I den sjuende måneden av Iran-krigen var det ikke noe tydelig gjennombrudd for fred. I stedet ble striden om energiruter, regional infrastruktur og politisk innflytelse skjerpet. Iran avviste at landet desperat søkte samtaler, planlagte forhandlinger om Hormuzstredet ble utsatt, og Houthienes framrykning økte risikoen rundt Rødehavet.
2
33
34
Iran avviste utsiktene til en rask avtale
President Donald Trump sa at han ventet at krigen skulle ta slutt etter mellomvalget i USA i november, og hevdet at Iran var under press for å gi etter. Iran hadde derimot sagt at landet ikke ønsket å gjenoppta fredssamtaler – i klar kontrast til Trumps offentlige optimisme.
2
19
Trump luftet også muligheten for at USA kunne bli værende i Iran og «beholde oljen», og sammenlignet dette med USAs varslede ordning med Venezuela.
19
Det hvite hus beskrev Venezuela-avtalen som en ordning som ga USA majoritetskontroll over mer enn 65 milliarder fat i Venezuelas påviste oljereserver. Venezuela oppga at ordningen omfattet 17 felt og anslag for investeringer og skatteinntekter, men det ble også rapportert at hele avtaleteksten ikke var offentliggjort.
17
20
32 Det forelå ingen offentlig kjente vilkår for en tilsvarende oljeordning med Iran.
Hormuz-diplomatiet stanset opp
Hormuzstredet forble konfliktens viktigste maritime presspunkt. Før krigen gikk om lag en femdel av verdens olje- og gassforsyninger gjennom stredet. Militære operasjoner og restriksjoner på skipsfarten førte til kraftige forstyrrelser i trafikken.
4
Oman skulle være vertskap for Iran og arabiske Golfstater i samtaler om mulige ordninger for Hormuz. Møtet ble utsatt uten at en ny dato ble kunngjort. Dermed forsvant den mest umiddelbare diplomatiske arenaen for å diskutere framtiden til sjøveien.
36
33
Iran sa også at landet hadde skutt ned en MQ-1-drone over stredet. Påstanden kom fra Irans revolusjonsgarde og var ikke uavhengig bekreftet i den siterte rapporteringen.
7
Houthienes framgang åpnet en ny front ved Rødehavet
Presset mot energihandelen var ikke lenger begrenset til Hormuz. Iranskallierte Houthi-styrker tok kontroll over den jemenittiske havnebyen Mokha og rykket fram mot strategiske øyer i Rødehavet, ifølge militære kilder Reuters siterte. Framgangen styrket deres posisjon nær Bab el-Mandeb, innløpet sør i Rødehavet og en viktig rute for saudiarabisk eksport.
34
Houthiene sa senere at de hadde skutt missiler og sendt droner mot flybasen Khamis Mushait i Saudi-Arabia. Reuters rapporterte at gruppen oppga flyhangarer, radarsystemer, rullebaner og ammunisjonslagre som mål, som gjengjeldelse for saudiarabiske luftangrep i Jemen.
33
Den strategiske betydningen er enkel: Forstyrrelser både ved Hormuz og Bab el-Mandeb begrenser alternative sjøruter samtidig. Det øker usikkerheten om hvor robuste regionens olje- og raffinerte drivstoffleveranser er.
Energimarkedene tok inn over seg opptrappingen
Oljeprisen steg over 100 dollar fatet etter hvert som konflikten tilspisset seg. Reuters rapporterte, med henvisning til anslag fra Det internasjonale energibyrået (IEA), at regionens eksport av diesel, bensin og flydrivstoff lå nær 60 prosent under nivået før krigen. Raffinerte produkter var dermed særlig utsatt.
35
Gjennomsnittsprisen på diesel i USA steg også over 6 dollar per gallon for første gang, rapporterte Reuters 10. september.
34 Tidligere samme uke endte Brent-olje på 101,21 dollar fatet, den høyeste sluttnoteringen siden 22. mai. Samtidig nådde det amerikanske landsgjennomsnittet for diesel rekordhøye 5,94 dollar per gallon, ifølge AAA-tall omtalt av CNN.
47
Prisene er et markedssignal, ikke bevis på én enkelt årsak. Men rapporteringen knyttet oppgangen gjennomgående til usikkerhet om skipsfart, infrastruktur og muligheten for videre angrep i Persiabukta og ved Rødehavet.
35
33
Hvorfor den sjuende måneden ble viktig
Ved midten av september avhang krigens videre utvikling av mer enn direkte militære sammenstøt mellom USA og Iran. Den avhang også av om Hormuz kunne åpnes igjen, om Houthienes framgang kunne true skipstrafikken ved Rødehavet ytterligere, og om energiinfrastrukturen kunne holdes i drift under angrep.
Trumps spådom om at konflikten ville ende etter mellomvalget, og at bensinprisene deretter skulle falle kraftig, var fortsatt en prognose – ikke en avtale. Den tilgjengelige rapporteringen viste fortsatt militær aktivitet, et utsatt diplomatisk møte og energimarkeder som priset inn en lengre og mer ustabil fase av krigen.
19
33
35