Det mest oppsiktsvekkende er at angriperne ikke trengte å få tak i selve Coldcard-enhetene. Problemet lå i hvordan enkelte enheter hadde laget lommebøkenes gjenopprettingsfraser.
Coldcard-enheter har en egen maskinvarebasert generator for kryptografisk tilfeldighet, ofte kalt en TRNG. Denne skal sørge for at et nytt lommebokfrø bygger på uforutsigbar entropi – i praksis et tilfeldig utgangspunkt på 256 bit.
En endring i firmwarekoden, knyttet til en commit datert 1. mars 2021, gjorde at den berørte programvaren hoppet over maskinens TRNG og i stedet falt tilbake på en programvarebasert generator .
Denne reservefunksjonen hentet verdier fra blant annet:
Begge deler er langt mer forutsigbare enn ekte maskinvarebasert tilfeldighet . Dermed ble det reelle antallet mulige frø kraftig redusert. En 12- eller 24-ords gjenopprettingsfrase kunne fortsatt se tilfeldig ut for brukeren, men var ikke lenger tilfeldig nok til å være sikker .
Når serienummer og klokkeverdier kunne gjettes eller prøves systematisk uten netttilgang, kunne en angriper gjenskape frøfrasen – og dermed de private nøklene og Bitcoin-adressene – uten å røre den fysiske lommeboken .
Angrepet ser ut til å ha bygget på omfattende, offline «seed enumeration». Det innebærer i grove trekk at angriperne:
Galaxy Research kartla de viktigste transaksjonene på blokkjeden og identifiserte minst tre ulike angripergrupper . Angrepet skjedde i flere bølger, noe som forklarer hvorfor tapstallene varierer mellom kildene.
Den største enkeltstående tømmingen fant sted 30. juli. Da ble 1 196 adresser tømt for 1 082,65 BTC, verdt rundt 70,2 millioner dollar, i løpet av bare 41 minutter . En annen bølge dagen etter skal ha flyttet rundt 594 BTC fra omtrent 500 lommebøker på 25 minutter .
Flere rapporter har også pekt på at kunstig intelligens kan ha bidratt til å oppdage svakheten gjennom automatisert kodegjennomgang. Det er imidlertid ikke endelig fastslått hvor stor rolle AI spilte i selve oppdagelsen . Det som synes klart, er at automatiserte verktøy gjorde det praktisk mulig å gjennomføre enorme mengder beregninger og balansesøk.
Det finnes flere overlappende beskrivelser av hvilke modeller og firmwareversjoner som var berørt. Den tydeligste risikoen gjaldt Coldcard Mk3-enheter der frøet var laget med firmware fra 4.0.1 til 4.1.9, uten ekstra entropi fra terningkast og uten BIP39-passord . Et bredere sikkerhetsvarsel har også omfattet eldre Mk2- og Mk3-enheter og versjoner frem til 5.0.3 .
Kort oppsummert:
Over 5 200 adresser, fordelt på mer enn 4 500 lommebøker i enkelte oppsummeringer, ble tømt eller knyttet til angrepet . Tallene endret seg etter hvert som etterforskere koblet flere transaksjoner til hendelsen.
Coldcard-produsenten Coinkite publiserte et sikkerhetsvarsel 30. juli 2026 og ba brukere med berørte lommebøker handle umiddelbart . Selskapet anbefalte at midlene ble flyttet til en helt ny lommebok laget med korrigert firmware eller ekstra entropi fra terningkast .
Coinkite lanserte også oppdatert firmware, fra versjon 5.0.4 og nyere, for å sikre at enheten igjen bruker den maskinvarebaserte tilfeldighetsgeneratoren . Men en firmwareoppdatering gjør ikke et allerede generert frø trygt. Brukeren må opprette en ny lommebok og flytte pengene til nye adresser .
Selskapet offentliggjorde en tidslinje som sporet problemet tilbake til endringen fra mars 2021, og samarbeidet med blokkjedeanalysefirmaer som Galaxy Research og Block for å følge pengestrømmen .
Mange brukere oppdaget først problemet da saldoen allerede var borte. I sosiale medier kom det 30. juli en rekke meldinger om tomme lommebøker . Samtidig dukket det opp flere nettsteder som tilbød å sjekke om en adresse var berørt. Noen av disse ble omtalt som mulige phishing-forsøk.
Det finnes heller ingen sentral mellommann som kan reversere en Bitcoin-overføring. Når et frø er gjenskapt og midlene er flyttet, har ofrene derfor begrensede muligheter til å få pengene tilbake. Blokkjeden gjør transaksjonene offentlige, men ikke nødvendigvis reversible.
Ledger uttalte at selskapets enheter ikke var berørt av Coldcard-sårbarheten. Ledger viste til at deres enheter bruker en sertifisert TRNG i en sikkerhetsbrikke for å generere 256 bit entropi til gjenopprettingsfraser . Dette er en uttalelse om akkurat denne Coldcard-feilen, ikke en generell garanti mot alle fremtidige sikkerhetsproblemer.
Hendelsen rammet en grunnpilar i kryptomiljøet: ideen om at brukeren kan oppbevare egne nøkler uten å stole på en børs eller annen sentral aktør.
Bitcoin-prisen fikk ingen tydelig, dramatisk knekk som følge av hacket, men hendelsen bidro til et mer negativt sikkerhets- og risikosentiment i en allerede volatil periode . For Coldcard var omdømmeslaget større. Produktet hadde blitt markedsført mot brukere som ønsket svært streng, såkalt «paranoid» egenforvaring .
Angrepet reiser også et ubehagelig spørsmål om luftgap: En enhet kan være koblet fra internett og likevel være sårbar dersom firmware lager dårlige tilfeldige tall. «Air-gapped» betyr derfor ikke at alle sikkerhetsproblemer er eliminert.
Blant tiltakene sikkerhetsmiljøer på nytt har fremhevet, er:
AI-diskusjonen har samtidig fått ny kraft. Hvis automatisert kodeanalyse kan finne feil i åpen maskinvare- og firmwarekode raskere enn produsenter rekker å oppdage dem, kan tilsvarende angrep bli en større utfordring for hele bransjen .
Per 7. august 2026 var hoveddelen av midlene fortsatt på adresser som kunne overvåkes åpent på blokkjeden. De var ikke nødvendigvis juridisk «frosset», men de var i praksis svært vanskelige å bruke uten å etterlate et tydelig spor.
Blockchain-analysefirmaer som Galaxy Research og Block, sammen med myndigheter og kryptobørser, kan følge bevegelsene i sanntid. Det gjør det vanskeligere for angriperne å konvertere store beløp til tradisjonelle penger uten å bli oppdaget.
Men «synlig» betyr ikke «tilbakeført». Så langt er ingen offentlig bekreftet beslagleggelse eller tilbakebetaling til ofrene kjent. De stjålne midlene er derfor fortsatt i angripernes kontroll – bare under et sterkt søkelys.