Coldcard-hacket forklart: Slik kunne en firmwarefeil føre til bitcoin-tyveri for over 130 millioner dollar

Coldcard-tyveriene skyldtes ikke et fysisk innbrudd og betyr ikke at Bitcoins kryptografi er knekt. Feilen lå i hvordan enkelte Coldcard-enheter genererte gjenopprettingsfrasen – frøet som kontrollerer midlene i en bitcoin-lommebok. Da angriperne fant mønsteret, kunne de produsere store mengder mulige frø, sammenligne dem med offentlig synlige bitcoin-adresser og flytte midlene uten å røre verken maskinvaren eller sikkerhetskopien.

Kort fortalt

Coldcard er en maskinvarelommebok. Enheten er laget for å holde nøklene som godkjenner transaksjoner adskilt fra internett-tilkoblet programvare. Denne «kalde» oppbevaringen er normalt vanskeligere å angripe på avstand enn en såkalt hot wallet, som kjører på en mobil, i en nettleser eller hos en kryptobørs.

Sikkerheten avhenger imidlertid også av at frøet blir generert med tilstrekkelig tilfeldig informasjon. En firmwareendring fra mars 2021 førte til at berørte Coldcard-enheter brukte en forutsigbar programvareprosess i stedet for den dedikerte tilfeldighetsgeneratoren i maskinvaren. Coinkite har senere beskrevet årsaken som en bygge- og symboloppløsningsfeil – ikke som et bevisst valg om å bruke en svakere reservekilde.

Slik kunne feilen brukes til å stjele bitcoin

En gjenopprettingsfrase er i praksis hovedhemmeligheten i en bitcoin-lommebok. Fra frøet kan lommebokens adresser og private signeringsnøkler gjenskapes. Derfor må frøet være uforutsigbart. Hvis angripere kan begrense antallet mulige frø, kan de lete seg frem til riktig kombinasjon uten å se originalenheten.

For berørte Mk3-lommebøker anslo rapporter basert på Coinkites tekniske analyse at den effektive entropien var rundt 40 bit, mot de tiltenkte 128 bitene. Det reduserte antallet muligheter så kraftig at spesialisert datakraft gjorde systematisk søking praktisk mulig.

Den rapporterte angrepskjeden var:

1. Forskere og angripere identifiserte den forutsigbare måten frøene ble generert på.
2. Programvare produserte store mengder mulige frø basert på den feilaktige prosessen.
3. Kandidatene ble kontrollert mot offentlig synlige bitcoin-adresser.
4. Når et mulig frø samsvarte med en finansiert lommebok, kunne de tilhørende private nøklene brukes til å godkjenne en overføring.

Det forklarer hvordan ofre kunne følge vanlige sikkerhetsråd – aldri dele frøet, holde enheten frakoblet og oppbevare sikkerhetskopien trygt – og likevel miste pengene. Svakheten var til stede allerede da frøet ble laget, ikke i stedet der det senere ble lagret.

Hvor mye ble stjålet?

De rapporterte summene endret seg etter hvert som kampanjen utviklet seg. En tidlig opptelling knyttet 594,48 BTC til rundt 500 lommebøker med én signatur, mens senere rapporter koblet angrepene til over 1 300 BTC og tap på mer enn 130 millioner dollar.

Tallene bør derfor ikke leses som én endelig fasit. Ulike rapporter omfattet forskjellige bølger av tyverier, tidsperioder, lommeboktyper og bitcoinpriser. Galaxy Research beskrev senere tapene som «130 millioner dollar og økende», noe som viser at kartleggingen fortsatt pågikk i midten av august.

Hvem står bak?

Gjerningspersonene er ikke offentlig identifisert. Tilgjengelig rapportering beskrev en aktiv og opportunistisk kampanje med minst et dusin ukjente hackere eller grupper. Det er også mulig at flere aktører utnyttet den samme svakheten etter at den ble kjent.

Det er viktig å skille mellom årsaken til feilen og hvem som utnyttet den. Den tekniske årsaken er knyttet til Coldcards implementering av frøgenereringen, mens identiteten, organiseringen og oppholdsstedet til personene som tømte lommebøkene fortsatt er uavklart. Det foreligger heller ingen dokumentasjon på at selve Bitcoin-nettverket er brutt eller at én bestemt kriminell gruppe står bak alt.

En del av en større krypto-bølge i 2026

Coldcard-hendelsen fant sted i en periode med omfattende sikkerhetstap i kryptobransjen. Tidlig i august viste rapporteringen til over 200 angrep mot kryptoselskaper i 2026, med samlede tap på mer enn 950 millioner dollar.

