Et cyberangrep 2. november endret kjøleinnstillingene ved tre lagre som drives for Frankrikes nasjonale blodtjeneste, Établissement français du sang (EFS). Kjølerommene inneholdt plasma og blodprøver. Overvåkingssystemer og ansatte grep inn, og EFS opplyste at ingen produkter eller prøver ble ødelagt.
1
4
Det mye omtalte tallet 110 °C viser til en endret målinnstilling – ikke til at plasmaet eller kjølerommene faktisk nådde den temperaturen. Ifølge medieomtale er det ikke fastslått hvor høy temperatur utstyret faktisk kom opp i.
14
Innstillingene ble endret via en leverandør
EFS opplyste at temperatur- og avrimingsgrenser ved tre kjølelager ble satt til «svært høye nivåer». Franske medier meldte at innstillinger som vanligvis lå rundt −30 °C, var endret til en målverdi på 110 °C.
1 Rommene inneholdt blant annet plasma til transfusjoner og blodprøver.
4
24
Angrepet rammet systemer som overvåker og styrer kjøleutstyr levert til EFS. Blodtjenesten sa at den ikke var det direkte målet; hendelsen involverte en leverandør av kjøleutstyr.
4 Det er derfor viktig å skille mellom et angrep på EFS’ egne systemer og tilgang via utstyr og styringssystemer knyttet til en leverandør.
4
13
Varsler og rask innsats hindret skade
EFS opplyste at overvåkings- og alarmsystemer fanget opp de unormale innstillingene. Det ga ansatte mulighet til å gripe inn før blodprodukter eller prøver ble skadet.
1
4 Ifølge medieomtale oppdaget en tekniker på nattevakt at temperaturen var på vei opp, og beredskapspersonell rykket inn.
3
EFS meldte at ingen blodprodukter eller prøver var blitt ødelagt, og at det ikke var påvist helsemessige konsekvenser.
1 Andre rapporter opplyste at hendelsen ikke påvirket sykehusenes forsyninger eller blodtransfusjonene.
3 Kildene gir ikke nok informasjon til å slå fast alle detaljer om den daglige driften, for eksempel om innsamling og distribusjon gikk helt uten avbrudd.
Hva Coolworld har sagt – og hva som fortsatt er uklart
Kjøleutstyrsleverandøren Coolworld bekreftet at selskapet kjente til hendelsen. I en uttalelse gjengitt av Associated Press sa Coolworld at sårbarheten som ble omtalt i mediene, var knyttet til en komponent fra en tredjepartsleverandør og lå utenfor Coolworlds direkte kontroll.
45
EFS oppga at tre steder var berørt, men tilgjengelig omtale fastslår ikke nøyaktig hvor mange kjøleenheter som ble rammet.
1 Kildene gir heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å bekrefte angrepsmetoden, hele det tekniske omfanget eller når alt berørt utstyr var tilbake i drift. Det er derfor nyttig å skille mellom det som er bekreftet om konsekvensene, og spørsmål som fortsatt står åpne om selve innbruddet.
En del av en bredere bølge med kjøleanlegg som mål
Angrepet mot blodlageret skjedde samtidig med en bredere rekke hendelser mot kommersielle kjølesystemer i Europa. EU-kommisjonen og EUs cybersikkerhetsbyrå ENISA opplyste at flere slike systemer og lignende enheter i EU-land hadde vært rammet av cybersikkerhetshendelser siden 11. oktober, inkludert en ny bølge 1.–2. november.
44
Angrep mot kjøleanlegg i supermarkeder under novemberbølgen førte til at enkelte butikker måtte kaste mat etter temperaturøkninger.
12
34 Men kildene fastslår ikke at angrepet mot EFS og angrepene mot supermarkeder ble utført av samme aktør eller inngikk i én koordinert kampanje. Omtale av supermarkedhendelsene sa at det var uklart om de var koordinert eller rettet mot butikkene hver for seg.
36 Hvem som sto bak angrepet mot EFS, er heller ikke fastslått i de siterte kildene.
Hendelsen viser hvordan cyberrisiko kan nå fysiske systemer gjennom utstyr og tjenester fra tredjeparter. Her satte endrede kjøleinnstillinger medisinske lagre i fare, selv om varsler og innsats fra ansatte hindret rapporterte tap av produkter.
4
13