AI hjalp kirurger med å fjerne hjernesvulst – uten å sette synet i fare

UCL og University College London Hospitals (UCLH) melder at kunstig intelligens for første gang ble brukt som sanntidsstøtte under en pågående operasjon for å fjerne en hjernesvulst. Ved National Hospital for Neurology and Neurosurgery i London hjalp systemet kirurgene med å orientere seg rundt blodårer og nerver nær hypofysen, mens de fjernet en godartet svulst hos 48 år gamle Rhys Hibbert. Det var fortsatt det kirurgiske teamet som hadde det fulle ansvaret for alle beslutninger. 1

Hvem var pasienten?

Hibbert, som er kundeserviceleder og frivillig i lokalmiljøet i Bedfordshire, hadde en godartet hypofysesvulst på 11 millimeter. Den ble oppdaget etter at han kollapset under en gåtur og fikk et anfall i desember 2024. Svulsten påvirket området rundt synsnervene og truet synet hans. Uten behandling kunne den på sikt ha ført til blindhet. 1

Svulsten ble fjernet, og synet ble bevart. De kliniske opplysningene som er tilgjengelige, gir imidlertid ikke en detaljert beskrivelse av den videre rekonvalesensen. Dokumentasjonen støtter derfor resultatet av selve operasjonen, men sier ikke nok om en mer omfattende langtidsbedring. 1

Hvorfor er denne typen operasjon så krevende?

Hypofysen ligger ved bunnen av hodeskallen, tett på halspulsårene og synsnervene. Det gir kirurgene en svært liten feilmargin: Fjerner de for lite vev, kan deler av svulsten bli igjen. Skader de strukturer i nærheten, kan konsekvensene bli alvorlige – blant annet blødning, slag eller synstap. 14

Operasjonen ble utført med endoskopisk teknikk. I stedet for bare å støtte seg på bilder fra før operasjonen analyserte AI-en også videostrømmen fra selve operasjonsfeltet. Dermed fikk teamet et ekstra verktøy for å identifisere viktige strukturer mens inngrepet pågikk. 1

Hva gjorde AI-systemet?

Teknologien var utviklet som beslutningsstøtte, ikke som en selvstendig kirurg. Den analyserte endoskopivideoen i sanntid og kunne bidra til å identifisere eller fremheve:

• viktige blodårer og nerver nær svulsten;
• kirurgiske instrumenter; og
• kontakt mellom instrumenter og vev. 111

I praksis fungerte systemet som et ekstra visuelt blikk. Det kunne varsle om områder med høy risiko og regioner kirurgene burde unngå, mens legene selv vurderte hvordan de skulle gå videre. AI-en opererte ikke på egen hånd, styrte ikke instrumentene og kunne ikke overstyre det medisinske teamet. 1

Dette skillet er avgjørende. Én vellykket operasjon viser at sanntidsstøtte kan brukes under et pågående inngrep. Den viser ikke at AI trygt kan utføre nevrokirurgi alene, eller at teknologien generelt gir bedre resultater for pasienter.

Hvem utviklet og utførte inngrepet?

Operasjonen ble utført av professor Hani Marcus, professor ved UCL Queen Square Institute of Neurology og nevrokirurg ved National Hospital for Neurology and Neurosurgery, sammen med Danyal Khan. Khan er doktorgradsstipendiat ved UCL og nevrokirurg i utdanning ved UCL/UCLH, og ledet arbeidet. 1

Teknologien ble utviklet av et tverrfaglig team ved UCL Hawkes Institute. Dr. Sophia Bano var teknisk ansvarlig. Den bredere forskergruppen Surgical Robot Vision arbeider med sanntidsanalyse av anatomi, kameraer og instrumenter, samt med å kombinere kirurgiske data med bilder tatt før og under operasjonen. 2

Slik ble systemet trent

AI-en ble trent og evaluert ved hjelp av en stor, kommentert samling av tidligere videoer fra endoskopiske hypofyseoperasjoner. Forskerne beskriver samlingen som bestående av hundrevis av videoer. UCLs årsrapport fra 2023 opplyser at systemet hadde analysert mer enn 200 videoer og på ti måneder opparbeidet seg en type erfaring som det ville tatt én kirurg flere år å få. 14

Treningen skulle gjøre modellen i stand til å gjenkjenne ulike trinn i operasjonen, kirurgiske instrumenter og samspillet mellom instrumenter og vev. Den underliggende forskningen omfatter også å oppdage mulige årsaker til komplikasjoner under inngrepet og å identifisere kritisk anatomi i viktige faser av hypofysekirurgi. 11

Hvilket utstyr og hvilken finansiering ble brukt?

Systemet kjørte på NVIDIAs Clara IGX-plattform, som er utviklet for sanntidsbaserte AI-løsninger i medisinsk utstyr. Den kliniske studien ble finansiert av National Institute for Health and Care Research (NIHR) og Google, med ytterligere støtte fra NIHR UCLH Biomedical Research Centre, Royal College of Surgeons, EPSRC og Wellcome. 1

Ambisjonen om «ChatGPT for kirurger»

På lengre sikt ønsker forskerne å utvikle en kirurgisk medpilot i sanntid – et system som kan forstå hva som skjer under en operasjon, gjenkjenne anatomi og kirurgiske handlinger og gi relevant tilbakemelding underveis. UCL-forskere har omtalt denne retningen som «ChatGPT for kirurger». 12

Formuleringen beskriver et langsiktig mål, ikke funksjonene som er dokumentert i denne operasjonen. Kildene støtter at systemet er et avgrenset visuelt beslutningsverktøy for hypofysekirurgi. De viser ikke at det har generelle samtaleegenskaper eller kan planlegge og utføre operasjoner selv.

Hva skjer videre?

Inngrepet var del av en tidlig klinisk studie. Det er en viktig demonstrasjon av at teknologien lar seg bruke i praksis, men én pasient kan ikke vise hvor godt systemet fungerer med andre kirurger, ved andre sykehus, for andre svulstplasseringer eller i andre pasientgrupper. UCL og samarbeidspartnerne planlegger bredere klinisk testing, men de tilgjengelige kildene oppgir ikke størrelse, studiested eller tidsplan for den større studien. 1

Storbritannias minister for helseinnovasjon, James Frith, trakk frem saken som et eksempel på hvordan AI kan muliggjøre nye former for behandling, samtidig som han understreket behovet for gode sikkerhetstiltak. NIHRs Mike Lewis knyttet også arbeidet til den bredere bruken av teknologi og innovasjon i helsevesenet. 1

Det viktigste resultatet er derfor lovende, men begrenset: AI ble brukt som et ekstra sett med øyne under en risikofylt hjerneoperasjon, mens erfarne nevrokirurger beholdt kontrollen. Den neste testen blir om støtten kan gi stabile og dokumenterbare fordeler i mange flere operasjoner – uten at pasientsikkerheten svekkes.