En kjedereaksjon – ikke et vanlig jordskjelv
Katastrofen ved Langtang Lirung 26. august var trolig ikke et vanlig jordskjelv eller et enkelt utbrudd fra en bredemt innsjø. Foreløpige analyser av satellittbilder, seismiske data og feltobservasjoner peker i stedet mot en rask kjedereaksjon: En stor del av fjellgrunnen og breen kollapset, massene utviklet seg til et is- og steinras, og raset ble til en sørpeflom og en ødeleggende styrtflom lenger nede i dalene. Den nøyaktige utløsende årsaken undersøkes fortsatt. 32627
Hva var det som kollapset?
Satellittbilder som ble analysert etter hendelsen, tyder på at det var mer enn løs is som raste ut. Geomorfologer fant tegn til at fjellgrunnen under breen hadde sviktet. Dermed ble en omfattende ismengde revet med ned langs den bratte nordsiden av Langtang Lirung. Materialet falt flere hundre meter ned i det øvre elvesystemet og tok med seg steinblokker, sedimenter og vann på veien nedover. 32426
Eksperter sitert av Science Media Centre beskriver den første hendelsen som et stort is- og steinras rundt 5 200 meter over havet. En del av breen og den underliggende fjellgrunnen, anslått til mellom 1 og 1,3 kilometer i bredde, løsnet fra Lirung-massivet. Fordi raset utviklet seg så raskt, var det svært liten mulighet for varsling ved selve utløsningspunktet. 27
Da massene traff dalen, ble raset større og våtere. Is, stein og jord blandet seg med vann og beveget seg gjennom sammenhengende elvedaler i Himalaya. Bygninger, broer og annen infrastruktur i Nepal og Tibet ble revet bort. Rasmassene blokkerte også elveløp midlertidig, slik at det oppsto naturlige demninger og nye innsjøer som ble en del av flomforløpet. 625
Hvorfor forklaringen med jordskjelv ble forkastet
De første seismiske målingene ble tolket som tegn på et jordskjelv med styrke 4,4. Senere analyser fra US Geological Survey og andre observatører konkluderte med at signalet stammet fra kollapsen av stein og is, etterfulgt av sørpeflommen. I etterfølgende rapporter ble hendelsen omtalt som et seismisk signal med styrke 5,2 fra brekollapsen. 3152123
Forskjellen er viktig. Seismometre kan registrere en stor massebevegelse, men å oppdage signalet etter at en fjellside har sviktet er ikke det samme som å kunne varsle om kollapsen på forhånd. Den plutselige og sammensatte karakteren gjorde også at systemer som vanligvis følger med på nedbør, vannføring og kjente bredemte innsjøer, ikke nødvendigvis kunne gi et meningsfullt forhåndsvarsel.
Eksperter har likevel påpekt at lengre varslingstid lenger nede i vassdraget kunne ha redusert tapene, selv om selve kollapsen gikk for raskt til å varsles direkte. 27
Hvordan klimaendringer kan ha økt risikoen
Forskerne har ikke fastslått at klimaendringer var den eneste umiddelbare årsaken til hendelsen 26. august. Den mer forsiktige konklusjonen er at oppvarming kan ha svekket fjellsystemet over tid og økt sannsynligheten for at det skulle svikte.
Når breer trekker seg tilbake, kan det endre støtten isen gir bratte fjellsider. Samtidig kan tining av permafrost – frosset jord, stein og organisk materiale – fjerne noe av «limet» som holder oppsprukket fjell sammen. 3843
Hendelsen inngår i et bredere bilde av økende ustabilitet i Himalaya. Forskning tyder på at is- og steinras blir vanligere i enkelte områder etter hvert som bresmelting, nedbrytning av permafrost og kraftig nedbør endrer forholdene i fjellsidene. Utviklingen varierer imidlertid fra sted til sted. 40
Andre observasjoner viser at istapet i Himalaya har tiltatt de siste fire tiårene. Den gjennomsnittlige tapsraten på 2000-tallet og senere var dobbelt så høy som mot slutten av 1900-tallet. 41
Dette viser at risikobildet i regionen er i endring, men gir ikke alene en full forklaring på akkurat denne kollapsen. For å finne den umiddelbare utløseren må forskerne undersøke fjellsiden, værforholdene, breens form og den seismiske registreringen nærmere.
Katastrofen fortsatte nedstrøms
Dødstallene endret seg raskt etter hvert som redningsmannskaper nådde isolerte områder. Reuters meldte 28. august at minst 579 mennesker var døde i Nepal og sju i Tibet, mens 1 924 personer var meldt savnet i Nepal. Tallene var foreløpige, og mange var fortsatt ikke gjort rede for i daler som var vanskelige å nå på grunn av ras og ødelagt infrastruktur. 18
Redningsarbeidet ble komplisert av ødelagte veier, ustabile fjellsider, krevende vær og fare for nye flommer. Helikoptre og nepalske og kinesiske redningsteam lette etter overlevende, samtidig som myndighetene overvåket minst to innsjøer som var blitt dannet da ras blokkerte elveløpene.
Myndighetene advarte om at vann som rant over eller brøt gjennom slike naturlige demninger, kunne utløse nye flommer i allerede hardt rammede daler. Én av innsjøene ble meldt å ha gått over breddene. 18203134
Hva betyr dette for varsling?
Den viktigste lærdommen er at beredskap i Himalaya ikke kan konsentreres om nedbørsmålinger, vannstandsmålere og kartlagte bredemte innsjøer. Overvåkingen må også omfatte ustabile fjell-, is- og permafrostområder ved hjelp av satellittbilder, seismiske data og målinger på bakken.
I tillegg trengs varslingsrutiner som kan fungere på tvers av grensen mellom Nepal og Kina. Kollapsen ved Langtang Lirung viste hvor raskt flere farer kan smelte sammen til én katastrofe – og hvor lite tid som kan være igjen når den første fjellsiden begynner å svikte. 2740