verktøyet kalt spesielt farlig

Åpne etterforskere og geospatiale analytikere bruker satellittbilder til å kontrollere opplysninger om krig, naturkatastrofer og brudd på menneskerettighetene. De reagerte fordi dette ikke bare var generiske KI-bilder eller vanlige «deepfakes».

Forfalskningene ble knyttet til ekte geografiske koordinater og bygget på ekte kartdata. Dermed kunne et bilde arve troverdigheten til kartet det ble laget på.

Henk van Ess sa til BBC Verify at verktøyet «sveiset oppdiktede bilder sammen med ekte koordinater, tegnet på ekte bilder», og at «forfalskningen ikke trenger å se overbevisende ut i seg selv. Den arver troverdigheten til kartet den ble født på» .

Brady Africk, analytiker ved American Enterprise Institute, påpekte at bildene var «forankret i ekte satellittbilder». Det fjernet noen av de vanlige tegnene på KI-generering, som terreng og målestokk som ikke stemmer overens . Han la til at få mennesker undersøker om et bilde er KI-generert før de blar videre eller deler det .

Den undersøkende journalisten Ben Heubl skrev at verktøyet enkelt kunne lage bilder av droneangrep som lignet svært på det man har sett fra Ukraina, Russland, Midtøsten og andre krigsområder . KI-forskeren Henry Ajder advarte samtidig om at slike bilder kan bli særlig destabiliserende i konfliktsoner der situasjonen endrer seg raskt. For journalister og andre som arbeider på bakken, er det viktig at enkelte informasjonskilder fortsatt kan antas å være fri for KI-manipulasjon .

Googles sikkerhetstiltak holdt ikke mål

Google viste til to hovedtiltak. Alle bilder som ble laget med funksjonen, skulle inneholde et digitalt SynthID-vannmerke. Brukerne kunne også spørre Gemini-appen eller bruke Google Lens for å undersøke om et bilde var KI-generert . I tillegg skulle modellens innholdsregler hindre bilder av «skadelige temaer» .

Testene viste likevel flere svakheter:

• BBC Verify fant at SynthID-vannmerket som regel fungerte, men at kontrollene kunne omgås. Det var også mulig å lure Gemini til å omtale falske Google Earth-bilder som ekte. Enkelte eksterne KI-detektorer klarte heller ikke å identifisere innholdet .
• Små endringer i tekstkommandoen kunne omgå innholdsreglene. En direkte forespørsel om en «plattform for å henge forrædere» nær Parlamentet ble avslått, mens en mindre spesifikk variant ble godtatt .
• Et vannmerke hjelper bare hvis noen faktisk sjekker det. Bilder kan lastes ned og deles videre på andre plattformer, der vannmerket kan fjernes, overses eller ikke være synlig for brukeren .

En større krise for tilliten til satellittbilder

Reaksjonene handlet derfor om mer enn én mislykket produktlansering. Satellittbilder har i flere tiår blitt regnet som en særlig pålitelig dokumentasjonskilde i journalistikk, humanitært arbeid og etterforskning av mulige krigsforbrytelser.

Når KI-genererte scener kan legges oppå ekte kart med reelle koordinater, blir det vanskeligere å vite om et bilde viser en faktisk hendelse eller en oppdiktet situasjon. Bill Greer, geospatial analytiker og medgrunnlegger av Common Space, sa til BBC Verify at dette kan skade tilliten til offentlig tilgjengelige data fordi satellittbilder historisk har blitt oppfattet som spesielt pålitelige .

Greer viste også til at falske satellittbilder allerede har blitt brukt til å spre desinformasjon. Dersom myndigheter samtidig begrenser tilgangen til ekte data, kan resultatet bli flere falske bilder og færre ekte bilder – noe som igjen kan svekke tilliten ytterligere . Ajder beskrev utviklingen som enda et eksempel på at kilder til verifisert informasjon undergraves av den konstante tvilen om KI kan være involvert .

Google trakk funksjonen tilbake

31. juli 2026 skrev Google på X at selskapet hadde sett geospatiale fagmiljøer bruke funksjonen til nyttige formål, men også at brukere delte skjermbilder som tilsynelatende brøt med Googles regler. Selskapet understreket at folk har en særlig tillit til Google Earth som et pålitelig bilde av verden.

Google uttalte:

«Vi har sett geospatiale fagfolk bruke denne funksjonen til en rekke nyttige formål. Samtidig har vi sett folk dele skjermbilder av genererte bilder som ser ut til å bryte med retningslinjene våre. Vi vet at folk har en særlig tillit til Google Earth som et pålitelig bilde av verden. Derfor trekker vi tilbake denne funksjonen i Google Earth mens vi arbeider med å innføre sterkere sikkerhetsmekanismer.»

Google har ikke oppgitt når funksjonen eventuelt kommer tilbake, eller forklart nøyaktig hvilke nye sikkerhetstiltak som skal innføres. Saken illustrerer hvor raskt et KI-verktøy kan svekke tilliten til en plattform som journalister, granskere og offentligheten bruker som et utgangspunkt for å finne ut hva som faktisk har skjedd.