Russland sendte 221 droner mot Ukraina: Konotop rammet hardt, jetdroner truer med ny fase i krigen

Natt til 12. juni 2026 gjennomførte russiske styrker et massivt luftangrep mot Ukraina med 221 angrepsdroner og to Iskander-M ballistiske missiler. Angrepet, som startet sent 11. juni og fortsatte utover morgenen, rammet særlig byen Konotop i Sumy-regionen hardt. Her traff en drone et jernbanedepot, drepte en sivil ansatt og såret fire andre, samtidig som kritiske offentlige tjenester ble slått ut. Angrepet er en del av en tydelig opptrapping fra Moskvas side i den langtrekkende dronekrigen, samtidig som Kyiv svarte med nok en natt med droneangrep mot den russiske hovedstaden.

Konotop uten vann og strøm – jernbaneinfrastruktur truffet

Konotop tok imot det hardeste slaget. Ifølge byens ordfører, Artem Semenikhin, startet dronebølgene rundt klokken 01.00 om natten. Et nytt angrep klokken 07.00 traff byens infrastruktur og skadet gassnettet. Resultatet var at store deler av byen ble stående uten vann, strøm og gass. Også bolighus ble skadet, og en sivil kvinne fikk splintskader i et bein.

Et lokomotivdepot drevet av det statlige jernbaneselskapet (Ukrzaliznytsia) ble rammet av en russisk Shahed-drone. Selskapets leder, Oleksandr Pertsovskyi, bekreftet at en av hans kolleger ble drept og fire skadet. Han forklarte at dronen trolig var rakettdrevet, og at den korte avstanden til grensen gjorde at ikke alle rakk å søke dekning da luftvernalarmen gikk. Bare i løpet av dette døgnet ble totalt fem sivile drept og 69 såret over hele Ukraina som følge av russiske angrep. For norske lesere kan det minne om de massive angrepene på sivil infrastruktur og jernbane man har sett gjennom hele krigen, men med en ny dimensjon: presisjonen og farten til dronene øker faren for at varslingssystemene ikke strekker til.

Luftforsvaret holder stand, men sårbarheten øker

Det ukrainske luftforsvarskommandoen meldte at de skjøt ned 195 av de 221 dronene i dette angrepet – en treffprosent på omtrent 88,2 %. Dette er på linje med hva som har blitt en imponerende trend over tid. I mai 2026 sendte Russland rekordhøye 8 150 Shahed-droner mot Ukraina – det høyeste månedlige tallet i krigen så langt. Av disse ble 7 476 skutt ned, en rate på 91,7 %. Analytikere fra blant andre RUSI og CSIS (amerikanske og britiske sikkerhetspolitiske tenketanker) har vurdert at Ukrainas luftvern har prestert meget godt, med en stabil nedskytningsrate på rundt 90 % for droner.

Problemet er at suksessraten ikke gjelder alle våpentyper. Under et angrep 1.–2. juni var treffprosenten mot saktegående, propell-drevne droner rundt 91,7 %. Mot avanserte ballistiske og hypersoniske missiler falt derimot raten dramatisk til 26,8 %. Dette er et kritisk sårbarhetsmoment – presist og visuelt som om et målvaktparer 90 % av straffene, men slipper inn annenhver topphastighets rakett.

Neste trussel: Russlands jetdrevne droner

Ukrainas øverstkommanderende, Oleksandr Syrskyi, advarte 4. juni om at Russland har som mål å øke andelen jetdrevne angrepsdroner i angrepsflåten til 50 %. Disse turbojet-drevne UAV-ene (ubemannede luftfartøy) er mye raskere og vanskeligere å skyte ned enn de propell-drevne Shahed-modellene som dominerer i dag. En ny generasjon av disse dronene antas å ha en rekkevidde på opptil 1 000 kilometer og en betydelig større stridshode.

Dette teknologiske spranget er et direkte mottrekk til Ukrainas suksess med å nøytralisere billigere droner. Syrskyi har uttalt at de fleste nedskutte Shahed- og Geran-droner nå tas ned av ukrainske interceptor-droner. Bare i mai ble over 3 500 fiendtlige droner skutt ned i tre ulike «lag» av luftforsvaret. Ved å introdusere dyrere og raskere jetdroner prøver Moskva å bryte gjennom dette forsvaret. For Norge, som selv vurderer fremtidens luftvern mot slike trusler, understreker dette hvor raskt teknologisk innovasjon endrer slagmarken.

Øye for øye: Ukrainsk dronekampanje mot Moskva

Mens ukrainske byer ble angrepet, møtte Moskva sin fjerde natt på rad med droneangrep fra Ukraina natt til 12. juni. Moskvas ordfører, Sergej Sobjanin, meldte at minst 15 ukrainske droner ble avskåret på vei mot hovedstaden, uten at det ble meldt om skader. Det russiske forsvarsdepartementet hevdet at luftvernet i løpet av natten ødela hele 330 ukrainske droner over russisk territorium.

Dette markerer en klar opptrapping av Ukrainas evne til å ramme dypt inne i Russland. Allerede i mai rapporterte Sobjanin at minst 329 droner var skutt ned på vei mot Moskva – det nest høyeste månedstallet i krigen. Gjensidigheten er slående: dronekrigen har gjort både Kyiv og Moskva til rutinemessige mål. Det er en ny virkelighet som bringer krigen bokstavelig talt hjem til den russiske hovedstadens innbyggere, samtidig som sivilbefolkningen i Ukraina fortsatt bærer de tyngste byrdene.