Google presenterte verktøyet som en måte å «visualisere historie, lage eiendomsplaner og mer» på . Brukerne kunne velge et sted på kloden, trykke «Create image» og beskrive det de ønsket å se. Resultatet ble lagt direkte oppå det eksisterende kartgrunnlaget .
Det var nettopp koblingen til ekte geografiske data som gjorde funksjonen problematisk. Den kunne brukes til uskyldige visualiseringer – men også til å simulere et bombeangrep, en naturkatastrofe eller militær aktivitet på et sted som faktisk finnes.
Journalister og eksperter testet grensene nesten umiddelbart:
Åpne etterforskere og geospatiale analytikere bruker satellittbilder til å kontrollere opplysninger om krig, naturkatastrofer og brudd på menneskerettighetene. De reagerte fordi dette ikke bare var generiske KI-bilder eller vanlige «deepfakes».
Forfalskningene ble knyttet til ekte geografiske koordinater og bygget på ekte kartdata. Dermed kunne et bilde arve troverdigheten til kartet det ble laget på.
Henk van Ess sa til BBC Verify at verktøyet «sveiset oppdiktede bilder sammen med ekte koordinater, tegnet på ekte bilder», og at «forfalskningen ikke trenger å se overbevisende ut i seg selv. Den arver troverdigheten til kartet den ble født på» .
Brady Africk, analytiker ved American Enterprise Institute, påpekte at bildene var «forankret i ekte satellittbilder». Det fjernet noen av de vanlige tegnene på KI-generering, som terreng og målestokk som ikke stemmer overens . Han la til at få mennesker undersøker om et bilde er KI-generert før de blar videre eller deler det .
Den undersøkende journalisten Ben Heubl skrev at verktøyet enkelt kunne lage bilder av droneangrep som lignet svært på det man har sett fra Ukraina, Russland, Midtøsten og andre krigsområder . KI-forskeren Henry Ajder advarte samtidig om at slike bilder kan bli særlig destabiliserende i konfliktsoner der situasjonen endrer seg raskt. For journalister og andre som arbeider på bakken, er det viktig at enkelte informasjonskilder fortsatt kan antas å være fri for KI-manipulasjon .
Google viste til to hovedtiltak. Alle bilder som ble laget med funksjonen, skulle inneholde et digitalt SynthID-vannmerke. Brukerne kunne også spørre Gemini-appen eller bruke Google Lens for å undersøke om et bilde var KI-generert . I tillegg skulle modellens innholdsregler hindre bilder av «skadelige temaer» .
Testene viste likevel flere svakheter:
Reaksjonene handlet derfor om mer enn én mislykket produktlansering. Satellittbilder har i flere tiår blitt regnet som en særlig pålitelig dokumentasjonskilde i journalistikk, humanitært arbeid og etterforskning av mulige krigsforbrytelser.
Når KI-genererte scener kan legges oppå ekte kart med reelle koordinater, blir det vanskeligere å vite om et bilde viser en faktisk hendelse eller en oppdiktet situasjon. Bill Greer, geospatial analytiker og medgrunnlegger av Common Space, sa til BBC Verify at dette kan skade tilliten til offentlig tilgjengelige data fordi satellittbilder historisk har blitt oppfattet som spesielt pålitelige .
Greer viste også til at falske satellittbilder allerede har blitt brukt til å spre desinformasjon. Dersom myndigheter samtidig begrenser tilgangen til ekte data, kan resultatet bli flere falske bilder og færre ekte bilder – noe som igjen kan svekke tilliten ytterligere . Ajder beskrev utviklingen som enda et eksempel på at kilder til verifisert informasjon undergraves av den konstante tvilen om KI kan være involvert .
Google uttalte:
«Vi har sett geospatiale fagfolk bruke denne funksjonen til en rekke nyttige formål. Samtidig har vi sett folk dele skjermbilder av genererte bilder som ser ut til å bryte med retningslinjene våre. Vi vet at folk har en særlig tillit til Google Earth som et pålitelig bilde av verden. Derfor trekker vi tilbake denne funksjonen i Google Earth mens vi arbeider med å innføre sterkere sikkerhetsmekanismer.»
Google har ikke oppgitt når funksjonen eventuelt kommer tilbake, eller forklart nøyaktig hvilke nye sikkerhetstiltak som skal innføres. Saken illustrerer hvor raskt et KI-verktøy kan svekke tilliten til en plattform som journalister, granskere og offentligheten bruker som et utgangspunkt for å finne ut hva som faktisk har skjedd.