Slik utløste et mulig brefall den dødelige flommen ved Nepal–Kina-grensen

Flommen ved grensen mellom Nepal og Kina 26. august var trolig ikke en vanlig regnflom. Foreløpige satellittanalyser og geologiske vurderinger tydet på at en stor del av en isbre, mulig sammen med berggrunnen under, løsnet på nordsiden av Langtang Lirung og styrtet ned i dalen. Is og stein ble blandet med jord og vann, før massene raste inn i vassdragene i Nepals Rasuwa-område og Kinas Gyirong-fylke. 192028

Tidlige meldinger 26.–27. august anslo minst 160 omkomne og over 1 300 savnede i grenseområdet. Tallene varierte mellom myndigheter og medier. Veier, broer og kommunikasjonslinjer var ødelagt, og mange lokalsamfunn var fortsatt avskåret. Dødstallene var derfor foreløpige – ikke en endelig opptelling. 347

Hva utløste flommen?

Den ledende forklaringen er en kjedereaksjon i høyfjellet:

1. En del av en isbre, og muligvis også berget under, løsnet rundt 5 200 meter over havet.
2. Massene falt omtrent 1 200 meter mot dalbunnen.
3. Sammenstøtet utløste et ras av is og stein som tok med seg jord og annet materiale.
4. Massene traff elvesystemet og skapte en kraftig flodbølge nedstrøms. 202528

Forskere undersøkte fortsatt den nøyaktige utløsende mekanismen. Det ble først spekulert på om et jordskjelv kunne ha satt raset i gang. Senere rapporter viste imidlertid til at US Geological Survey mente at både det seismiske signalet og flommen skyldtes selve brefallet. Det betyr at en brekollaps var den best støttede forklaringen, men at alle detaljer om hvordan isen og berggrunnen brøt sammen, ennå ikke var klarlagt. 718

Hendelsen har også forsterket bekymringen for hvor stabile is- og fjellmassene i høyfjellet er. Forskere som ble sitert i rapporteringen, sa at et varmere klima kan bidra til å destabilisere slike områder. Samtidig var det fortsatt for tidlig å fastslå hvor stor rolle klimaendringene spilte i akkurat denne kollapsen. 1719

Hvor raskt og omfattende var raset?

Flommen og skredmassene beveget seg med svært høy hastighet og etterlot mange lite tid til å reagere. En kinesisk statsgeolog anslo at strømmen av is, stein og jord beveget seg rundt 50 meter i sekundet – omtrent 180 kilometer i timen. Dette var et ekspertanslag fra den tidlige redningsfasen, ikke en uavhengig verifisert måling. 821

Andre foreløpige analyser tydet på at ismassene var betydelige. Én vurdering anslo en isblokk på rundt 0,2 kvadratkilometer som falt omtrent 1,2 kilometer vertikalt. En annen ekspertvurdering anslo at den samlede bre- og bergkollapsen var mellom én og 1,3 kilometer bred. Tallene var tidlige og kunne bli justert etter nye satellittbilder og feltundersøkelser. 2528

Vannstanden i Trishuli-elven skal ha steget med opptil ni meter på en halvtime. Katastrofen var dermed en sammensatt naturhendelse: brekollaps, stein- og isras, sørpeskred, jordmasser og styrtflom i rask rekkefølge. 2527

Døde, savnede og utenlandske reisende

De første meldingene om omkomne sprikte da redningsmannskaper nådde frem til flere områder. Tidlig ble det meldt om minst 157 døde i Nepal og tre i Kinas Gyirong-fylke – minst 160 til sammen. Andre meldinger 27. august viste høyere tall, noe som illustrerte hvor raskt oversikten endret seg. 237

Over 1 300 personer ble meldt savnet i den tidlige dekningen. Senere oppdateringer la det samlede tallet nærmere 1 500. Blant de savnede var lokale innbyggere, arbeidere, fjellvandrere, pilegrimer, ansatte i turistnæringen og personer som reiste gjennom grenseovergangen. 3416

Utenlandske statsborgere utgjorde en betydelig del av de savnede. Nepal meldte først om nesten 400 savnede utenlandske turister, blant dem reisende fra India, USA, Australia, Storbritannia, Canada og Malaysia. Senere rapporter sa at over 500 utlendinger fra 32 land fortsatt ikke var gjort rede for, inkludert rundt 90 amerikanere. Tallene gjaldt personer som ennå ikke var funnet eller bekreftet i sikkerhet – ikke nødvendigvis bekreftede dødsfall. 2361332

Katastrofen utløste også en internasjonal jakt på informasjon. Familier i USA, India, Canada, Australia, Storbritannia og andre land ventet på nytt om savnede fjellvandrere, pilegrimer og andre reisende. Samtidig forsøkte myndighetene å kontrollere navn og samordne lister fra ulike land. 15

Ødeleggelser på begge sider av grensen

Flodbølgen førte med seg jord, kampesteiner, is og bygningsrester gjennom trange daler. Hus og bygninger over flere etasjer ble revet bort eller trukket ut av grunnmurene. Broer brøt sammen, veier forsvant, og kraft- og vannkraftanlegg ble skadet. 1312

