Derfor mistet Andrei Klepach jobben etter advarselen om Russlands krigsøkonomi

Han spådde ikke en umiddelbar økonomisk kollaps. Advarselen handlet i stedet om en gradvis svekkelse, preget av:

• fallende investeringer;
• svak produktivitetsvekst;
• økende ulikhet; og
• et stadig større teknologisk og økonomisk gap til andre land.

Ifølge rapportene anslo Klepach at Russlands bruttonasjonalprodukt, BNP, bare ville vokse med 1–1,5 prosent i 2027. Det lå ikke langt fra en revidert prognose på 1,4 prosent fra Russlands økonomiske utviklingsdepartement. Prognosene kom imidlertid fra ulike kilder og bør ikke behandles som identiske.

Vestlig støtte holdt Ukraina gående

Klepach mente at Ukrainas økonomi hadde overlevd blant annet takket være omfattende økonomisk støtte fra Vesten. Ifølge hans vurdering tilsvarte den militære og innenlandske støtten nær halvparten av Russlands statsbudsjett, mens den samlede hjelpen var flere ganger større enn Russlands kapitalflukt. Uten denne eksterne støtten ville Ukrainas økonomi ha kollapset, mente han.

Poenget var sentralt i den bredere analysen hans: At Russland har vist motstandskraft, betyr ikke nødvendigvis at landet vinner den større økonomiske og teknologiske konkurransen. Ukraina er sterkt avhengig av utenlandsk finansiering for å holde statsapparatet og økonomien i gang, men Russland påføres samtidig økende kostnader av krigen, sanksjonspresset og angrep mot infrastruktur.

Fryktet en uventet sosial krise

Klepach advarte også om at Russland på sikt kunne bli rammet av en alvorlig sosial krise – og at den kunne oppstå plutselig. Han viste til februarrevolusjonen i 1917 og Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 som historiske eksempler på omveltninger som ble vanskelige å kontrollere etter at de først hadde begynt.

Han spådde ikke nødvendigvis at Russland ville gå i oppløsning. Advarselen var mer avgrenset: Selv om økonomien unngår et fullstendig sammenbrudd, kan oppsamlede tap, økende ulikhet og svakere vekst skape grunnlag for en framtidig krise. Ifølge rapportene var han «nesten sikker» på at en eller annen form for sosial krise til slutt ville oppstå.

Hva vet man om avgangen?

Tidslinjen er forholdsvis klar. Klepach holdt talen i mai. Utdragene fikk bred oppmerksomhet i midten av august, og 16. august mistet han stillingen i VEB.RF. Flere medier har knyttet avgangen direkte til talen.

VEB.RFs rapporterte forklaring var at Klepach hadde kommet med «skarpe personlige vurderinger» av Russlands økonomiske og politiske utvikling som ikke samsvarte med organisasjonens standpunkt.

Det statlige nyhetsbyrået TASS bekreftet at Klepach ikke lenger var sjeføkonom, og meldte at en erstatter skulle utnevnes. Byrået oppga ikke noen politisk forklaring på avgangen.

Var Kreml direkte involvert?

Det er fortsatt ikke bekreftet. The Bell, som viste til kilder med kjennskap til Klepach, skrev at VEB.RF-sjef Igor Sjuvalov handlet etter en «telefon fra oven». Andre medier gjenga opplysningene, men de bygger på anonyme kilder og ikke på en offentlig uttalelse fra Kreml.

Det mest forsiktige bildet er derfor dette: Klepachs uttalelser fra mai ble bredt omtalt som en faktor i avgangen, mens den nøyaktige beslutningskjeden ikke er offentlig dokumentert.

En tung bakgrunn i russisk økonomiforvaltning

Klepach hadde vært VEB.RFs sjeføkonom i 12 år og begynte i organisasjonen i 2014. Før det arbeidet han rundt ti år i Russlands økonomiske utviklingsdepartement, blant annet åtte år som viseminister.

Bakgrunnen gjorde uttalelsene hans spesielt oppsiktsvekkende. Han var ikke en utenforstående kommentator, men en erfaren økonom med lang fartstid i Russlands økonomisk-politiske system. Rapportene plasserte ham i samme brede tjenestemannsgenerasjon som personer som Elvira Nabiullina og Andrej Belousov, selv om det tilgjengelige materialet ikke fastslår nøyaktig hvordan de arbeidet sammen.

At Klepach ble fjernet, fikk dermed betydning utover selve personalsaken: En erfaren statlig økonom hadde offentlig beskrevet Russland som en taper i den langsiktige økonomiske konkurransen rundt krigen. Da ordene først spredte seg, ble vurderingene politisk kostbare.