En flom som begynte med en iskollaps
Katastrofen 26. august startet med et omfattende ras av is, stein og gjørme nær grensen mellom Nepal og Tibet. Materialet ser ut til å ha falt ned i eller på tvers av et fjellvassdrag og skapt en rask bølge av vann og steinmasser. Flommen raste gjennom dalfører i Nepal og traff Gyirong fylke og grenseinfrastrukturen på den tibetanske siden. Satellittbilder og foreløpige ekspertvurderinger støtter dette hendelsesforløpet, men den nøyaktige utløsende årsaken blir fortsatt undersøkt.
6
10
22
Dette var derfor ikke en vanlig monsunflom. Da en enorm mengde masse traff et trangt elveløp i Himalaya, ble vannet fortrengt og blandet med store mengder sediment, is og stein. Resultatet ble en svært rask og ødeleggende flodbølge – med liten tid til å varsle eller komme seg unna.
Dødstallene og de savnede
Tallene steg raskt etter hvert som veier ble åpnet, kommunikasjonen delvis kom tilbake og letemannskaper nådde flere områder. En Reuters-melding 28. august omtalte minst 579 døde i Nepal og sju på den tibetanske siden. Nepals katastrofemyndighet meldte samtidig om 1 924 savnede, mens kinesiske statlige medier rapporterte om 558 savnede i Gyirong.
9
42
En senere rapport 29. august oppga høyere tall: minst 669 døde i Nepal og sju i Tibet, rundt 2 426 savnede i Nepal og 554 savnede i Gyirong. Forskjellene gjenspeiler at redningsarbeidet og registreringen fortsatt pågikk, ikke at det forelå et endelig dødstall.
5
Tidlige tall bør derfor leses som øyeblikksbilder fra en pågående katastrofe. Personer som er registrert som savnet, kan senere bli funnet i live, mens dødsfall først kan bekreftes når blokkerte veier, tunneler og ødelagte bosetninger er undersøkt.
Mange utlendinger var blant de savnede
Flommen rammet lokale innbyggere, arbeidere, turister og religiøse pilegrimer på begge sider av grensen. Kinas statlige kringkaster CCTV meldte først at 260 av de 558 savnede i Gyirong var utenlandske statsborgere.
3
15
Senere rapporter sa at kinesiske myndigheter hadde identifisert 261 savnede utlendinger fra 23 land. Blant dem var 104 nepalske, 49 indiske, 33 latviske, 18 amerikanske og 15 britiske statsborgere. Siden tallene endret seg under redningsaksjonen, bør nasjonalitetsoversikten forstås som registrerte tall på bestemte tidspunkter – ikke som en endelig liste.
43
Nepal meldte også om savnede besøkende fra mer enn 30 land. Offentlig rapporterte nasjonaliteter omfattet blant andre indiske, amerikanske, malaysiske, ukrainske, australske, britiske og canadiske statsborgere. Mange av de indiske besøkende var hinduistiske pilegrimer på vei mot Kailash-fjellet i Tibet.
8
14
40
Den internasjonale dimensjonen gjorde identifisering og konsulært arbeid mer krevende. Myndighetene måtte sammenholde savnet-meldinger med turistregistre, arbeidslister, grensepasseringer og opplysninger fra familiene.
Slik kunne iskollapsen utløse en katastrofal flom
Foreløpige undersøkelser tyder på at den nederste delen av en isbre, eller en større masse av is og stein, løsnet i stor høyde og styrtet ned i en dal. Nedslaget skal ha demmet opp elven eller fortrengt vannet med voldsom kraft. Dermed oppsto en flom full av stein, is og gjørme som skjøt nedover elven.
6
10
28
Vannmassene rev med seg is, slam og knust fjell gjennom elvekorridorene og ødela bosetninger og infrastruktur langs ruten. Lhende-vassdraget og dalførene nær grensen ble trukket frem som sentrale i hendelsen, mens satellittbilder viste omfanget av ødeleggelsene etter at flommen hadde passert.
22
36
Mekanismen forklarer også hvorfor katastrofen rammet to land. Raset skjedde i et sammenhengende fjellvassdrag, og en slik flodbølge stanser ikke ved grensen mellom Nepal og Kina.
Hva klimaendringer kan – og ikke kan – forklare
Forskere sier at varmere klima gjør høyfjellsområder mer ustabile. Høyere temperaturer kan øke issmeltingen, svekke is, tine permafrost og løsne fjell. Det kan igjen øke bakgrunnsrisikoen for ras av is og stein og for flommer knyttet til slike hendelser.
26
27
Det betyr likevel ikke at global oppvarming direkte er bevist som årsak til akkurat dette raset. Eksperter som er sitert i de foreløpige rapportene, understreker at det fortsatt er for tidlig å fastslå den nøyaktige utløsende faktoren eller knytte hendelsen entydig til klimaendringer. Den forsiktige konklusjonen er at klimaendringer kan ha bidratt til mer ustabile forhold, mens den umiddelbare årsaken fortsatt analyseres.