Massene traff også Gyirong havn i Tibet, en viktig grenseovergang for handel og turisme mellom Kina og Nepal. Skadene på havnen og transportnettet rundt den stanset eller begrenset ferdselen over grensen. Samtidig ble det vanskeligere for redningsmannskapene å nå frem og få oversikt over hvem som var savnet. 115

I Nepal var Rasuwa og lokalsamfunn nedstrøms i Trishuli-vassdraget blant de hardest rammede. Nepal Røde Kors opplyste at vannmassene kom inn i Bhote Koshi-elven fra Tibet og førte til omfattende ødeleggelser i Rasuwa og Nuwakot. 43

Redningsarbeidet og de store hindringene

Nepal satte inn helikoptre for å søke i daler dekket av skredmasser, hente ut ofre og levere nødhjelp til mennesker som var isolert etter ødeleggelsene. Kina koordinerte redningsarbeidet i Gyirong-fylket og satte inn mannskaper på sin side av grensen. 237

Redningsmannskapene måtte håndtere flere farer samtidig:

• veier og broer var skylt bort;
• krevende fjellterreng bremset søk fra bakken;
• regn og ustabile skråninger økte faren for nye skred;
• kommunikasjonen var brutt;
• skredmasser og flomvann hindret adkomsten til bosetninger og anleggsområder; og
• vann som steg bak blokkeringer av skredmasser, truet både overlevende og redningsmannskaper. 2133132

Disse forholdene forklarte også hvorfor de tidlige tallene for døde og savnede var så ulike. En savnet person kunne befinne seg i et utilgjengelig område, være isolert uten mobildekning eller stå oppført i flere foreløpige reise- og myndighetslister.

Nødhjelp og humanitære behov

Regjeringer og internasjonale organisasjoner begynte å tilby penger, forsyninger og teknisk bistand. Kina koordinerte forsyninger og økonomisk støtte, mens India sendte nær 50 tonn nødhjelpsmateriell, blant annet midlertidige husly, tepper, hygieneutstyr, lamper og medisiner. 37

Behovene handlet om mer enn søk og redning. Røde Kors-vurderinger pekte på behov for akutt husly, mat, trygt drikkevann, sanitærforhold, helsehjelp og gjenåpning av adkomsten til isolerte lokalsamfunn. 3843

Overlevende og mennesker som var drevet på flukt, sto også i fare for å bli utsatt for kulde i høyden, urent vann, sykdom, avbrudd i matforsyningen og mangel på tak over hodet. Varslet om mer regn kunne forverre både flom og jordskred, mens ødelagte veier og broer gjorde det vanskelig å få hjelpen frem. 3843

Hvorfor en ny flom fortsatt var mulig

Den første flommen fjernet ikke faren. Skredmassene blokkerte elveløp og dannet innsjøer bak naturlige demninger i og nær Gyirong-fylket. Kinesiske myndigheter opplyste at rundt tre millioner kubikkmeter vann var samlet bak én blokkering. Nepal advarte samtidig om at en innsjø som var demmet opp av skredmasser i Bhote Koshi-elven, steg og kunne bryte gjennom. 839

Et gjennombrudd kunne ha sendt en ny bølge ned dalene som allerede var ødelagt av den første flommen. Myndighetene måtte derfor balansere redningsarbeidet mot faren for at både overlevende og hjelpemannskaper skulle bli truffet av en ny flom. Mer nedbør kunne øke vannstanden ytterligere. Én rapport sa at innsjøens volum kunne bli mer enn doblet dersom regnet fortsatte. 2239

Den umiddelbare oppgaven var dermed todelt: å lete etter mennesker som var fanget eller savnet etter den første katastrofen, og samtidig overvåke og håndtere ustabile innsjøer og skreddemninger oppstrøms.

Dette vet man fortsatt ikke

Hovedforløpet begynner å bli tydelig: En kollaps i høyfjellet nær Langtang Lirung utløste et ras av is og stein. Massene traff vassdraget, og en rask flodbølge ødela lokalsamfunn på begge sider av Nepal–Kina-grensen. 11820

Den nøyaktige bruddmekanismen, den presise hastigheten og mengden på massene, det endelige dødstallet og antallet savnede krevde fortsatt undersøkelser. De tidlige meldingene kom fra ulike nasjonale systemer mens redningsaksjonen pågikk. Derfor bør tallene leses som øyeblikksbilder – ikke som endelige totaler. 247

Katastrofen viser samtidig hvor raskt en sammensatt fare kan utvikle seg i Himalaya. Når is og fjell kollapser, kan det på kort tid utløse skred, flom, ødelagt transportinfrastruktur og nye trusler fra innsjøer som demmes opp av massene. Bedre overvåking, evakueringsplaner og robuste adkomstveier blir derfor avgjørende også etter at den første flodbølgen har passert. 1727