En mistenkt drone kom inn i litauisk luftrom 18. oktober. Hendelsen utløste tilfluktsvarsler, en NATO-respons og en midlertidig stans i flytrafikken ved Kaunas lufthavn. Vrakrester skadet senere en bil i Nord-Litauen, men ingen ble meldt skadet. Litauen mistenkte at dronen hadde kommet via Polen, mens Ukraina beklaget og foreslo at russisk elektronisk krigføring kan ha ført den ut av kurs. Den nøyaktige ruten og årsaken var fortsatt uavklart i rapporteringen.
3
4
8
11
Tilfluktsvarsel og NATO-fly
Litauisk radar registrerte en ukjent gjenstand rundt klokken 06.00. Innbyggere i de sentrale og nordlige delene av landet fikk beskjed om å søke ly i omtrent en time. Det ble meldt om rødt varsel i fylkene Šiauliai og Panevėžys.
1
24
30
To italienske Eurofighter-fly under NATO-kommando ble sendt på vingene. Skyer og tåke gjorde at pilotene ikke kunne identifisere gjenstanden visuelt, og flyene forsøkte ikke å skyte den ned.
3
4 Kaunas lufthavn stanset flytrafikken midlertidig og åpnet igjen klokken 07.49 lokal tid.
4
Også nabolandet Latvia sendte ut et varsel som omfattet tre kommuner. Ifølge Latvias allmennkringkaster gjaldt det fra klokken 07.40 til 08.12. Den tilgjengelige rapporteringen fastslår ikke at varselet var gult.
37
Vrakrester skadet en bil
En bilfører på vei fra Biržai mot Pasvalys fortalte at han hørte en eksplosjon før vrakrester traff bilen og bulket en dør. Ingen ble meldt skadet.
5
9 Mulige vrakrester ble funnet nær Juodžioniai i Pasvalys-distriktet, der myndighetene undersøkte området og samlet inn deler.
11
25
At føreren hørte en eksplosjon, fastslår ikke at dronen hadde sprengstoff om bord. Litauiske myndigheter hadde ikke bekreftet hva slags last den eventuelt bar.
6
9
Hvorfor Litauen pekte mot Polen
Forsvarsminister Robertas Kaunas omtalte først en mulig innflyging fra Polen som en foreløpig vurdering og ba Polen delta i en felles gransking.
11 Dagen etter sa presidentens sikkerhetsrådgiver Deividas Matulionis at Litauen hadde «troverdig dokumentasjon» på at dronen krysset grensen fra Polen.
21
Det kom samtidig motstridende opplysninger: Den samme rapporten viste til polske medier, som siterte kilder på at dronen skal ha blitt sendt opp fra litauisk territorium og ikke ha krysset inn i Polen. Granskingen skulle bidra til å fastslå ruten. Rapporteringen gir ikke nok detaljer til at radar- og sporingsopplysningene kan vurderes uavhengig.
21
Ukrainas beklagelse og forklaring
Ukrainas utenriksdepartements talsperson Heorhii Tykhyi beklaget forstyrrelsene, risikoen og bekymringen hendelsen hadde skapt. Han sa også at Ukraina ville dele informasjon for å bidra til å klarlegge hva som skjedde.
8 Tykhyi antydet at russisk elektronisk krigføring kan ha ført droner ut av kurs under en operasjon mot militære mål i Russland. Dette var Ukrainas forklaring, ikke en uavhengig bekreftet årsak til akkurat denne hendelsen.
7
Separat rapportering omtalte et stort ukrainsk droneangrep mot Russland og branner ved oljeanlegg i St. Petersburg-området. Opplysningene fastslår ikke at vrakrestene i Litauen kan knyttes til en bestemt utskyting eller et bestemt mål.
33
Spørsmål om varslingssystemet
En litauisk nyhetsoppsummering meldte at det offentlige varslingssystemet bare nådde innbyggere i Nord-Litauen. Ifølge oppsummeringen mente forsvarsminister Kaunas det var uakseptabelt at resten av landet ikke var blitt varslet.
14 Hendelsen førte også til fornyet bekymring for at Russlands krig mot Ukraina kan få følger inn på NATOs territorium.
6
De viktigste spørsmålene sto fortsatt åpne i den tilgjengelige rapporteringen: Hvilken rute tok dronen, hva førte den ut av kurs, og hadde den sprengstoff om bord?