Myndigheter i Ukraina og Russland meldte om hackerangrep mot landenes beredskapsapper natt til 2. november 2026. I Ukraina ble det sendt ut falske varsler om strålingsfare, kjemiske trusler og kamper i gatene. Noen timer senere meldte Russland om falske varsler i sin egen app. Tidspunktet for angrepene er rapportert, men det er ikke fastslått at de var koordinert – eller at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj bekreftet et ukrainsk gjengjeldelsesangrep.
2
8
29
Falske varsler i Ukraina
Ukrainas offentlige luftvarslingsapp begynte å sende falske meldinger like før klokken 23 lokal tid 1. november. Reuters meldte at varslene gjaldt Kyiv og andre områder, og omfattet påstander om strålingsfare, kjemiske trusler og risiko for gatekamper. En av meldingene hevdet at Russland hadde avfyrt et Oresjnik-missil, og at det var erklært atomberedskap.
2
Appen brukes til varsler om luftangrep, og de falske meldingene kunne derfor virke særlig alarmerende. Den ukrainske varslingskanalen opplyste at uvedkommende hadde forstyrret appen, og at tjenesten ble stengt midlertidig. Brukere ble også advart mot å trykke på lenker i mistenkelige varsler. Senere meldte ukrainske myndigheter at appen var i drift igjen.
1
3
Russland meldte om et angrep noen timer senere
Tidlig 2. november opplyste russiske myndigheter at hackere hadde fått tilgang til nødssituasjonsdepartementets app og sendt ut falsk informasjon. Ifølge AP var det uklart om angrepene mot de to landenes apper hang sammen.
29
CBS News, med henvisning til russiske medier, meldte at falske varsler ble sendt til brukere i 33 regioner. Meldingene skal feilaktig ha hevdet at atomstridshoder var avfyrt, og bedt folk hamstre mat og søke tilflukt i kjellere. Dette er opplysninger fra russiske medier, ikke detaljer som er uavhengig bekreftet i den tilgjengelige dekningen.
39
Hvem sto bak?
En russisk Telegram-kanal meldte at hackergruppen Hitcore hadde tatt på seg ansvaret for inntrengningen i den ukrainske appen. AP kunne ikke bekrefte påstanden uavhengig, og gruppens tilknytning og motiver var uklare. En påstand om ansvar viser ikke i seg selv hvem som gjennomførte angrepet, eller hvordan de fikk tilgang.
17
29
Kildene som er lagt til grunn her, bekrefter heller ikke påstandene om at gruppen Atesh bidro til å spre det russiske varselet, eller at den ukrainske parlamentarikeren Oleksandr Merezhko først avsto fra å bekrefte ukrainsk ansvar. De underbygger heller ikke at Zelenskyj bekreftet at Ukraina slo tilbake spesifikt som svar på et angrep mot sivile. Det som er dokumentert, er falske varsler og forstyrrelser i appene – ikke hvem som sto bak.
2
29
Appene og hva som er avklart
Ukraina stengte appen midlertidig og meldte senere at den var tilbake i drift. Da AP publiserte sin reportasje, sa russiske myndigheter at arbeidet med å gjenopprette deres app fortsatt pågikk.
1
3
Den tilgjengelige dekningen fastslår ikke om strålingsmålinger endret seg, om militære forsvarsoperasjoner ble påvirket, eller om andre offentlige varslingssystemer fungerte som normalt. Slike forhold kan ikke utledes av de falske meldingene alene.
Separat våpenhvile rundt Oleshky
Appangrepene fant sted samtidig som en seks dager lang humanitær våpenhvile rundt den russisk-okkuperte byen Oleshky tok slutt. Ukrainas generalstab anklaget russiske styrker for å ha brukt pausen til å styrke stillingene sine. Det er en påstand fra ukrainske myndigheter, ikke en uavhengig bekreftet beskrivelse i den aktuelle kilden.
19 Ukrainske tjenestepersoner sa også at Russland avslo å forlenge våpenhvilen.
23
Hendelsene inntraff omtrent samtidig, men kildene viser ikke at våpenhvilen eller avslutningen på den utløste hackerangrepene eller hadde noen annen forbindelse til dem.