Den rapporterte bruken av droner mot personell, kjøretøy og stillinger viser hvordan ubemannede systemer er i ferd med å bli en fast del av krigføringen, snarere enn et våpen som brukes unntaksvis.
Houthiene svarte med en rekke missil- og droneangrep mot Marib, en by kontrollert av regjeringen som også huser mange internt fordrevne. Lokale myndigheter opplyste at fire ballistiske missiler og fire droner traff boligområder og områder nær leirer for fordrevne. Angrepene skal ha ført til skadde og ødeleggelser på boliger, kjøretøy og annen eiendom.
Senere meldte tjenestepersoner om flere rakettoppskytinger, blant annet en femte rakett som såret én person, og en sjette rakett som ble skutt mot Marib i løpet av natten. Andre meldinger beskrev seks ballistiske missiler og fire droner rettet mot boligområder. Sivile bygninger, blant annet et bakeri, skal ha blitt skadet.
Beskrivelsene av angrepene og tapstallene varierer mellom kildene. Likevel peker de i samme retning: Kampene rammer ikke lenger bare militære mål, men også bysamfunn og mennesker som allerede er drevet på flukt.
Opptrappingen har også nådd al-Makha, ofte omtalt som Mocha, ved Rødehavet. Regjeringens militærmedier opplyste at et houthisk angrep drepte fire soldater og tre sivile, såret 15 personer og omfattet droner. Elleve av dronene skal ha blitt skutt ned.
Andre meldinger beskrev nattlige angrep i al-Makha og Marib som drepte flere personer og skadet sivil infrastruktur. Ettersom opplysningene om antall drepte og sårede spriker, bør tallene tolkes med varsomhet.
Den siste kampene kombinerer ballistiske missiler, angrepsdroner, artilleri og bakkeoperasjoner over store avstander. Houthiene har brukt missiler og droner mot militærleirer, våpenlagre og byområder, mens regjeringsstyrkene har meldt om droneangrep mot houthiske stillinger, samlinger og kjøretøy.
Dette skaper særlig to farer. For det første kan angrep gjennomføres langt utenfor den umiddelbare frontlinjen, noe som gjør opptrappingen vanskeligere å stanse. For det andre øker risikoen for sivile dødsfall og skader på kritisk infrastruktur når militære mål ligger tett på boligområder og leirer for fordrevne.
At 11 droner skal ha blitt skutt ned ved al-Makha, viser også hvor viktig luftvern og kapasitet mot droner har blitt i konflikten.
Det viktigste er ikke ett enkelt tapstall, men mønsteret og den geografiske spredningen: Houthiske angrep mot regjeringsstillinger og boligområder, regjeringsstyrkenes svar med droner og artilleri, og nye kamper langs fronter som tidligere har hatt perioder med relativ ro.
De tilgjengelige rapportene slår ikke fast at en fullskala krig over hele landet allerede er tilbake. De viser likevel en alvorlig forverring, der sivile områder og leirer for fordrevne gjentatte ganger blir utsatt for missil- og droneangrep. Jo større denne spiralen blir, desto større er faren for at lokale sammenstøt utvikler seg til en samordnet offensiv og en bredere humanitær krise.
Tapstallene er fortsatt omstridte. Den tydeligste konklusjonen er at konflikten i Yemen går inn i en farligere fase, der ubemannede systemer og langtrekkende våpen øker presset på både militære styrker og sivile.