Angrepet vakte også bekymring fordi ukrainske tjenestemenn på forhånd advarte om at Russland kunne bruke det avanserte Oreshnik-mellomdistansemissilet, et våpen som er i stand til ekstremt raske angrep med flere stridshoder.

Hva skjedde under angrepet mot Kyiv 24. mai

Luftalarmene ljomet over Kyiv like etter klokken 01.00 lokal tid, da Russland satte i gang et kombinert luftangrep med både missiler og droner. Eksplosjoner runget over hele byen mens ukrainsk luftvern forsøkte å skyte ned de innkommende våpnene.

Byens myndigheter rapporterte om skader i flere distrikter og sivile sårede. Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko opplyste at minst fem personer var såret, hvorav én var innlagt på sykehus, mens nødetatene rykket ut til branner og rusk på flere steder i hovedstaden.

Det ukrainske luftforsvaret hadde kort tid i forveien advart om at Russland kunne avfyre et Oreshnik ballistisk missil, noe som ga luftalarmene enda større alvor.

Advarslene før angrepet

Angrepet kom etter uvanlig offentlige advarsler fra både ukrainske og amerikanske myndigheter.

President Volodymyr Zelenskyj uttalte at ukrainsk etterretning – inkludert informasjon delt av amerikanske og europeiske partnere – tydet på at Russland kunne forberede et kombinert angrep med Oreshnik-missilet.

Omtrent samtidig sendte den amerikanske ambassaden i Kyiv ut en sikkerhetsadvarsel der den sa at den hadde mottatt informasjon om et «potensielt betydelig luftangrep» som kunne skje i løpet av de neste 24 timene. Ambassaden oppfordret amerikanske borgere i Ukraina til å være klare til å oppsøke tilfluktsrom umiddelbart dersom luftalarmen lød.

Advarslene viste seg å være riktige da det massive natteangrepet rammet hovedstaden noen timer senere.

Hva Oreshnik-missilet er

Oreshnik er et russisk mellomdistansemissil (IRBM) utviklet for langdistanseangrep i svært høy hastighet. Analytikere mener det er beslektet med eller utviklet fra Russlands RS-26 Rubezj-missilsystem.

Sentrale egenskaper ifølge forsvarsanalytikere omfatter:

• Hypersonisk hastighet som overstiger Mach 10, noe som drastisk reduserer reaksjonstiden for luftvernsystemer.
• Flere uavhengig målsettbare stridshoder (MIRV), som gjør at ett enkelt missil kan avfyre flere stridshoder mot forskjellige mål.
• Dobbel kapasitet, det vil si at det kan bære enten konvensjonelle eller atomære stridshoder.

Missilet ble først brukt i strid i november 2024 under et angrep mot den ukrainske byen Dnipro, noe som vakte global oppmerksomhet rundt systemets egenskaper.

Hvorfor analytikere ser Oreshnik som en stor trussel

Militæranalytikere anser Oreshnik som farlig av flere grunner.

For det første gir den ekstreme hastigheten og den ballistiske banen forsvarerne svært liten tid til å oppdage, spore og skyte ned missilet. Hypersoniske flyprofiler komprimerer tidsvinduet luftvernsystemene har til å reagere.

For det andre gjør MIRV-kapasiteten at ett missil kan slippe flere stridshoder i løpet av den siste delen av innflygingen. Dette kompliserer forsvarsarbeidet fordi luftvernsystemene må spore og bekjempe flere mål samtidig.

Til slutt, fordi missilet er atomvåpenkapabelt, medfører selv en konvensjonell avfyring strategiske signalsrisikoer. Bruken kan tolkes som eskalering eller en advarsel rettet ikke bare mot Ukraina, men også mot NATO-land.

Del av en bredere eskalering av luftangrep

Angrepet 24. mai passer inn i et mønster av stadig større russiske luftangrep mot Ukraina.

I ukene før angrepet gjennomførte Russland massive bølger av droner og missiler, inkludert én todagers beskytning som ukrainske tjenestemenn beskrev som det største luftangrepet siden fullskalainvasjonen startet.

Disse angrepene har gjentatte ganger rammet Kyiv og andre større byer, ødelagt boligblokker og sivil infrastruktur og forårsaket tap av menneskeliv.

Mot denne bakgrunnen fremstår angrepet 24. mai som en del av en vedvarende eskalering både i omfang og signalverdi av Russlands langdistansangrep – særlig i lys av advarslene om at mer avanserte våpen som Oreshnik kunne bli tatt i bruk.

Oppsummering

Russlands angrep mot Kyiv 24. mai var et storstilt kombinert drone- og missilangrep som fulgte klare etterretningsadvarsler fra Ukraina og USA. Muligheten for at Russland ville bruke Oreshnik-mellomdistansemissilet økte bekymringen ytterligere, fordi våpenets hastighet, flere stridshoder og atomvåpenkapasitet gjør det til en av de vanskeligste truslene å forsvare seg mot.

Ettersom storstilte luftangrep blir hyppigere i krigen, mener analytikere at slike avanserte missilsystemer kan spille en økende rolle både på slagmarken og som strategiske signaler.

