Israels Syria-operasjoner trappes opp: To pågrepet i Quneitra etter åtte angrep mot Idlib

Dette var ikke første gang byen ble rammet av en slik operasjon. Tidligere meldinger har beskrevet israelske styrker som opprettet midlertidige kontrollposter, gjennomsøkte boliger og pågrep personer i og rundt Jabata al-Khashab.

Åtte angrep mot flybasen i Idlib

18. august meldte syriske statlige medier at Abu al-Duhur-flybasen i Idlib-provinsen var blitt truffet av åtte israelske luftangrep. Rullebanen og lageranlegg skal ha fått materielle skader, men syriske kilder og omtaler basert på Reuters meldte ikke om noen dødsfall.

Flybasen ligger rundt 70 kilometer fra grensen til Tyrkia, noe som gjorde angrepet særlig sensitivt. Ifølge rapportene hadde en tyrkisk delegasjon inspisert flyplassen før angrepene. Det foregikk samtidig diskusjoner om mulig tyrkisk rehabilitering av basen eller en tyrkisk utplassering der.

Israel sa at Syria var nær ved å bryte en avtalt sikkerhetsmessig «status quo» ved å åpne for tyrkisk militær tilstedeværelse ved basen. I en uttalelse gjengitt av Xinhua beskrev statsminister Benjamin Netanyahus kontor en mulig tyrkisk utplassering som en trussel og sa at Israel flere ganger hadde advart Syria mot dette.

Dette er Israels begrunnelse og dokumenterer ikke i seg selv at en tyrkisk utplassering var nært forestående, eller at flybasen utgjorde en konkret operativ trussel. De tilgjengelige kildene fastslår heller ikke det fulle skadeomfanget utover rullebanen, lageranleggene og annen infrastruktur som syriske medier omtaler.

En del av et bredere mønster i Sør-Syria

Raidet i Quneitra ble meldt på bakgrunn av det Syria og ulike overvåkingsorganisasjoner beskriver som nesten daglige israelske inntrengninger og annen militær aktivitet i Sør-Syria siden Bashar al-Assads regjering falt i desember 2024. Meldingene omfatter raid, husransakinger, pågripelser, midlertidige kontrollposter og veisperringer i Quneitra og Daraa.

Syriske kilder og overvåkingsrapporter har også beskrevet israelske styrkers bevegelse inn i den FN-overvåkede buffersonen som ble opprettet gjennom avtalen om adskillelse av styrker fra 1974. Det er videre meldt om nye militære stillinger og baser i Sør-Syria. En rapport fra Syrian Network for Human Rights oppga minst ni israelske militærbaser i området, de fleste i Quneitra.

Andre rapporter omtaler skader på jordbruksarealer og bygging av grøfter, veier og militær infrastruktur for å befeste posisjoner nær Golanhøydene. Kildene varierer i hvordan aktivitetene beskrives og hvor omfattende de er. Den gjennomgående tendensen i rapporteringen er likevel en overgang fra enkeltstående angrep til en mer varig militær tilstedeværelse, med kontrollposter og adkomstpunkter i Sør-Syria.

Det ble også meldt om israelsk beskytning i det vestlige Daraa-området rundt samme periode. Det tilgjengelige materialet fastslår imidlertid ikke et verifisert antall drepte eller skadde, eller et bestemt skadeomfang knyttet til denne beskytningen.

Reaksjoner fra Washington, Ankara, Damaskus og FN

• USA: Tom Barrack, USAs spesialutsending for Syria og Irak, kalte de bekreftede angrepene mot Abu al-Duhur en «unødvendig opptrapping» som ikke bidro til regional stabilitet. Han ba om dialog og «logisk meningsutveksling» fremfor nye militære hendelser.
• Tyrkia: Ankara fordømte angrepene som brudd på Syrias suverenitet og territorielle integritet. Tyrkia ba det internasjonale samfunnet reagere mot det landet beskrev som Israels stadig mer omfattende angrep på Syria.
• Jordan og andre arabiske land: Jordan sluttet seg til Egypt, Qatar, Kuwait og Saudi-Arabia i fordømmelsen av angrepet. Landene advarte om at det kunne føre til ytterligere regional opptrapping.
• Syria: Damaskus beskrev luftangrepene og de fortsatte israelske inntrengningene som brudd på syrisk suverenitet og folkeretten, og knyttet dem til den bredere striden om avtalen fra 1974.
• FN: Stéphane Dujarric, talsperson for FNs generalsekretær, kalte luftangrepene et «svært bekymringsfullt brudd» på Syrias territorielle integritet og luftrom. Han sa at angrepene måtte stanse.
• Israel: Det israelske militæret ville først ikke kommentere angrepene, men Israel bekreftet senere at flybasen var blitt rammet. Den oppgitte begrunnelsen var å hindre en endring i sikkerhetsordningen og en mulig tyrkisk militær forankring i området.

USAs kritikk var bemerkelsesverdig fordi Washington samtidig forsøkte å legge vekt på nedtrapping, uten å støtte alle Damaskus’ bredere krav. Reaksjonene viser at angrepet skjerpet Israels konflikt med Syria og Tyrkia – og i denne konkrete saken også skapte åpen uenighet med USA.

Dette krever Syria av Sikkerhetsrådet

Syria har bedt FNs sikkerhetsråd og det internasjonale samfunnet om å reagere kraftig mot israelske angrep og inntrengninger. Damaskus krever blant annet internasjonalt press for at Israel skal trekke seg ut av områder landet har gått inn i etter desember 2024, inkludert deler av den FN-overvåkede buffersonen, samt fra de okkuperte syriske Golanhøydene.

Syria framstiller kravene som et forsvar for landets suverenitet og avtalen om adskillelse av styrker fra 1974. Israel har på sin side begrunnet den utvidede militære aktiviteten med behovet for å hindre fiendtlige styrker eller destabiliserende militære utplasseringer nær grensen. Kildene dokumenterer begge standpunktene, men viser ikke at partene har kommet fram til en ny, helhetlig avtale.

Hvorfor de siste hendelsene er viktige

Raidet i Jabata al-Khashab og angrepene mot Abu al-Duhur viser to ulike sider av den samme voksende konfrontasjonen. I Quneitra involverte operasjonen ifølge syriske meldinger en stor bakkestyrke, husransakinger og to pågripelser. I Idlib ble en militær installasjon langt fra Israels umiddelbare grense mot Golanhøydene angrepet, og hendelsen ble et direkte konfliktpunkt mellom Israel og Tyrkia.

Samlet peker hendelsene mot en israelsk strategi etter desember 2024 som kombinerer framskutte posisjoner og kontrollposter i Sør-Syria med raid, pågripelser og angrep mot anlegg Israel mener kan utgjøre sikkerhetstrusler. Samtidig blir den regionale dragkampen tydeligere: Syria krever slutt på de israelske inntrengningene, Tyrkia ønsker en rolle i Syrias sikkerhets- og militærinfrastruktur, mens Israel forsøker å hindre at en slik rolle endrer maktbalansen nær landets grenser. USAs offentlige irettesettelse viser at Israels sikkerhetsbegrunnelse ikke har fjernet bekymringen for en videre opptrapping.