28
30
Veier, broer og grenseoverganger ble ødelagt
Flomvann og jordras ødela boliger, bosetninger, broer, veier, kraftinfrastruktur og grenseanlegg. Rapporter viste til rundt 40 kilometer ødelagt vei i Nepal, mens andre meldinger beskrev flere titalls broer som ble revet bort eller ødelagt.
5
7
36
Grenseovergangen ved Gyirong ble nesten fullstendig utslettet. Da kinesiske redningsmannskaper nådde stedet, fant de ifølge Reuters «ingenting annet enn ruiner».
9
Skadene gjorde også selve redningsarbeidet vanskeligere. Ødelagte broer og veier isolerte lokalsamfunn, mens brudd i strøm- og kommunikasjonslinjer gjorde det vanskeligere å vite hvem som var i sikkerhet, og hvor overlevende kunne være fanget. Nepals finansminister anslo at gjenoppbyggingen ville koste rundt 4–5 milliarder dollar.
5
Redningsarbeidet var fortsatt farlig
Den første flodbølgen var ikke den eneste trusselen. Rasmassene skapte eller endret vannansamlinger oppstrøms, og det oppsto bekymring for at en innsjø som var demmet opp av stein og is, kunne gå over breddene eller bryte gjennom barrieren og utløse en ny flom. Nepal og Kina advarte begge om faren for nye oversvømmelser mens området ble overvåket.
7
15
Kina stanset midlertidig deler av innsatsen mens myndighetene vurderte forholdene ved en innsjø som var dannet oppstrøms. Etter at den umiddelbare risikoen ble vurdert som håndterbar, ble redningsarbeidet gjenopptatt og trappet opp.
17
Redningsmannskapene måtte dermed balansere behovet for rask innsats mot faren ved å sende folk inn i ustabile dalfører, oversvømte tunneler og områder som fortsatt kunne rammes av nye jord- eller isras.
Slik svarte Nepal, Kina og India
Nepalske og kinesiske mannskaper brukte helikoptre, bakkesøk, evakueringer, nødforsyninger og koordinering på tvers av grensen. Kinesiske redningsmannskaper nådde den ødelagte Gyirong-overgangen, mens Nepal konsentrerte søkene i berørte elvedaler og etter personer som kunne være fanget i tunneler og ødelagt infrastruktur.
9
21
Nepal sa at landet trengte spesialisert internasjonal hjelp på områder som tunnelredning, DNA-identifisering og gjenoppretting av transportforbindelser. Samtidig vurderte myndighetene at det ikke var nødvendig med flere utenlandske søke- og redningsteam på det tidspunktet.
5
21
Kina sa at landet ville gi Nepal nødhjelp i form av penger, humanitære forsyninger og redningsspesialister, blant annet eksperter på tunnelredning. Kinesiske tjenestemenn koordinerte også med utenlandske ambassader om de savnede statsborgerne.
19
20
India arbeidet med å finne og hjelpe sine borgere, blant dem pilegrimer. Ifølge rapporter fant kinesiske redningsmannskaper 100 savnede indiske besøkende, de fleste av dem pilegrimer. Indiske myndigheter fortsatte den konsulære koordineringen og hjalp personer som satt fast på kinesisk side.
6
41
44
Også andre land og internasjonale organisasjoner tilbød støtte. Storbritannia lovet 5 millioner pund i bistand, EU sa at unionen var klar til å mobilisere ytterligere hjelp, og India sendte nødhjelpsforsyninger.
18
De forente arabiske emirater kunngjorde en humanitær hjelpepakke på 10 millioner dollar. Midlene skulle brukes til nødhjelpsarbeidet gjennom UAE Aid Agency, i samarbeid med lokale myndigheter og internasjonale organisasjoner.
23
Den viktigste lærdommen
Hendelsen 26. august viser hvor raskt et ras av is og stein i stor høyde kan utvikle seg til en humanitær katastrofe som krysser landegrenser. Den umiddelbare kjeden – kollaps, blokkering eller fortrengning av elven, strøm av steinmasser og plutselig flom – er blitt stadig tydeligere. Den nøyaktige utløsende årsaken og det endelige antallet omkomne krever likevel videre undersøkelser.
For de rammede lokalsamfunnene fortsatte krisen lenge etter den første flodbølgen. Ustabile fjellsider, oppdemmede innsjøer, ødelagte transportårer og brutt kommunikasjon forlenget faren. For myndighetene krevde katastrofen samtidig søk og redning, sporing av utenlandske statsborgere, gjenoppbygging av infrastruktur, diplomatisk samarbeid og langsiktig planlegging.