Angrepet vakte også bekymring fordi ukrainske tjenestemenn på forhånd advarte om at Russland kunne bruke det avanserte Oreshnik-mellomdistansemissilet, et våpen som er i stand til ekstremt raske angrep med flere stridshoder.

Hva skjedde under angrepet mot Kyiv 24. mai

Luftalarmene ljomet over Kyiv like etter klokken 01.00 lokal tid, da Russland satte i gang et kombinert luftangrep med både missiler og droner. Eksplosjoner runget over hele byen mens ukrainsk luftvern forsøkte å skyte ned de innkommende våpnene.

Byens myndigheter rapporterte om skader i flere distrikter og sivile sårede. Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko opplyste at minst fem personer var såret, hvorav én var innlagt på sykehus, mens nødetatene rykket ut til branner og rusk på flere steder i hovedstaden.

Det ukrainske luftforsvaret hadde kort tid i forveien advart om at Russland kunne avfyre et Oreshnik ballistisk missil, noe som ga luftalarmene enda større alvor.

Advarslene før angrepet

Angrepet kom etter uvanlig offentlige advarsler fra både ukrainske og amerikanske myndigheter.

President Volodymyr Zelenskyj uttalte at ukrainsk etterretning – inkludert informasjon delt av amerikanske og europeiske partnere – tydet på at Russland kunne forberede et kombinert angrep med Oreshnik-missilet.

Omtrent samtidig sendte den amerikanske ambassaden i Kyiv ut en sikkerhetsadvarsel der den sa at den hadde mottatt informasjon om et «potensielt betydelig luftangrep» som kunne skje i løpet av de neste 24 timene. Ambassaden oppfordret amerikanske borgere i Ukraina til å være klare til å oppsøke tilfluktsrom umiddelbart dersom luftalarmen lød.

Advarslene viste seg å være riktige da det massive natteangrepet rammet hovedstaden noen timer senere.

Hva Oreshnik-missilet er

Oreshnik er et russisk mellomdistansemissil (IRBM) utviklet for langdistanseangrep i svært høy hastighet. Analytikere mener det er beslektet med eller utviklet fra Russlands RS-26 Rubezj-missilsystem.

Sentrale egenskaper ifølge forsvarsanalytikere omfatter:

• Hypersonisk hastighet som overstiger Mach 10, noe som drastisk reduserer reaksjonstiden for luftvernsystemer.
• Flere uavhengig målsettbare stridshoder (MIRV), som gjør at ett enkelt missil kan avfyre flere stridshoder mot forskjellige mål.
• Dobbel kapasitet, det vil si at det kan bære enten konvensjonelle eller atomære stridshoder.

Missilet ble først brukt i strid i november 2024 under et angrep mot den ukrainske byen Dnipro, noe som vakte global oppmerksomhet rundt systemets egenskaper.

Hvorfor analytikere ser Oreshnik som en stor trussel

Militæranalytikere anser Oreshnik som farlig av flere grunner.

For det første gir den ekstreme hastigheten og den ballistiske banen forsvarerne svært liten tid til å oppdage, spore og skyte ned missilet. Hypersoniske flyprofiler komprimerer tidsvinduet luftvernsystemene har til å reagere.

For det andre gjør MIRV-kapasiteten at ett missil kan slippe flere stridshoder i løpet av den siste delen av innflygingen. Dette kompliserer forsvarsarbeidet fordi luftvernsystemene må spore og bekjempe flere mål samtidig.

Til slutt, fordi missilet er atomvåpenkapabelt, medfører selv en konvensjonell avfyring strategiske signalsrisikoer. Bruken kan tolkes som eskalering eller en advarsel rettet ikke bare mot Ukraina, men også mot NATO-land.

Del av en bredere eskalering av luftangrep

Angrepet 24. mai passer inn i et mønster av stadig større russiske luftangrep mot Ukraina.

I ukene før angrepet gjennomførte Russland massive bølger av droner og missiler, inkludert én todagers beskytning som ukrainske tjenestemenn beskrev som det største luftangrepet siden fullskalainvasjonen startet.

Disse angrepene har gjentatte ganger rammet Kyiv og andre større byer, ødelagt boligblokker og sivil infrastruktur og forårsaket tap av menneskeliv.

Mot denne bakgrunnen fremstår angrepet 24. mai som en del av en vedvarende eskalering både i omfang og signalverdi av Russlands langdistansangrep – særlig i lys av advarslene om at mer avanserte våpen som Oreshnik kunne bli tatt i bruk.

Oppsummering

Russlands angrep mot Kyiv 24. mai var et storstilt kombinert drone- og missilangrep som fulgte klare etterretningsadvarsler fra Ukraina og USA. Muligheten for at Russland ville bruke Oreshnik-mellomdistansemissilet økte bekymringen ytterligere, fordi våpenets hastighet, flere stridshoder og atomvåpenkapasitet gjør det til en av de vanskeligste truslene å forsvare seg mot.

Ettersom storstilte luftangrep blir hyppigere i krigen, mener analytikere at slike avanserte missilsystemer kan spille en økende rolle både på slagmarken og som strategiske signaler.