Minnesota kan fortsette å håndheve sin nye lov mot KI-genererte falske nakenbilder mens Elon Musks xAI utfordrer den i føderal domstol. Dette er ikke en endelig avgjørelse om lovens grunnlovsmessighet: Dommer Donovan W. Frank avslo xAIs begjæring om en foreløpig forføyning, slik at loven blir stående under den videre rettsbehandlingen.
2
11
Hva loven forbyr
Minnesota House File 1606 (HF 1606) trådte i kraft 1. august 2026. Den retter seg mot leverandører som lar brukere benytte omfattede KI-verktøy til å lage bestemte seksuelle bilder eller bilder av intime kroppsdeler av identifiserbare personer, blant annet gjennom verktøy som xAIs Grok Imagine.
1
9
11
Loven blir ofte omtalt som et forbud mot KI-basert «nudifisering»: å bruke kunstig intelligens til å endre eller lage et realistisk bilde eller en video slik at en identifiserbar person framstår med en intim kroppsdel som ikke fantes i originalmaterialet. I omtalen av søksmålet beskrives tiltaket som den første delstatsloven av denne typen i USA.
2
4
Minnesotas justisminister kan be retten om forbud og kreve sivile bøter på opptil 500 000 dollar per overtredelse.
5
9
xAIs ytringsfrihetsargument
xAI saksøkte Minnesotas justisminister Keith Ellison i slutten av juli. Selskapet hevder at HF 1606 er en grunnlovsstridig, innholdsbasert begrensning av ytringsfrihet og verktøy for visuell uttrykksform. Ifølge xAI avhenger ansvaret av hva det redigerte bildet viser, og loven kan dermed ramme mer enn ikke-samtykkebaserte seksuelle bilder – også uttrykk som er vernet av USAs første grunnlovstillegg.
26
27
Selskapet ba først om hastetiltak før loven trådte i kraft, og deretter om en foreløpig forføyning som ville ha stanset håndhevingen mens grunnlovssaken pågår. xAI sa også at loven ville påvirke brukere av Grok og Grok Imagine i Minnesota.
32
36
Minnesota avviser denne framstillingen. Ellison har argumentert for at loven er snevert utformet for å motvirke ikke-samtykkebaserte KI-genererte seksualiserte bilder, og at funksjonen som utfordres, er en produktfunksjon som kan reguleres – ikke ytringer med det vernet xAI hevder.
1
6
Hvorfor dommeren sa nei til en midlertidig stans
- september avslo dommer Frank xAIs begjæring. Kjennelsen avgjorde ikke om HF 1606 bryter med det første grunnlovstillegget. Retten konkluderte i stedet med at xAI ikke hadde vist den umiddelbare og uopprettelige skaden som kreves for det ekstraordinære rettsmiddelet en foreløpig forføyning er.
11
22
Tidspunktet fikk betydning. Retten hadde allerede 31. juli avslått xAIs krav om en midlertidig hasteordre, og viste til at selskapet ventet til kort tid før lovens ikrafttredelse med å be om nødhjelp. Saken ble deretter behandlet i et hurtigspor for å vurdere kravet om foreløpig forføyning.
11
14
I den senere avgjørelsen veide retten også skadevirkningene og allmennhetens interesse i Minnesotas favør. Dommer Frank beskrev loven som et demokratisk vedtatt sivilt tiltak mot skadevirkningene av spredningen av fotorealistisk, seksualisert KI-materiale.
5
11
Dette betyr avgjørelsen – og dette betyr den ikke
Den praktiske konsekvensen er enkel: Minnesota kan håndheve HF 1606 mens søksmålet fortsetter. KI-leverandører som omfattes av loven, kan i denne perioden risikere lovens reaksjoner.
5
9
Kjennelsen er likevel ikke en endelig godkjenning av lovens grunnlovsmessighet. Retten tok ikke stilling til xAIs argumenter om ytringsfrihet i selve sakens realitet. xAI har opplyst at selskapet planlegger å anke avslaget, samtidig som hovedsaken fortsatt verserer.
2
3
Hvorfor Grok og «nudifiseringsverktøy» står sentralt
Saken belyser et større politisk og juridisk spørsmål: Kan delstater pålegge leverandører av KI-produkter direkte plikter når verktøyene deres kan lage realistiske, ikke-samtykkebaserte seksuelle bilder av identifiserbare personer?
Minnesota mener lett tilgjengelige funksjoner for «nudifisering» skaper alvorlige skadevirkninger og trenger målrettet regulering. xAI mener på sin side at loven legger en ytringsbasert begrensning på generell kreativ teknologi.
1
2
17
Foreløpig er den prosessuelle seieren Minnesotas. Det mest avgjørende spørsmålet – om denne typen regulering av KI-verktøy kan bestå prøven mot USAs første grunnlovstillegg – er fortsatt uavklart.