Sammenligningen må likevel nyanseres. Det brede tallet omfatter angrep mot mange ulike kryptoselskaper og systemer, mens Coldcard-tapene stammet fra en konkret svakhet i genereringen av lommebokfrø. Hendelsen illustrerer likevel en tilbakevendende risiko ved selvforvaring: Sterk kryptografi og frakoblet lagring kan ikke kompensere for feil i laget som genererer eller implementerer nøklene.

Hvorfor Coldcard normalt ble regnet som sikrere enn en hot wallet

Maskinvarelommebøker skal holde sensitivt nøkkelmateriale adskilt fra enheter som er koblet til internett. En hot wallet kjører som regel i programvare som er eksponert for et bredere spekter av nettbaserte trusler. Kald lagring reduserer derfor normalt risikoen for skadevare, fjernkapring av kontoer og utilsiktet eksponering av frøet i daglig bruk.

Sikkerhetsmodellen sviktet ikke fordi angriperne logget seg inn på alle Coldcard-enhetene. Den sviktet fordi enkelte lommebøker var opprettet med frø som ikke var tilfeldige nok. Når et svakt frø først finnes, beskytter en safe maskinvaren – men ikke nødvendigvis den matematiske hemmeligheten som kan gjenskapes fra den offentlige blokkjeden og det kjente genereringsmønsteret.

Forskjellen er avgjørende: Dette var en sårbarhet i produktets implementering, ikke et bevis på at alle offline-lommebøker i seg selv er usikre eller at Bitcoins adresse- og signatursystem er beseiret.

Ofrenes erfaringer

Jonathan Goodman fortalte at omtrent 1,6 millioner canadiske dollar ble tatt fra beholdninger han kontrollerte med Coldcard. Han sa at han aldri hadde delt frøfrasen, og at enhetene var fysisk sikret. Likevel var disse tiltakene ikke nok til å hindre tyveriet.

Historien hans viser den mest urovekkende siden ved hendelsen: God sikkerhet på brukersiden hjelper ikke når selve hemmeligheten ble generert gjennom en prosess med for lite uforutsigbarhet. En godt beskyttet kopi av en svak nøkkel er fortsatt en svak nøkkel.

Dette anbefalte Coinkite

Coinkite offentliggjorde problemet 30. juli 2026 og publiserte både oppdatert firmware og en sikkerhetsmelding. Hovedtiltaket var ikke bare å oppdatere enheten, men å flytte midlene til et helt nytt frø:

1. Installer riktig, oppdatert firmware fra en offisiell Coinkite-kilde.
2. Opprett et helt nytt lommebokfrø på den oppdaterte enheten.
3. Flytt midlene fra den gamle lommeboken til adresser som kontrolleres av det nye frøet.
4. Behandle det gamle frøet som kompromittert, med mindre det omfattes av Coinkites spesifikke unntak.

Coinkite advarte uttrykkelig om at en firmwareoppdatering ikke gjør et frø som allerede ble generert med sårbar firmware, trygt i ettertid. Midlene må flyttes til en lommebok som kontrolleres av et nygenerert frø.

Sikkerhetsmeldingen sa at midler var utsatt dersom frøet var opprettet uten minst 50 uavhengige og private terningkast, og lommeboken ikke var beskyttet av en sterk og unik BIP-39-passfrase. Brukere bør følge den gjeldende offisielle veiledningen for modellspesifikke firmwareversjoner og flytteinstruksjoner. Frøord eller passfrase må aldri oppgis til noen som hevder å tilby kundestøtte.

Lærdommen for brukere av maskinvarelommebøker

Coldcard-saken viser at sikkerheten i en maskinvarelommebok består av flere lag:

• Fysisk adskillelse: Hold enheten og sikkerhetskopien utilgjengelig for uvedkommende.
• Tilfeldighet: Generer frøet med nok uforutsigbar informasjon.
• Firmwareintegritet: Sørg for at enhetens programvare faktisk bruker de sikkerhetskomponentene den skal.
• Gjenopprettingsrutiner: Bytt ut et mulig berørt frø i stedet for å anta at en programvareoppdatering reparerer det.
• Transaksjonssikkerhet: Kontroller mottakeradressen før en overføring godkjennes.

Det viktigste praktiske poenget er enkelt: Hvis et lommebokfrø kan ha blitt generert gjennom en sårbar prosess, er det frøet – ikke bare enheten – som må byttes ut. I denne saken trengte angriperne ifølge rapportene ikke å stjele en Coldcard. De måtte bare gjenskape hemmeligheten enheten hadde generert.